SIDSEL VALUM (tekst)

sidsel@lomedia.no

Eirik S. Næss jobbet som ingeniør i oljeindustrien i rundt ti år helt til koronapandemien sendte ham – som store deler i resten av Norge – på hjemmekontor i 2021.

De siste årene hadde han jobbet med innovasjon og utvikling innenfor elektrifisering i det grønne skiftet.

Begynte som lærer etter pandemien

– Da koronaen kom og jeg ble sittende på hjemmekontor, bestemte jeg meg for å ta PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) og bli lærer, forteller han.

Eirik S. Næss har utdanning som ingeniør med en bachelor i automasjon fra Høgskulen i Bergen. Han har yrkesutdanning fra videregående skole med fagbrev i viklerfaget – og læretid fra verksted hvor han jobbet som motor- og transformatorreparatør. Etter mange år i verksteds- og oljeindustrien tok han et halvt års forkurs med matte og fysikk før han gikk rett videre til høyskoleutdanninga ved Høgskolen i Bergen og utdannet seg til ingeniør.

Da Norge åpnet opp igjen etter pandemien, hadde Eirik S. Næss mer lyst til å bli lærer på fulltid enn til å gå tilbake til sin gamle jobb.

En yrkesskade i verkstedet bidro til at han valgte å skiftet yrke.

– En cirka ett tusen kilo tung motor havnet på foten min, forteller han.

Han tilføyer at han i dag ikke har store mén av skaden, bortsett fra at han kan plages av nerveskader i foten i kulda.

Fra Bergen til Hammerfest

Eirik S. Næss fikk jobb som yrkesfaglærer på en videregående skole i Hammerfest hvor han underviste i styringsteknikk på linjer for elektro og mekaniske fag samtidig som han begynte på PPU. Han flyttet til Hammerfest i Finnmark sammen med ektefellen Laila Therese Skjæveland Næss.

– Ekspedisjon Hammerfest, kaller vi dette prosjektet vårt, forteller han.

På Hammerfest videregående skole meldte han seg inn i Skolenes landsforbund (SL) etter å ha vært medlem i Nito.

– Det er kjempeflott å være lærer og å jobbe med unge mennesker. Det er fint å se hvordan de utvikler seg, sier han.

Han synes også arbeidshverdagen ble bedre som lærer.

– Jeg fikk fine dager, selv om jeg kjente meg sliten i hodet etter lange dager. Men alt presset og stresset i jobben som ingeniør var borte. Jeg ble sliten på en annen måte, sier Eirik S. Næss.

Samarbeidet med kona

Også ektefellen fikk jobb på Hammerfest videregående skole, som miljøarbeider, og også hun er SL-medlem. Eirik S. Næss forteller at hun fikk en litt åpen stilling og samarbeidet med skolepsykolog for å hjelpe elever med utfordringer.

– Hvis det satt en elev i klassen som jeg så hadde utfordringer, så kunne ikke jeg bare stoppe undervisningen for hele klassen. Men hun kunne ta en tur inn i klassen, kanskje ta med seg eleven ut av klassen og prate litt, og da løste de ofte opp i problemet, forteller han.

I Hammerfest bodde de i to år i et minihus på 8 ganger 2,5 meter som de fikk lov til å ha på eiendommen til en grunneier.

– Det var helt konge, sier han om å bo i det knøttlille huset.

Men det viste seg at reindrifta i Finnmark ikke likte at de bodde der.

– Vi fikk beskjed om at kommunen ikke kom til å gi oss dispensasjon for å ha det der hvis vi søkte, forteller han.

Enden på «ekspedisjon Hammerfest» ble at de solgte minihuset og flyttet tilbake til Bergen.

Underviser på fagskole

Tilbake i Bergen fullførte Eirik S. Næss PPU. I dag jobber han som lærer på Nordnes i hovedavdelingen i Bergen til Fagskulen Vestland. Det er ifølge nettsida til skolen en av landets største offentlige fagskoler med flere underavdelinger i fylket. Skolen har rundt 200 ansatte og 2170 studenter. Skolen tilbyr korte og yrkesrettede utdanninger på et nivå over videregående utdanning som bygger på fagbrev eller arbeidserfaring.

Eirik S. Næss underviser i elektroteknikk, elektronikk og teknisk tegning i klasser som varierer i størrelse fra små klasser med sju studenter til over 40 studenter. Studentene hans er i alder fra 22 år til 55 år.

– De er ganske motiverte og har som mål enten at de gjennom jobb må fullføre for å beholde den stillingen de har, eller å få en høyere stilling, mens noen vil et steg videre og begynne på høyskoleutdanning, forteller han.

Undervisningen foregår både på nett og fysisk i klasserom. Mange tar fagskoleutdanning ved siden av jobb.

– De fleste av nettstudentene ser vi bare fysisk hver sjette uke. Heltidsstudentene ser vi ukentlig, forteller han.

Tillitsvalgt for liten klubb

Eirik S. Næss er plasstillitsvalgt på fagskolen for en liten klubb med tre medlemmer. De to andre SL-medlemmene jobber ved andre avdelinger i fylket.

– Hva brenner du mest for som tillitsvalgt?

– Jeg brenner for at de tekniske lærerne skal være samlet på skolen og ikke bare jobbe fra hjemmekontor. Det er fryktelig viktig for at vi skal kunne utvikle fagene og emnene, sier han.

Lærerkollegene hans består mest av lektorer fra høyskoler og ingeniører.

– Hos oss sitter det en gjeng på kontorene og jobber med robotarmer og selvkjørende ting. Gøye ting. Vi har et fremoverlent teknisk miljø, sier Eirik S. Næss.

– Men jeg kan savne den kreative ingeniørfilosofien, vi har ikke tid til å leke oss, sier han.

– SL må satse mer på fagarbeiderne

Ved siden av lærerjobben holder Eirik S. Næss på med en masterutdanning på kveldstid som heter Ansvarlig innovasjon og bærekraftig utvikling.

Han brenner også for å løfte fagarbeiderne. Ektefellen hans, Laila Therese Skjæveland Næss, jobber fortsatt i skolen, som miljøarbeider på tilrettelagt avdeling ved Fyllingsdalen videregående skole i Bergen. Hun ønsker å utdanne seg videre til å bli lærer. Men fagutdanning som hjelpepleier og videreutdanning innenfor psykiatri og som EQ-terapeut (EQ er en alternativ behandlingsform, journ.anm.) er kanskje ikke nok til at hun blir godkjent til å jobbe som lærer, selv om hun tar PPU.

– SL organiserer alle som jobber i skolen. Det er vanskelig for skolene å skaffe nok lærere. SL må jobbe mer for at også fagarbeidere som henne får mulighet til å videreutdanne seg til å bli lærere, sier Eirik S. Næss.