Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Marius Fiskum (foto)

– Jeg er glad, men jeg har også litt blanda følelser, sier Vigdis Skaugvoll (60).

De siste 25 årene har hun jobbet deltid på Vinmonopolet på Finnsnes i Troms.

Like lenge har hun tatt ekstravakter. Ofte i helgene da 60-åringen aller helst vil være sammen med mann, barn og barnebarn. Gjerne i campingvogna i Skibotn.

For om lag to år siden ba Skaugvoll om økt stillingsprosent i tråd med det hun faktisk jobbet.

– Jeg spurte to ganger, men fikk nei begge gangene, sier hun.

Krav på økt stilling

Skaugvoll var fortvilet. Hun er langt fra den eneste deltidsansatte i bedriften.

Vinmonopolet kalles en «deltidsversting» med dobbelt så mange ansatte i deltidsstillinger som medarbeidere i heltidsstillinger. Sånn har det vært de siste ti årene.

Men det er ikke bare andelen deltidsansatte som er høy i Vinmonopolet. Det er også arbeidsgiverens bruk av mertid.

Det er når deltidsansatte jobber ekstra ved høysesong eller fordi kolleger er borte fra jobb på grunn av sykdom, kompetanseheving eller korte permisjoner.

Men «deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden», står det i arbeidsmiljøloven.

I januar 2023 ble også arbeidsmiljøloven endret til at heltid skal være hovedregelen i arbeidslivet. Og Helse- og omsorgsdepartementet, som eier Vinmonopolet, har pålagt bedriften å ansette flere i faste hele stillinger. 

Men likevel – Skaugvoll fikk ikke større stillingsprosent.

– Da jeg spurte om økt stilling, fikk jeg til svar at sjefen ikke kunne dele ut faste vakter, men likevel fortsatte bruken av mertid, sier Skaugvoll, som er medlem av Handel og Kontor (HK).

Les også: Mikal jobbet hver lørdag i sju måneder. Nå setter Vinmonopolet inn tiltak

Skaugvoll vant fram

Høsten for to år siden krevde HK-klubben i Vinmonopolet økte stillinger for om lag 25 ansatte som hadde jobbet mye ekstra det siste året. Kravet ble sendt til ledelsen i bedriften.

En del fikk høyere stilling, men langt fra de fleste. Blant annet ikke Vigdis Skaugvoll på Finnsnes.

– Det er rart, for jeg har jobbet nærmere fulltid siden jeg startet for 25 år siden, sier hun.

Når arbeidsgiver og ansatte ikke blir enige om tolkninger av arbeidsmiljøloven, kan arbeidstakere ta saken videre til Tvisteløsningsnemnda. Det gjorde Skaugvoll.

Med hjelp fra Handel og Kontor sendte hun et krav til nemnda om økt stillingsprosent i tråd med det hun hadde jobbet de siste tolv månedene. Hun la ved timelistene som viste at hun hadde arbeidet 321 timer ekstra i perioden.

10. november 2023 kom vedtaket. Skaugvoll fikk økt stillingen sin fra 70 til 88 prosent. Hun er én av tre HK-medlemmer i Vinmonopolet som har fått høyere stillinger etter behandling i Tvisteløsningsnemnda det siste året.

Vedtakene fra nemnda regnes som rettskraftige dommer siden Vinmonopolet ikke har anket dem.

I tillegg har ti HK-medlemmer fått større stillingsprosent etter at HK og Vinmonopolet har blitt enige uten å involvere nemnda.

– Vi ønsker ikke å være en deltidsversting, sier Joralf Sætran, leder i region Vest i Vinmonopolet.

På spørsmål om hvorfor de ansatte måtte ta sakene til nemnda for å få høyere stilling, svarer han at Vinmonopolet ikke ville øke stillingene til de deltidsansatte fordi butikkene hadde nok grunnbemanning. 

Det er også årsaken til at Vigdis Skaugvoll fikk til svar at sjefen ikke kunne gi henne faste vakter da hun ba om økt stillingsprosent, ifølge Sætran. 

PÅ POLET: Mange ansatte jobber ufrivillig deltid.

Brian Cliff Olguin

Obs, obs, obs

Juridisk rådgiver Medina Mahic i HK har vunnet alle sakene hun har tatt til nemnda på vegne av medlemmene. Nå vurderer hun om forbundet skal anbefale tre andre medlemmer å sende krav om høyere stillinger til Tvisteløsningsnemnda.

Ansatte som vil bruke bestemmelsen i arbeidsmiljøloven om rett til høyere stilling, må dokumentere de timene de har jobbet ekstra det siste året.

Hvis ansatte har hatt en midlertidig kontrakt for å for eksempel jobbe ekstra når det er høysesong, eller i et vikariat det siste året, teller ikke disse ekstratimene med i beregningene av stillingsprosenten de kan kreve.

– At dette ikke er en del av beregningsgrunnlaget rammer våre medlemmer hardt ettersom de ofte er avhengig av å inngå midlertidige kontrakter for å få en forutsigbar økonomi, sier Mahic.

Hun understreker at midlertidige kontrakter – for eksempel for en enkelt vakt eller time – ikke kan være en del av beregningsgrunnlaget. Om ansatte er i tvil om hvilke timer de skal ta med, kan de ta kontakt med sine lokale tillitsvalgte.

Har helse til heltid

På bakrommet på Vinmonopolet på Finnsnes sitter Vigdis Skaugvoll med brevet fra Tvisteløsningsnemnda.

Vedtaket slår fast at hun har rett til en 88,2 prosent stilling. Men likevel endte hun på 80 prosent.

Det er fordi arbeidsgiveren tilbydde henne å jobbe fast fem av seks lørdager. Regionleder Joralf Sætran forklarer at hun fikk det tilbudet fordi det er på lørdager det er travlest og høyest fravær.

– Hadde jeg vært 18 år, fri og frank, hadde det vært null problem å jobbe så ofte om lørdagene, sier Skaugvoll.

Men det er uaktuelt.

Arbeidsgiver har etter forhandlinger med tillitsvalgt i stor grad styringsrett til å bestemme tidspunktet for vaktene, forklarer HKs klubbleder Kjell-Roar Nilsen. Til slutt ble Skaugvoll og butikksjefen enige om en 80 prosent stilling med jobb annenhver lørdag og fri hver mandag.

– Jeg er fornøyd. Annenhver helg har jeg langhelg og kan dra på camping med mannen min, sier Skaugvoll.

– Men jeg ønsker egentlig å jobbe heltid og har helse til det, sier hun.