Herman B. Hagen

herman@lomedia.no

Brian Cliff Olguin (foto)

brian@lomedia.no

– Mange ganger var det et slit. Jeg kunne ligge våken mange timer om natta, og endelig ha sovna dypt rett før ringeklokka ringte, sier 56 år gamle Anne Svendsvoll.

Butikkmedarbeideren kom i overgangsalderen like før hun fylte 50 år og merker fortsatt plagene – sjøl om de var verre før. Svendsvoll var, som mange andre kvinner, på toppen av karrieren da plagene kom.

– Jeg hadde full stilling og avdelingslederansvar for frukt og grønt. Samtidig var jeg både tillitsvalgt og aktiv i politikken. Jeg kjente at kapasiteten blei mindre, sier Svendsvoll som sitter i Handel og Kontors forbundsstyre.

Det finnes ikke nok forskning til å si noe sikkert om hvordan overgangsalderen faktisk påvirker kvinners arbeidsliv. Men da 4.000 britiske kvinner blei spurt, svarte 44 prosent at arbeidsevnen deres blei negativt påvirka av overgangsalderen. 26 prosent hadde også sjukefravær på grunn av overgangsplagene sine.

Talla er fra Kvinnehelseutvalget, som leverte sin rapport til helseministeren i fjor. De mener at å øke kunnskapen om hvordan overgangsalderen påvirker arbeidslivet er et viktig grep for å bedre kvinners helse.

Mye lest: Jorunn jobbet i butikk i 30 år. Så sa kroppen stopp

Hva er overgangsalderen?

Overgangsalderen er tida før og etter kvinners siste menstruasjon, menopausen. De fleste slutter å menstruere når de er mellom 45 og 55 år gamle, ifølge Kvinnehelseutvalget.

Det er mange symptomer, noen mer plagsomme enn andre. De vanligste er hetetokter, nattesvette, søvnvansker og tristhet, depresjon og humørsvingninger. I tillegg kommer flere symptomer som kan påvirke underlivet og sexlivet.

I snitt varer symptomene i fem til sju år.

Symptomene kommer i hovedsak på grunn av aldring av hjernen og lavere hormonproduksjon når eggstokkene slutter å virke, ifølge SNL.

Alle kvinner opplever overgangsalderen ulikt. Hvor mange symptomer man får og hvor kraftige de er, varierer fra kvinne til kvinne.

Kvinnehelseutvalget peker på at temaet fortsatt er skambelagt og tabu for mange kvinner.

Huet ligger igjen

Anne Svendsvoll opplevde at overgangsalderen blei kasta over henne. Hetetokter, dårlig søvn og nedstemthet merka hun mest.

Det var ikke likt henne, forklarer hun. På det jevne er Svendsvoll ei dame med godt humør. Men så tålte hun plutselig mye mindre og blei mer nærtakende. Hun var også forferdelig sliten på grunn av søvnproblemene.

– Det føles som om huet ligger igjen på puta. Bare kroppen har stått opp og dratt på jobb. Konsentrasjonen og hukommelsen var til tider ganske fraværende.

HETT TEMA: Hetetoktene var verst for Anne Svendsvoll.

Brian Cliff Olguin

Alt dette førte til at arbeidspresset blei stort og arbeidshverdagen tyngre. Likevel snakka ikke Svendsvoll med sjefen sin om plagene og hvordan det kunne tilrettelegges for henne. Det samme gjelder de fleste kvinner i overgangsalderen.

– Jeg så ikke hvordan jeg skulle bli bedre ivaretatt uten at det ville gå negativt utover kollegaene mine. Det er nok typisk kvinner å tenke på andre framfor seg sjøl, sier hun.

Les også: Jobber du i varehandelen? Da er det større risiko for at du blir ufør

HMS-ansvar

– Det er viktig å understreke at overgangsalderen ikke er en sykdom, men kan føre med seg mange symptomer man må ta alvorlig, snakke om og hjelpes med, sier Elisabeth T. Swärd.

