Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Det kan se ut som varehandelen kommer helt greit ut på Navs statistikk over nye uføre – tallet ligger bare litt over tallet for alle næringer.

Men for arbeiderne over 50 år ser talla annerledes ut.

For ansatte mellom 50 og 60 år er det hele 16 prosent høyere risiko for å bli ufør enn gjennomsnittet, viser HK-Nytts utregninger.

For samme aldersgruppe i industrien er det til sammenligning 18 prosent lavere risiko enn snittet.

Dette mener HK-leder Christopher Beckham understreker hvor nødvendig det er å få på plass en god sliterpensjonsordning.

OBS: Talla for varehandelen fra Nav inkluderer også bilverksteder (reparasjon av motorvogn).

Les også: Jorunn jobbet i butikk i 30 år. Så sa kroppen stopp

Tungt yrke

Et vanlig år blir mer enn to av hundre ansatte i varehandelen mellom 50 og 66 år uføre. Det er godt over snittet for alle arbeidstakere i samme aldersgruppe.

Saken fortsetter under figuren.

Overlege Hans Magne Gravseth ved Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (Noa) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) peker på flere grunner til at flere i varehandelen blir uføre.

– Stående jobbing og mange tunge løft. Det sliter mer på jo eldre man blir, sier han.

Ugunstige arbeidstider kan også føre til uførhet. Mange i varehandelen jobber både helg, tidligere morgener og seine kvelder.

Uførhet øker kraftig med alderen på tvers av alle yrker, ikke bare i varehandelen. Men forskjellen mellom snittet og varehandelen øker faktisk med alderen.

– Folk bytter også yrker og næringer gjennom et yrkesliv, så helsa kan også være knytta til tidligere yrke, legger Gravseth til.

Saken fortsetter under figuren.

Arbeidsgivers ansvar

To viktige faktorer som kan føre til uførhet er krevende arbeid og lite kontroll over egen arbeidshverdag, ifølge STAMI. Kombinasjonen av disse to er spesielt «farlig».

Hele 22 prosent av alle butikkmedarbeidere melder selv at de opplever kombinasjonen av høye krav og lite kontroll på jobben. Det er godt over snittet på 16 prosent.

Å sørge for at de ansatte har mer kontroll over hvordan de løser oppgavene sine, kan være et tiltak for at de skal stå lenger i jobb.

– Man har et ansvar over egen helse, men arbeidsgiver har ansvaret for å sørge for et godt arbeidsmiljø, sier Gravseth.

Noen ansatte trenger for eksempel at det tilrettelegges for lettere arbeidsoppgaver og andre arbeidstider, påpeker overlegen.

SAMMENSATT: Det er flere grunner til at butikkyrket kan slite på helsa, ifølge overlege Hans Magne Gravseth.

Herman Bjørnson Hagen

HK: Må ha sliterordning

– Dette er et sliteryrke. Her står folk på betongen fra de kommer til de drar hjem, understreker forbundsleder i Handel og Kontor (HK) Christopher Beckham.

Han blir ikke overraska av talla som trekkes fram i denne artikkelen, men mener de understreker hvor viktig det er at HK kjemper for butikkansattes rettigheter.

– HKs tillitsvalgte og medlemmer har vært helt tydelige på at man ikke kan øke pensjonsalderen uten å ha på plass en sliterordning. Det må politikerne lytte til, sier Beckham.

Fordi folk lever lenger og lenger, foreslo arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) i november å øke pensjonsalderen i takt med levealderen. Sånn vil regjeringa sikre at pensjonssystemet ikke faller fra hverandre etter hvert som det blir flere og flere eldre. Dette er i tråd med Pensjonsutvalgets forslag fra 2022.

Også LO har kritisert forslaget for å mangle en ordning for å sikre «sliterne». På den andre sia mener mange at det er for vanskelig å definere hvem sliterne er.

– Talla viser også at mange av våre medlemmer ikke står i jobb lenge nok til å oppnå AFP med dagens ordning. Vi må finne ut hvordan vi skal ivareta de uføre, sier Beckham.

Saken fortsetter under figuren.

Må planlegge bedre

HK-lederen mener det er bedriftenes ansvar å sørge for at færre blir uføre i varehandelen. Helst i et godt samarbeid med HK-klubbene og tillitsvalgte.

– Vi må ha en bedre arbeidsplanlegging, slik at belastninga blir fordelt på flere. Man kan heller ikke stå hele dagen på kjølerommet og løfte tungt, sier Beckham.

Hva slags hjelpemidler og tilpasninger som passer for ansatte i varehandelen, mener han også det må ses mer på.

Varehandelen er i stor grad uorganisert. Det vil si at de ansatte ikke har organisert seg i en fagforening og at bedriftene ikke har organisert seg i en arbeidsgiverorganisasjon. I 2018 var kun litt over 20 prosent av arbeidstakerne i varehandelen med i en fagforening, ifølge tankesmia Agenda.

– For å ha et godt samarbeid, må vi også få flere medlemmer og tariffavtaler, sier Beckham.

Les også: Flere blir uføre hvis pensjonsalderen økes, advarer lege

Hvorfor blir folk uføre?

Ifølge Stami kan dette føre til økt risiko for uførhet:

• Arbeidstakere som kan påvirke og kontrollere eget arbeid, har lavere risiko for å bli ufør.

• Med påvirkning på eget arbeid menes kontroll over egen arbeidssituasjon, hvordan man gjør arbeidet og arbeidstider.

• Kombinasjonen av krevende arbeid og lite kontroll over arbeidssituasjonen øker risikoen for uførhet.

• Nedbemanning, organisasjonsendringer, mangel på opplæring og kompetanseutvikling, ensidig repeterte arbeidsoppgaver eller manglende samsvar mellom belønning og innsats, kan øke risiko for uførhet.