Bærepinne, konjakk og godlukt: Samvirkehistorien under ett tak

Fabrikk­eierne og tekstilarbeiderne ved Arne fabrikker utenfor Bergen stiftet samvirkelaget i 1867.

– Selve ideen om å samle seg i kooperativer kom fra Rochdale i England. Det var de fattige veverne som etablerte det første samvirkelaget i 1844, forteller Erik Rød (72).

I Samvirkemuseet kan du lære mer om hvordan nordmenn også lot seg inspirere av ideen om det kooperative fellesskapet.

Det gule huset, som ble flyttet fra Arna til Bærum i 1980, har hele fire etasjer. Museet har siden den gang samlet inn gjenstander fra samvirkelagene i Norge.

Under de årlige kulturminnedagene i Bærum er dørene åpne for publikum, ellers holder museet åpent etter avtale.

Det meste kunne kjøpes i løsvekt.

Før elektronikken tok over, hadde alle samvirkelag et godt utvalg lodd til vektene sine.

I dag bruker museumsbestyreren loddene til å teste ut mattekunnskapene til de unge.

4711: Denne Eau de Colognen var en favoritt hos mange og beskrives av flere som en folkeparfyme.

I 2006 ble rettighetene kjøpt av kosmetikkgiganten Procter and Gamble som solgte den videre til tyske Mäurer & Wirtz.

I dag er godlukta ikke til i salgs hos din lokale Coop.

BÆREPINNEN: En gang i tida brukte man hyssing til å pakke inn varene i små forpakninger.

I 1915 oppfant August Herman Iversen bærepinnen sammen med faren sin.

Den sørget for at hyssingen ikke skar seg inn i kundens hånd.

Produksjonen ble lagt ned i 1971 da butikkene gikk over til bæreposer.

HØYT HENGER DE: Kroker i taket var viktige for utstillingen av varer.

VARME: I det ene hjørnet på bestyr­erens rom fantes både varme og tørkesnor.

MEDISIN: På butikkens bakrom har Erik Rød flere godbiter som man ikke pleide å se i den vanlige butikken.

Under forbudstida kunne man få konjakk på resept.