Halvparten av dem betaler jegeravgift årlig. Om lag 5 prosent av disse er kvinner. Statistikk til å bli litt klokere av.

Ryper, skogsfugler, elg, hjort og kanskje andre firbente dyr faller for et skudd eller to før sesongen er over. Noe er storvilt og noe er småvilt. Hvor grensen mellom stort og smått går, aner jeg ikke og aldri har jeg holdt i et haglegevær eller kraftigere ting. Det skal ærlig tilstås.

Vår jakt – det vil si familiens – foregår utenfor alle reglementerte jakttider og regler. Vi er fullstendig lovløse i bruk av våpen etter å ha fått råd på diverse lugubre websider. Råtten fisk, hvitløk, vann, pepper, parafin på en tvistdott. Det er remediene som har vært i bruk i jakta på krypet vånd som nok kommer i kategorien småvilt. De finnes i rikt antall nord for Sinsen-krysset, særlig på hytta vår. Akkurat som det er lemenår, er det våndår.

Råtten sild som avskrekkende luktbombe i hullene deres har vist seg ikke å ha effekt på tilstedeværelsen av våndslekta. De akk så søte smådyrene formerer seg like uhemmet og graver seg ut en annen vei. Hvitløk er nok best i mat og ikke mot smådyr. Å drukne dem i egne hjem er fånyttes, de legger på svøm. Tvistdotter druknet i parafin som dyttes i hullene har muligens en avskrekkende virkning.

Hvorfor drepe når man kan la de små dyrene leve? Vi har stilt oss spørsmålet mange ganger, år etter år. I høst var svaret soleklart. De har spist opp alle gulrøtter og poteter som er dyrket, vannet og stelt med i mange tørre sommeruker. Sånt noe går simpelthen ikke an. Dertil kan de være bærere av flått og et virus som slår seg på nyrene dersom vi får det i oss.

I disse dager dreper vi så blodet skvetter. Ti musefeller med en liten slant gulrot står ladet rundt hytta. Musefella har vist seg å være det beste våpenet. Forrige jaktsesong gikk 64 i fellene. Sikkert bare en brøkdel av alle dyrene som piler rundt i bakken. Noen flere?

Nins

PS: Dersom du har tenkt deg på samme jakt, husk at musefella må håndteres med hansker på.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 16/2012)