Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord, holdt hovedinnlegget under landsmøtet i Skolenes landsforbund torsdag formiddag. Hun skulle snakke om frontfaget, i en forsamling som tidligere i år sa nei til å gå til en streik som Utdanningsforbundet tok – uten å få noe mer igjen for det.

Frontfaget er under press fra alle kanter. Fire dager før LO og NHO satte seg til forhandlingsbordet foran årets mellomoppgjør, fikk partene klar beskjed fra daværende Frp-leder, Siv Jensen.

– Glem frontfaget, og gi et lønnsløft til helsepersonell og lærere, sa Jensen i sin siste landsstyretale som Frp-leder.

Unio var i streik både for lærere og sykepleiere i løpet av sommeren. Tvungen lønnsnemnd ga ikke noe tellende resultat.

Mette Nord forklarer hvorfor:

– Hvis de hadde fått mer penger gjennom streiken, ville det bidratt til at noen får mer enn andre. Enten blåses kaka opp. Hvis ikke det skjer, utfordrer man økonomien i konkurranseutsatte industrier, sier Mette Nord til FriFagbevegelse.

– Hvis enkelte grupper skal få mer enn andre, må andre få mindre. Hvis ikke vil velferdsstaten forvitre, legger hun til.

Den norske modellen

– Hvordan skal de da noen gang få større lønnsøkning enn andre?

– Hvis de skal ha mer, må andre få mindre. Det må vi på en måte forhandle om innenfor frontfaget, sier Nord.

– Men de er ikke en del av frontfaget?

– Jo. Hele økonomien er en del av frontfaget. Frontfaget er den norske modellen å forhandle på. Velferdsstaten bygges ikke av offentlig sektor alene. Den bygges av økonomien. Hvor skal vi ta pengene fra, hvis vi ikke tar dem fra de pengene som kommer inn gjennom industrien, spør hun.

Fagforbundet-lederen fikk også en klar melding fra landsmøtet i SL: LO må i vårens lønnsoppgjør vedta en uttalelse hvor all lønnsøkning skal komme sentralt. Lokalt er det knapt en krone å hente.

Det ville ikke Mette Nord være med på.

– Frontfagsmodellen er ikke til hinder for at man ikke behøver å ha lokale forhandlinger. Men vi kan ikke vedta en generell uttalelse for alle bransjer i hele landet og samtidig si nei til lokale oppgjør. Medlemmene til Jørn (Eggum, leder Fellesforbundet) er helt avhengig av lokale forhandlinger. Det handler om å ta ut andeler av overskudd i den enkelte bedrift. Da Fellesforbundet streiket i hotell- og restaurantbransjen var det nettopp for å få retten til lokale forhandlinger, sa hun.

Det aller største problemet

Nord var imidlertid hjertens i resonnementet til SL-representantene knyttet til lokale forhandlinger i offentlig sektor. En lærer gjør den samme jobben som en lærer et helt annet sted i landet. Det handler om samfunnsoppdrag. Det samme gjelder kommuneansatte.

– Men det er først og fremst de sentrale forhandlingene som bidrar til den beste økonomiske fordelingen over alt, mener hun.

Samtidig peker hun på noe annet:

– Det kjønnsdelte arbeidslivet er det aller største problemet. Store kvinnedominerte yrker i offentlig sektor er ikke akkurat lønnsledende, det er mannsdominerte yrker i privat sektor. Derfor trenger vi en politikk for strukturendringer i norsk arbeidsliv. Derfor er heltidskampen viktig. Deltid er et lavlønnsspor som ikke fremmer likelønn. Heltid skal være normen i norsk arbeidslivet.

Nord mener ingen andre land har et bedre system for lønnsdannelse enn frontfaget.

– Ingen andre måter å forhandle på gir et større økonomisk løft for alle enn frontfaget.

– Du får ikke brukt pengene mer enn en gang

Hun er derfor glad for Skolenes landsforbund ser nytten av dette.

– Det har gitt orden i økonomien, en bæreevne over tid, og er ikke basert på et øyeblikks bilde. Frontfaget er en viktig del av bærekraften i samfunnet. privat sektor hadde aldri klart seg uten det. Hvis lønningene i en større grad enn i dag tas ut i offentlig sektor, vil det private næringslivet bare overlevd en kort stund.

Og: Skal noen ha mer, må noen få mindre. Kaka er den samme. Får noen en større del, blir det mindre på resten, forklarer hun.

– Du får ikke brukt pengene mer enn en gang. Du kan kanskje snu på krona, men lenger kommer du ikke. Landsdekkende tariffavtaler er verktøyet som bidrar både med fordeling og til at vi har den velferden vi har. Yrke for yrke er vi ikke gode alene, men vi er gode sammen. med frontfaget unngår vi alles kamp mot alle, mener Mette Nord.

Skryt til Skolenes landsforbund

Mens lærerne i Utdanningsforbundet streiket, var daværende leder, Anne Finboruds stemme avgjørende for at lærerne i SL sa nei til streik. Mette Nord skrøt av forbundet i sin tale.

– Dere er gode samarbeidspartnere i LO Kommune, g har en samfunnsforståelse som er utrolig viktig. Og gjennom klasserommene ser dere i aller høyeste grad hvordan økonomiske forskjeller gjør seg utslag i sosial ulikhet helt fra grunnen av, sa Mette Nord.