Brian Cliff Olguin

brian@lomedia.no

– Vi er veldig heldige her og har aldri følt at vi blir utnyttet. Dessuten hadde vi flere av godene som finnes i tariffavtalen fra før, starter Ida Herlofsen (32) med å si når vi møter henne i skjønnhetspleie-butikken i Markens gate.

Hun sikter til gode velferdspermisjoner om noe skulle skje på hjemmebane og en trenger fri fra jobben.

– Men forskjellen er at man ikke har krav på de godene om de ikke står i tariffavtalen, legger hun raskt til.

Blivakker-butikken i Kristiansand inngikk tariffavtale med Handel og Kontor (HK) i oktober.

Herlofsen har jobbet som butikkmedarbeider og hudpleier i Blivakker siden januar 2022. Dette er den første fysiske butikken i det som til nå har vært mest kjent som en nettbutikk.

Kjipe erfaringer

Siden Herlofsen utdannet seg som hudpleier i 2016, har hun opplevd både hemmelig overvåking på en arbeidsplass i England og å bli fratatt goder på en norsk arbeidsplass.

– En dag så jeg på lønnsslippen min at tillegget for å være avdelingsleder var borte. De hadde bare bestemt seg for at de ikke skulle ha avdelingsleder lenger. Jeg satt igjen med følelsen av at det var lite jeg kunne gjøre, forteller hun.

Hun sluttet ganske raskt å jobbe der. Men Herlofsen er klar over at hennes opplevelser ikke er unike i velværebransjen.

– Jeg hører stadig om unge arbeids­takere som lar seg forføre av bonusordninger mot at de ikke skal organisere seg. Men det de ikke vet er at bonusen kan forsvinne over natta når den ikke er avtale­festet, sier hun.

Organisering

Herlofsen og kollegene jobbet i Blivakker et par år uten å vite hva en tariffavtale er.

– Jeg hadde lært hjemme at å melde seg inn i et forbund var lurt, men jeg tenkte ikke noe særlig mer over medlemskapet mitt. Så fikk jeg en invitasjon til et bransjetreff i HK, forteller hun.

Det var i mars 2024. På bransjetreffet hørte hun om hvordan tariffavtaler regulerer både lønn og arbeidsvilkår.

Hun fikk spørsmålet om ikke hun og kollegaene i butikken ville ha en avtale. Det ville hun.

Herlofsen begynte å organisere kollegene sine. Hun tok ordet under personalmøter. Bedriften motarbeidet henne aldri, understreker hun.

FORNØYD DUO: Jon André Bjørnstad og Ida Herlofsen i Blivakker-butikken på Markens gate i Kristiansand.

Brian Cliff Olguin

– Da de skjønte at jeg jobbet for en tariffavtale, ringte de fra kontoret og spurte hvorfor jeg ville ha tariffavtale når vi hadde så ok ordninger som vi var enige i var gode, sier hun.

– Hva svarte du da?

– Det handlet om at vi ville ha tryggheten i å ha alt i en avtale. Det respekterte de, sier Herlofsen fornøyd.

Ufarlig

Herlofsen er opptatt av at det ikke skal være skummelt å jobbe for en tariffavtale på arbeidsplassen.

– Det er ikke slik at du går i krig med arbeidsgiveren din bare fordi du ønsker deg tariffavtale, sier hun.

Hun mener at så lenge en har en god tone med arbeidsgiver, går det seg til.

– En trenger ikke å være enig i alt for ha et godt arbeidsforhold, sier hun bestemt.

Selv om lønns- og arbeidsvilkårene i Blivakker-butikken ifølge Herlofsen har vært gode, forteller hun at de mest erfarne medarbeiderne nå har gått opp i lønn.

– De med seks års ansiennitet økte timelønna med 16 kroner. Og de med lavere ansiennitet beholdt lønna som allerede lå over tariffen, forklarer hun.

For de med seks års ansiennitet økte da timelønna fra 237 kroner til 252,89 kroner.

Herlofsen og en kollega med hudpleierutdanning får også fagbrevtillegget på 12,50 kroner i timen. Deres nye lønn er da på nå 265,39 kroner i timen.

– Å være organisert handler om å stå sammen og ikke bare si tusen takk for det vi får, men også kreve litt, sier HK-medlemmet.