Lill Sæther, leder NTL Sentralforvaltningen

Da Stortinget skulle behandle St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn, skrev den tidligere landsforeningen, NTL Sentraladministrasjonen, bla.: «Regjeringen ønsker å effektivisere offentlig sektor …. skattebetalerne skal være sikre på at virksomhetene drives effektivt …. næringslivet skal oppleve forvaltningen som ryddig og ubyråkratisk. Planene for utflytting er det motsatte av effektivisering og regjeringen svekker virksomhetenes kompetanse ..… ved at erfarne folk tvinges til å slutte og det blir heller ikke mer ryddighet og mindre byråkrati hvis de fleste medarbeiderne må erstattes av uerfarne folk. Brukerne vil få et mye dårligere tilbud i mange år ….. det tar 5-10 år å bygge opp igjen den kompetansen som går tapt. Dette er dårlig distriktspolitikk, dårlig forbrukerpolitikk, elendig personalpolitikk og det er dårlig bruk av skattebetalernes penger.»

Men Stortinget fattet vedtaket og tilsynene ble flyttet ut av Oslo i perioden 2005-2007.

Nå som evalueringen av noen av konsekvensene foreligger kan vi slå fast at NTL Sentraladministrasjonens analyse var riktig og i tillegg at politikerne oppnådde lite av det de den gangen sa var hensikten med flyttingen.

Asplan Viak, PWC og Sintef har gjennomført evalueringen som er bestilt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Følgende tilsyn er omfattet av evalueringen: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til Tønsberg, Konkurransetilsynet til Bergen, Kystverket (som ble flyttet til Ålesund tidligere og følgelig ikke er et av de åtte som ble vedtatt flyttet i 2003), Luftfartstilsynet til Bodø, Medietilsynet (inkl. Statens filmtilsyn og Eierskapstilsynet) til Fredrikstad, Post- og teletilsynet til Lillesand og Sjøfartsdirektoratet til Haugesund. Direktoratet for arbeidetilsynet ble også flyttet til Trondheim etter vedtaket i 2003, men er ikke med i evalueringen.

NTL Sentraladministrasjonen, organiserte de tilsatte i seks av tilsynene som ble berørt av flyttingen og var kritiske til prosessen i tillegg til selve vedtaket. Blant annet forlå det ikke noen konsekvensutredning, ingen kostnadsberegning og de lovede effektiviseringsgevinstene var ikke dokumentert. Landsforeningen advarte mot å flytte arbeidsplasser som et ledd i en symbolpolitikk som ble fremstilt som distriktspolitikk. Motsigelsen i det som ble presentert var åpenbar; på den ene siden skulle det tilføres arbeidsplasser til distriktene, på den andre siden skulle ingen av de tilsatte i Oslo miste jobben.

NTL Sentralforvaltningen har lenge etterlyst en evaluering av flyttingen av tilsynene. Vi har imidlertid påpekt at det er avgjørende hva man evaluerer og mener at det er kritikkverdig at det faktum at 900 tilsatte mistet trygghet for arbeid og inntekt ikke var tema i FADs bestilling. Vi mener det er helt feil å skalte og valte med arbeidstakere og flytte etablerte arbeidsplasser, uansett hvor disse måtte befinne seg i landet.

Det var store menneskelige belastninger og sosiale omkostninger for de som var tilsatt i tilsynene og deres familier. Flyttingen medførte at cirka 4000 mennesker ble berørt av ulempene, usikkerheten og utryggheten på ulike måter over flere år. Det er mange familiære og andre grunner til at det kan være vanskelig å flytte både for den tilsatte og for familien. De omstillingstiltakene som ble tilbudt omfattet ikke alle i samme grad og det ble lagt best til rette og laget best avtaler for såkalt nøkkelpersonell som virksomhetene ønsket å beholde. De øvrige; eldre arbeidstakere, spesielt kvinner, fikk i liten grad noen tiltak og de hadde også de største problemene, også med å finne annet arbeid. Mange hadde arbeidet i tilsynene i mange år og hadde mye realkompetanse, men liten utdannelse i bunnen. Ventelønnsordningen er svekket i forhold til tidligere, så det var få som benyttet seg av den. Mange ble støtt ut av arbeidslivet og tvunget over på tidligpensjon, AFP eller uførepensjon, uten at de ønsket det selv. Noen har fått varig redusert inntekt på grunn av manglende opptjening i Statens Pensjonskasse. Mange av de som ble med på flyttelasset pendlet lenge, noen gjør det fortsatt, med de belastingene dette fører med seg.

