Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Daniel Krutå Enge (33) er lektor med fem års lærerutdanning og en mastergrad fra NTNU i 2018. Allerede året før begynte han i lærerjobben ved Polarsirkelen videregående skole ved siden av at han skrev masteroppgaven sin.

Etter sju år i Trondheim, har han slått seg ned i Mo i Rana, hvor han er født og oppvokst, og her har han stiftet familie.

Foreleser for lærere på nett

Da I skolen snakker med Daniel Krutå Enge, er han hjemme med pappaperm. Han har samboer – de planlegger å gifte seg i august – og to barn, ei jente på seks år og en gutt på ett og et halvt år. Han har pappaperm i 36 prosent. Ved siden av at han i år jobber redusert tid som lærer i fagene norsk og engelsk på Polarsirkelen videregående skole, har han også ti prosent frikjøp som plasstillitsvalgt på skolen sin og en ti prosent lærerjobb ved Oslo Met som foreleser i norsk som andrespråk for lærere som tar etter- og videreutdanning.

På spørsmål om han dyrker noen hobby ved siden av jobb og verv, er svaret kontant.

– Norsk som andrespråk er hobbyen, sier han og legger til at han også liker å lese og å klatre i den nye klatrehallen i Mo, gjerne sammen med datteren.

– Jeg har bare digital undervisning i norsk som andrespråk og 36 timer med forelesninger i halvåret samt oppgaveretting. Det er veldig artig, og de som deltar har masse vanskelige spørsmål, forteller han.

Lærerne som deltar underviser elever som har et annet morsmål enn norsk. Og norsk kan være vanskelig å lære.

– Vi snakker mye om grammatikk. En norsk morsmålsbruker trenger ikke å tenke over hvilken rekkefølge ordene står i, og det er ikke alltid så enkelt å forklare, sier Daniel Krutå Enge.

Stort frafall blant elever med annet morsmål enn norsk

I år har rekordmange lærere søkt om etter- og videreutdanning i andrespråkspedagogikk innen fristen 1. mars, ifølge Kunnskapsdepartementet.

– Faget blir stadig viktigere. Det er noe helt annet enn å undervise morsmålselever å ha elever i samme klasse som skal undervises etter to ulike læreplaner, slår han fast.

Elever som kommer til Norge med et annet morsmål enn norsk, følger de seks første årene en egen læreplan i norsk for språklige minoriteter.

Polarsirkelen videregående skole har en egen innføringsklasse med 30 elever for dem som kom til Norge i fjor og som har vært i landet i bare åtte måneder. I tillegg har skolen en egen klasse med tilbud til elever som trenger ekstra norskundervisning før de begynner i ordinær videregående skole.

– Over 60 prosent av elevene i Nordland fylke med norsk som andrespråk fullfører ikke videregående skole, og det er utrolig trist, sier Daniel Krutå Enge.

Utfordringer med stor skole

Polarsirkelen videregående skole er en stor skole med rundt 930 elever. Skolen er et resultat av at tre tidligere videregående skoler ble fysisk samlokalisert i 2020 etter å ha vært administrativt sammenslått siden 2007.

– Det har gått seg veldig til, men det er noen ulemper med en så stor skole, sier Daniel Krutå Enge.

Han forteller at skolen de siste årene har hatt mer utfordringer med rot og hærverk.

– Det handler om alt fra å rive av skapdører til garderobeskap, vannkrig innendørs og å stikke hull på møbler. For et par år siden hadde vi episoder med forsøk på brannstifting i søppelbøtter, forteller han.

Alle lærerne kan ikke kjenne igjen hver enkelt elev på en skole med nær tusen elever.

– Det gjør det vanskeligere med regelhåndtering og at det skal få konsekvenser å bryte reglene når lærerne ikke har snøring på hvem eleven er og hvilken klasse vedkommende går i, sier han.

En av to ledere for stor SL-klubb

SL-klubben ved Polarsirkelen videregående skole er en av landets største med over 60 medlemmer. De fleste er lærere, men det er også noen assistenter, miljøarbeidere, fagarbeidere og kantineansatte blant medlemmene.

– Vi har medlemmer ved alle avdelinger på skolen. Da drift og renhold ble skilt ut og sentralisert til fylket, mistet vi noen medlemmer, sier Daniel Krutå Enge.

Han ble valgt til leder i SL-klubben våren 2022 og deler vervet med mangeårig tillitsvalgt Mona Forsbakk. De har begge ti prosent frikjøp som tillitsvalgt. De har en arbeidsdeling ved at han deltar i drøftingsmøter og hun i ansattutvalget.

– Den viktigste saken for oss lokalt nå er at fylket skal kutte budsjettet vårt med 12 millioner kroner i 2024. Når vi vet at 97 prosent av budsjettet er lønnsutgifter, så vil det tilsvare lønna til tolv ansatte, sier han.

SL-klubben er redd for at budsjettkutt skal ramme elevene.

– Det kan bli færre kontaktlærere, større elevgrupper, mindre spesialundervisning av ulike slag og vanskeligere å følge opp elevene, frykter Daniel Krutå Enge.

Han har rustet seg til vervet ved å delta på to sentrale kurs for tillitsvalgte i SL og lokal skolering gjennom fylkeslaget SL Nordland.

– Det er veldig givende å være tillitsvalgt, men også fryktelig vanskelig. Først og fremst er det mye å sette seg inn i når det gjelder lover, avtaler og lokale avtaler. Man bør helst ha oversikt over hva som er gjort bak i tid. Fordi vi ikke bare organiserer lærere, må vi kjenne til arbeidstidsavtalene både for lærere, SFS 2213 og for andre ansatte i skolen, SFS 2201.