Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Brian Cliff Olguin (foto)

brian@lomedia.no

Med 20 millioner arbeidere fra 150 land i ryggen har lederen av samorganisasjonen UNI Global Union (UNI), Christy Hoffman, møtt Oljefondet for å diskutere hvordan fondet jobber med ansvarlige investeringer.

– Vi er opptatt av bedriftenes ansvarlighet, sier Hoffman til HK-Nytt.

En del av arbeidet UNI gjør er å snakke med investorer og påvirke dem til å bruke eiermakta si til å gjøre en forskjell, spesielt gjennom å sette krav om menneske- og arbeiderrettigheter.

Mandag 19. februar møtte Hoffman Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), for å gjøre nettopp dette.

– Vi har klare forventninger om at selskapene vi investerer i respekterer menneskerettighetene, og det inkluderer arbeiderrettigheter, skriver kommunikasjonssjef i NBIM, Line Aaltvedt i en e-post.

Tidligere Palestina-krav

På møtet tok Hoffman opp konflikten mellom Israel og Palestina.

UNI har sia 2014 ment at investorer bør trekke seg ut av selskaper som er aktive i okkuperte områder i Palestina.

Tidligere har UNI Global og ITUC (Den internasjonale faglige samorganisasjonen), med over 200 millioner medlemmer til sammen, krevd at oljefondets retningslinjer endres slik at fondet trekker seg ut av slike selskaper.

– Dette handler ikke bare om israelske selskaper, men for eksempel selskaper i turistindustrien som er aktive i okkuperte områder, sier Hoffman.

Det gjelder ikke bare israelske selskaper. Hoffman peker på Airbnb, Booking.com og Tripadvisor som noen eksempler.

66 selskaper

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har lagd en oversikt over oljefondets investeringer i selskaper som er aktive i okkuperte områder.

Ifølge denne oversikten har Oljefondet investert i 66 selskaper som «støtter opp under og tjener på ulovlige israelske bosetninger på okkuperte palestinske områder og okkupasjonsøkonomien for øvrig».

– Store investeringer er med på å normalisere okkupasjonen. Det oppfordrer folk til å bosette seg der, sier Hoffman.

Ifølge FN bor det mellom 700.000 og 800.000 bosettere på ulovlig okkuperte områder på Vestbredden i Palestina.

– Vi må også legge press på investorene så de presser selskapene de eier til å trekke seg ut av okkuperte områder, sier Hoffman.

Ikke like viktig som før

Etter at krigen på Gaza-stripa blussa opp, er ikke investeringer i selskaper som bidrar til okkupasjonen en like viktig sak, ifølge Hoffman.

– Nå er det viktigere for våre palestinske kollegaer at vi kjemper for å stoppe militær støtte til Israel, sier hun.

Men det ligger ikke på Oljefondets bord, understreker UNI-lederen.

Fondet svarer

– Situasjonen i Midtøsten er en tragedie, skriver Line Aaltvedt i NBIM.

Oljefondet er et indeksnært fond, det vi si at de investerer nesten likt som referanseindeksen Finansdepartementet har bedt fondet følge, forklarer Aaltvedt.

Fondet følger indeksen FTSE Global All Cap. Det gjør at fondet er investert i rundt 9.000 selskaper over hele verden.

– Dette er for å ta del i global verdiskapning og spre risikoen mest mulig.

Det er fondets etikkråd som vurderer om ulike investeringer er i tråd med de etiske retningslinjene for fondet.

De kan anbefale at visse selskaper bør undersøkes nærmere eller utelukkes. Selskaper har tidligere blitt utelukket på grunn av alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner.

– Dette inkluderer blant annet Ashtrom Group Ltd, Electra Ltd og Elco Ltd i september 2021, med bakgrunn i selskapenes aktiviteter tilknytta israelske bosetninger på Vestbredden, opplyser Aaltvedt.

Investeringer i Israel utgjorde 31. desember 2023 0,1 prosent av Oljefondet.

Ifølge Aaltvedt kan ikke fondet selge seg ut av et stort antall selskaper i et land, da det ville vært et for stort avvik fra indeksen de skal følge.

– Å selge seg helt ut av et land vil være en politisk beslutning som må tas av regjeringen eller et samlet storting, skriver kommunikasjonssjefen.

I dag er det kun Syria, Nord-Korea, Russland og Hviterussland som er ekskludert fra fondet.

Aaltvedt understreker også at fondet har dialog med selskaper som har virksomhet og forretningsforbindelser i krigs- og konfliktområder – der det er økt risiko for å medvirke til brudd på menneskerettighetene eller folkeretten.

Solgt ut

– Vi solgte oss ut av israelske statsobligasjoner i 2023 og var helt ute 22. november. Dette var en liten posisjon utenfor vår referanseindeks, og vi valgte å selge oss ut gitt økt usikkerhet i markedet, skriver Aaltvedt.

Verdien på statsobligasjonene var 4,7 milliarder kroner. En statsobligasjon er penger staten låner av investorene.

I praksis betyr salget at 4,7 milliarder kroner er borte fra det israelske statsbudsjettet.

Fjorårets sak

I fjor møtte også Hoffman og UNI Global Oljefondet. Da var arbeiderrettigheter på agendaen.

I 2022 fikk NBIM et eget dokument som stiller flere forventninger om arbeidernes forhold til selskapene Oljefondet investerer i.

I forventningsdokumentet nevner de blant annet at selskaper bør sikre rettferdig lønn for jobben. Selskaper bør forholde seg til ansattes tillitsvalgte og eventuelle fagforeninger, og ha egna kanaler for ansattes ytringer og varsler, ifølge dokumentet.

Hovedagendaen for mandagens møte var å følge opp hvordan Oljefondet faktisk jobber med disse forventningene.

Alt i alt er UNI fornøyd med arbeidet Oljefondet har gjort, men det er alltid rom for forbedringer, understreker Hoffman.

Hoffman etterspør også mer gjennomsiktighet fra fondet og selskapene det er investert i. Det mener generalsekretæren er en viktig del av selskapenes ansvar.

– Vi ønsker at Oljefondet blir enda mer gjennomsiktige om selskapene de jobber med, også i hele næringskjeden. Spesielt selskaper de overvåker og undersøker grundigere på grunn av ulike forhold.

Åpenhet

Hun understreker at å tvinge fram bedre arbeiderrettigheter gjennom for eksempel Oljefondets forvaltning er svært viktig oppgave for fagbevegelsen internasjonalt.

– Oljefondet har en svært stor innflytelse, avslutter Hoffman.

– Åpenhet er viktig for oss. Det bygger tillit og øker effekten av arbeidet vårt, skriver kommunikasjonssjef Aaltvedt i NBIM.

Det siste året har fondet publisert mer om hvordan det jobber og følger opp selskapene det investerer i.

– Vi mottok anerkjennelse for dette gjennom å bli kåra til verdens mest åpne fond i 2023. Vi skal fortsette å jobbe for å leve opp til denne anerkjennelsen, skriver Aaltvedt.