På tross av at de personalpolitiske sidene ikke er evaluert, er rapporten som nå foreligger helt knusende. Blant annet er frafallet av medarbeidere på 75-90 prosent. Flyttingen har medført midlertidig svekking av viktige samfunnsfunksjoner. Tilsynene har fortsatt problemer med stor turnover og med å rekruttere kompetent personell. Ingen av tilsynene har nådd nivået for måloppnåelse fra før flyttingen og den oppleves som en ulempe for brukerne. Det er små regionale virkninger og få ringvirkninger i form av andre nye arbeidsplasser. Flyttingen medfører ingen kostnadsbesparelser totalt sett. Rene flyttekostnader for de seks tilsynene som er evaluert er på 729 millioner 2008-kroner. I tillegg kommer store ressurser og tidsbruk fordi de ansatte ikke fikk gjort sitt ordinære arbeid, verken før eller etter flyttingen. Det er store utgifter til gjenoppbygging av kompetanse og til innleie og konsulentbruk fordi en ikke får tilsatt kompetent personell raskt nok. Lønns- og husleieutgiftene har ikke gått ned etter flyttingen og det brukes mer tid og penger på reiser.

NTL Sentralforvaltningen er ikke overrasket over noen av konklusjonene i evalueringsrapporten.

Det som er overraskende er at Heidi Grande Røys ikke ser dette og at hun er enig med Victor Norman om at flytting av eksisterende arbeidsplasser er en god ide. Det er overraskende at en SV-statsråd bevisst kan tenke seg å gå inn for å frata folk trygghet for arbeid og inntekt og tvinge dem over i arbeidsløshet eller tidlig avgang fra arbeidslivet. De arbeidsledige fra statlige etater vil bidra til den voksende arbeidsledighetskøen, noe som vil ramme de svakeste hardest. Nye utflyttinger vil også være i strid med ønsket om en sterk, kompetent og effektiv statsadministrasjon, som statsråden sier hun ønsker. Noe denne evalueringen helt tydelig viser.

Vi er ikke negative til at en tenker distriktspolitisk ved lokalisering av nye statlige arbeidsplasser og virksomheter. Heller ikke til at en jevnlig gjennomgår virksomhetene for å organisere dem bedre og ivareta oppgavene mer hensiktsmessig til beste for samfunnet, brukerne og publikum. Vår forutsetning er imidlertid at arbeidstakernes rettigheter reelt sett ivaretas, at det settes av nok tid og penger til omstillinger og at ingen mister jobben eller støtes ut av arbeidslivet.

I stedet for å bruke så mye ressurser på å flytte eksisterende arbeidsplasser kan midlene brukes til å styrke og skape arbeidsplasser i distriktene, styrke eksisterende etater og/ eller bevilge ekstra midler til infrastruktur og til kommunene, noe som igjen vil skape arbeidsplasser i distriktene.

Den tidligere landsforeningen, NTL Sentraladministrasjonen, spurte om følgende ved forrige korsvei: Vil Arbeiderpartiet og SV ta menneskelige hensyn? Det gjorde de ikke og de var med på vedtaket i Stortinget. Takket være denne evalueringen, vil de ha dokumentert kunnskap om alle de negative konsekvensene.

Nå er spørsmålet fra NTL Sentralforvaltningen: Vil Arbeiderpartiet og SV ta hensyn til denne evalueringen avstå fra ytterligere eksperimenter med arbeidsplasser og tilsatte? Vil de i tillegg bruke den kunnskapen vi og våre tillitsvalgte har om de negative konsekvensene for de tilsatte? Vil de være med oss og ikke mot oss?

Det må vi få vite før vi bestemmer om vi eventuelt skal støtte et rødgrønt regjeringsalternativ i valgkampen.

Uansett, la det ikke være tvil: Vi vil protestere iherdig mot alle nye forslag til flytting av eksisterende statlige arbeidsplasser, og bruke alle de midler vi har til rådighet, uansett hvilken regjering som sitter med makten.

LO-Aktuelt nr. 12/2009