Med de nye statsrådene på plass har statsministeren toppet laget. Jonas Gahr Støre er den beste helseministeren landet kan få, og neste stopp er statsministerkontoret. Hvis han lykkes.

Medienes ekspertkommentatorer tenker likt og analyserer unisont. Enten jeg hører på Dagsnytt 18, leser aviser på papir eller nett, så er budskapet det samme. Hvorfor er det ingen som sier rett ut at dette bare er tøv? Det er ikke dette som må til for å vinne et valg.

Rundt meg, når jeg er langt fra redaksjonslokaler og stortingskorridorer, rister folk bare på hodet og er mer eller mindre fullstendig uinteressert. Ekspertene har sammenlignet regjeringsendringen som å skifte litt på et fotballag. Hvor genialt det er å flytte keeperen opp som spiss eller sette midtbanespilleren i mål, er det derimot ingen som kommenterer. Hadde Drillo gjort noe tilsvarende hadde det vært folkeopprør.

Ett poeng som gjentas er jeg enig i. Jonas Gahr Støre kan, kanskje, klare å forsvare regjeringens helsepolitikk bedre enn avgåtte Anne-Grete Strøm-Erichsen. Men ut over det forstår jeg lite. Om noe viser jo bytte av stoler hvor lite viktig fagkunnskap er. Du er naturligvis ikke kulturminister fordi du er best til å skrive romaner eller traktere fela. Men, et visst faglig grunnlag kan da ikke være av veien? Og det er jo et tankekors at en av de statsrådene som virkelig har vist kompetanse, engasjement og bygget stor tillit – er den som forsvinner helt ut av regjeringen. Årsaken er at nå tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm ikke var nok politiker, forklarer enkelte eksperter. Andre mener at så brutal er politikken. Kabalene legges og noen måtte ut.

Hvorfor er det ingen som heller påpeker det åpenbare, hvis det er slik at rokkeringene nå innebærer at rett person endelig er på rett plass; hvorfor skjedde ikke dette i utgangspunktet? Eller i det minste, langt tidligere? Og hva betyr dette av ekstraarbeid rundt om i departementene? Nye statsråder må læres opp; det krever ressurser som sikkert kunne vært bedre benyttet. Det illustrerer i hvert fall hvor viktig embetsverket er for at hjula skal gå rundt i kongeriket. Og ikke minst den makten embetsverket har over ferske statsråder.

Lytter jeg til medienes eksperter er det åpenbart at det er mye jeg ikke forstår. Men i mitt hodet virker det hele nesten bare dumt. Det slår fast at de statsrådene som har regjert, ikke har gjort en god nok jobb. Med andre ord tok statsministeren feil da han tok ut laget til forrige kamp. Det bekrefter at fagkunnskap ikke er viktig for å bli statsråd. Og er du flink og godt likt, hjelper det ikke stort hvis noen over deg må vise handlekraft.

Det som bekymrer meg mest er likevel dette: Er det slik at Jens nå gir Jonas den store muligheten til å bli den nye Jens; hva sier det om dagens Jens sin tro på valget og egen statsministerframtid?

Det er nok noe jeg ikke har fått med meg.

PS

Hvis du ikke husker hvem som gikk hvor, eller ut - så var det slik:

- Jonas Gahr Støre som var utenriksminister blir helseminister.

- Anne-Grete Strøm-Erichsen går fra helseministerrollen over til å bli forsvarsminister.

- Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm går ut av regjeringen og kulturminister Anniken Huitfeldt blir ny arbeidsminister.

- Stortingsrepresentant Hadia Tajik blir kulturminister etter Anniken Huitfeldt.

- Espen Barth Eide går fra forsvarsminister til utenriksminister.