Swärd er spesialrådgiver i Norske Kvinners Sanitetsforening og satt i regjeringas kvinnehelseutvalg.

Sanitetskvinnene jobber til daglig med å fremme kvinners helse og livssituasjon, blant annet gjennom forskningsstøtte og politisk arbeid.

Elisabeth T. Swärd

Privat

– Overgangsalderen er en del av bedriftenes HMS-ansvar. I Norge er det lite oppmerksomhet om overgangsalderen. Vi har fortsatt en lang vei å gå, sier hun.

Alle arbeidsgivere er lovpålagt å sørge for et godt arbeidsmiljø for begge kjønn og legge til rette for hver enkelt arbeidstaker.

Å tilrettelegge for overgangsalderen er en del av arbeidshelsa. Derfor er det viktig å ha en aktiv bedriftshelsetjeneste, mener Swärd.

– Det er viktig å ha noen å snakke med. Det kan være en god kollega eller en leder, men overgangsalderen er kanskje noe du ikke vil snakke med dem om?

Men ikke alle bransjer er pålagt å ha en godkjent bedriftshelsetjeneste, ifølge Arbeidstilsynet. For eksempel er det ikke noe krav om å være tilknytta en godkjent bedriftshelsetjeneste i varehandelen eller typiske kontoryrker – Handel og Kontors største medlemsgrupper.

Åpningstider

Å endre arbeidstider er en måte å tilrettelegge for overgangsalderen, tror Svendsvoll. Det er ikke bare-bare i varehandelen, der arbeidstida er knytta opp mot åpningstidene i butikken. I varehandelen blir mange tunge arbeidsoppgaver lagt til kvelden, da det er færre kunder.

– Vi trenger den hviletida vi har, og gjerne mer enn det. Det er en stor belastning å jobbe til seint på kvelden med de tunge arbeidsoppgavene, spesielt når man skal på jobb morgenen etter, sier Svendsvoll.

Det viktigste er at bedriftene ivaretar forskjellige behov, slik de faktisk er plikta til, mener Svendsvoll.

I dag har nybakte foreldre rett på permisjon med lønn. Svendsvoll kan også se for seg like gode ordninger for folk i andre livsfaser.

– Hvis du ikke klarer å jobbe i en full stilling på grunn av overgangsalderen, burde man da få permisjon? Hadde dette vært en typisk plage i et mannsdominert miljø, hadde ordningene vært på plass for lenge sia.

Les også: Nå får endelig Lene og Turid bedre pensjon

Østrogen

For Svendsvoll blei livet og arbeidshverdagen mye bedre etter at hun begynte på hormonbehandling. Det samme behovet har mange kvinner i overgangsalderen. Før hun sjøl sto i det, kjente ikke Svendsvoll noe særlig til tilbudet. Dette mener Swärd det må gjøres noe med.

OMSTRIDT: Både vanlige folk og helsepersonell mangler fortsatt kunnskap om hormonbehandling. Illustrasjonsfoto.

Brian Cliff Olguin

– Kvinner må ha nok kunnskap om hva overgangsalderen er og at østrogen ikke er farlig, sier Swärd.

Ifølge Swärd og Kvinnehelseutvalget finnes det en utbredt skepsis til hormonbehandling blant både leger og pasienter.

Østrogenbehandling er, som andre legemidler, ikke uten risiko. Samtidig regnes østrogen som den eneste effektive behandlinga mot overgangsplager. Utvalget mener at det er et stort behov for å spre kunnskap om fordeler og ulemper med østrogenbehandling.

I dag skal det mye til å få hormonbehandling mot overgangsplager på blå resept – som betyr at staten tar hele eller store deler av regninga for et legemiddel.

Å gjøre det enklere å få hormonbehandling på blå resept, mener Swärd og Svendsvoll er et viktig grep for å gjøre behandlinga mer tilgjengelig for alle. Kvinnehelseutvalget har anbefalt det samme.