Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

– Det sitter i hele kroppen. Rygg, bein, armer. Det eneste som fungerer som det skal er hodet, sier hun til HK-Nytt.

Nå er hun 80 prosent ufør. De siste 20 prosentene jobber hun i klesbutikken Zizzi på Strømmen, der hun også er tillitsvalgt.

På Zizzi jobber Thollefsen to firetimersvakter i uka. Lengre arbeidsdager hadde ikke gått. På slutten av dagen er smertene store.

– Jeg må ofte sette meg ned en stund på bakrommet før jeg klarer å subbe meg sakte ut til bilen. Det er en stor utfordring hver dag, sier hun.

Thollefsen er ikke aleine. Svært mange kvinner sliter med smerter i kroppen. 30 prosent av kvinners legemeldte sjukefravær over 16 dager skyldes ulike muskel- og skjelettdiagnoser, ifølge rapporten til utvalget som nylig har sett på kvinners arbeidshelse.

Det regjeringsoppnevnte utvalget foreslår en brei satsing for å bedre kvinners arbeidshelse.

Utvalget

I 2023 leverte kvinnehelseutvalget sin rapport til regjeringa. Når dette utvalget gikk gjennom kvinners helse generelt, blei det klart at man mangla mye kunnskap om hvordan kvinners helse henger sammen med jobben.

Derfor blei et nytt utvalg satt ned som skulle se konkret på dette. Det skulle både samle kunnskap og komme med forslag for å blant annet få ned sjukefraværet og frafallet fra arbeidslivet blant kvinner. Utvalget leverte sin rapport 1. april.

Utvalget peker på at over 30 prosent av kvinners sjukefravær er knytta til arbeidsmiljøet. Det er også anslått at kvinners langtidssjukefravær koster samfunnet 59 milliarder kroner i året.

Kvinner har høyere sjukefravær enn menn og blir oftere uføre.

Samtidig er flere kvinner i arbeid i Norge enn i mange andre land.

Et av hovedforslaga fra utvalget er å lage en nasjonal arbeidsmiljøstrategi, der kvinners arbeidshelse er et område det satses på. I tillegg kommer 46 andre forslag du kan lese om i rapporten.

Nå skal utvalgets rapport ut på høring slik at alle kan si sin mening om innholdet. Så kommer regjeringa tilbake til Stortinget med nye forslag basert på rapporten og innspilla fra høringa.

Aktuelt: I disse yrkene faller flest ut av arbeidslivet etter sykdom

LO: – Dette må settes ut i livet

Førstesekretær i LO, Julie Lødrup, representerte LO-medlemmene i utvalget.

– En veldig stor andel av sjukefraværet er arbeidsrelatert. Kvinner blir altfor ofte syke av selve arbeidet. Og det er veldig betenkelig at vi ikke jobber godt nok for å gjøre noe med det. Utvalgets forslag må settes ut i livet slik at det virkelig kan gjøre en forskjell for kvinnelige ansatte i landet, sier Lødrup til FriFagbevegelse.

Arbeidsminister Tonje Brenna er positiv til en nasjonal arbeidsmiljøstrategi:

– For å bedre kvinners arbeidshelse må det jobbes med å forebygge og forbedre arbeidsmiljøet, sier statsråden i en pressemelding.

Zizzi-tillitsvalgt Ellen Merete Thollefsen er også glad for at utvalget har satt kvinners arbeidshelse på dagsorden.

– Det er helt utmerket om man intensiverer arbeidet med kvinnehelse på jobben. Vi har helt andre problemer enn menn, sier Thollefsen.

Kontorjobb

Thollefsen begynte å få smerter da hun jobba på kontor. Det starta med smerter i den ene armen, som stadig blei verre.

Hun er sikker på at stress og høye krav, kombinert med mye tid foran datamaskinen, bidro til at hun blei sjuk.

– Når man er ung strekker man kanskje strikken lengre enn man burde. Jeg tenkte jeg kom til å være frisk for alltid, sier Thollefsen.

Etter hvert spredte smertene seg til resten av kroppen. Utmattelsen fulgte etter.

Smertene blei etter hvert så ille at Thollefsen ikke klarte å jobbe lenger. Det blei først arbeidsavklaringspenger (AAP), så en 80 prosent uføretrygd. Så fikk hun seg butikkjobb i Zizzi.

– På noen måter har jeg en tyngre jobb enn jeg hadde da, men det trigger ikke smertene på samme måte, sier hun.

Tillitsvalgtarbeid kan Thollefsen gjøre fra sofakroken. Det er bedre for kroppen hennes. 

Herman Bjørnson Hagen

På betongen

Det er ulike utfordringer for arbeidsmiljøet i butikk enn på kontor.

– Vi går på betonggulv hele dagen og kan kanskje ikke sette oss ned mellom slaga. Vi står mye aleine i butikken og kan ikke alltid gå på do, sier Thollefsen.

Det bekrefter også utvalgets rapport: Kvinner som jobber i butikk rapporterer i større grad om tunge løft, ubekvemme løft og tungt fysisk arbeid sammenligna med gjennomsnittet av kvinner i jobb.

Ifølge utvalget er arbeidsrelaterte nakkesmerter den vanligste plagen blant kvinner i butikkbransjen. Rygg- og beinsmerter er også mer utbredt i butikk enn blant kvinner generelt.

• 32 prosent av kvinner melder om smerter i beina på grunn av butikkjobben. Det er over 13 prosentpoeng høyere enn snittet for alle kvinner.

• 31 prosent melder om ryggsmerter på grunn av butikkjobben. Det er over 6 prosentpoeng høyere enn snittet.

I tillegg rapporterer kvinnene i butikk om høye emosjonelle krav, ensformig arbeid, konflikt med kunder og uønska seksuell oppmerksomhet på jobb.

På toppen av det hele jobber over halvparten av kvinnene i varehandelen deltid, ifølge utvalget.

Les også: Anne var på toppen av karrieren. Så kom overgangsalderen

Arbeidsgivers ansvar

For å unngå sjukefravær og frafall fra arbeidslivet, har alle ansatte rett til tilrettelagt arbeid – så langt det lar seg gjør. Det er nedfelt i arbeidsmiljøloven.

Det står også i loven at det er arbeidsgivernes plikt å sørge for at loven blir fulgt.

– Arbeidsgivere stilles ikke nok til ansvar for dårlig arbeidsmiljø og tilrettelegging, sier Ellen Merete Thollefsen.

– Vi kan jobbe så mye mer hvis arbeidet blir tilrettelagt, legger hun til.

Thollefsen tar seg selv som eksempel: Det hadde vært umulig for henne å jobbe fulle 8-timersdager med sin diagnose. Derfor får hun jobbe to kortere dager i stedet.

Som tillitsvalgt kjenner Thollefsen reglene godt. Men mange ansatte kjenner ikke engang sine egne rettigheter, ifølge henne.

Hun har en oppfordring til landets arbeidsgivere:

– Jeg trur du kommer langt ved å faktisk lytte til den du har foran deg når dere skal finne en løsning.