JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ny stortingsmelding om spesialpedagogikk:

Elever med rett til spesialundervisning blir nedprioritert, mener Mona Fagerås (SV)

Stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) tror ikke stortingsmeldinga «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» vil bidra stort til å sikre at elever som har rett til spesialpedagogikk får et likeverdig tilbud i opplæringa.
OM SKOLESÅR: Spesialpedagog Anette Hauge-Eltvik har i jobben sin møtt barn, unge og voksne i skolen, rusomsorg og i fengsler som bærer med seg det hun kalte skolesår  –    resultatet av mangelfull oppfølging i utdanningsløpet.

OM SKOLESÅR: Spesialpedagog Anette Hauge-Eltvik har i jobben sin møtt barn, unge og voksne i skolen, rusomsorg og i fengsler som bærer med seg det hun kalte skolesår – resultatet av mangelfull oppfølging i utdanningsløpet.

Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

– Jeg vil anslå ut fra egen erfaring som lærer at det er rundt fem elever i hver skoleklasse som trenger spesialpedagogikk, sa stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV), som i går møtte en fylkessamling for tillitsvalgte fra hele landet i Skolenes landsforbund (SL) på Sørmarka i Akershus og reflekterte over stortingsmeldinga om spesialpedagogikk, «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO», som ble lagt fram for cirka to uker siden.

– Mange fine ord – ingen penger

– Her er det mange fine ord. Det er mye man skal vurdere og litt man skal utrede. Men det verste er at det ikke følger en krone med. Derfor er det ikke disse elevene som blir prioritert neste skoleår, og heller ikke året etter, sa Mona Fagerås.

p

Noe av bakgrunnen for stortingsmeldinga er en rapport om spesialundervisning fra Barneombudet, som ble lagt fram i april 2017, «Uten mål og mening», som konkluderte med at mange elever med rett til spesialundervisning ikke får den undervisningen de har krav på og ikke får et likeverdig tilbud i opplæringa.

– En fryktelig nedslående rapport for norsk skole, for å si det mildt, sa Mona Fagerås.

I etterkant av rapporten ble det nedsatt et ekspertutvalg ledet av Thomas Nordahl, og rapporten fra ekspertgruppa er en del av grunnlaget for den nye stortingsmeldinga.

– Vi trenger ikke mer kartlegging i skolen

Mona Fagerås mente å se spor av et skille i norsk utdanningspolitikk i stortingsmeldinga.

– Et skille jeg tror dere i SL er veldig klar over, mellom den prestasjonsorienterte skolen som særlig Høyre har stått for, kontra det vi blir beskyldt for, den såkalte lekeskolen til SV, sa hun.

Det var noe hun mente å se en kontur av.

– Blant annet skal de kartlegge alle barnehagebarn. Det kommer til å bli et stort og omfattende kartleggingsarbeid i barnehagen, dette er kartlegginger som skal følge dem gjennom hele skoleløpet, det er skolebidragsindikatorene som skal brukes, og de skal utvikle et nytt datasystem. Jeg synes ikke vi trenger mer kartlegging i norsk skole. Og her kommer skillet. Har vi kompetente lærere som vet hva de holder på med, så tror jeg vi skal klare å løfte hver enkelt elev til det nivået de trenger å bli løfta til. Og så tror jeg på at når elevene trives vokser de, og da lærer de, sa Mona Fagerås.

p

– Dette er bare mine første inntrykk. Stortingsmeldinga er ganske blodfersk. Vi skal etter hvert skrive litt om den. Vi er glad for å få tilbakemeldinger fra dere på ting vi kan se mer på, ting dere mener er svakheter og styrker med stortingsmeldinga, sa Mona Fagerås.

Om skole-stebarna

En av de mange som tok ordet fra talerstolen for å gi Mona Fagerås og SV noen råd med på veien, var spesialpedagog Anette Hauge-Eltvik, som jobber i Osloskolen og som er medlem av styret til Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund.

Hun har utdanning som lærer og har i tillegg en mastergrad i spesialpedagogikk med fordypning i psykososiale vansker.

Hauge-Eltvik har jobbet som lærer og har ti års erfaring som spesialpedagog fra blant annet Bup, PP-tjenesten, opplæring av innsatte i fengsel og rusomsorg.

– De som sitter i fengsel og er i rusomsorgen, hva slags type skoleerfaringer tror du de har? De har skolesår. Fordi de har vært skole-stebarna. Og det har på en måte vi spesialpedagoger vært også, for vi har ikke kunnet gjøre jobben vår. Vi har ikke hatt nok midler. Det er ikke mange nok av oss. Et forslag fra meg er at man må begynne et sted, med å veilede. Jeg sitter med kunnskaper som jeg kan dele. Det er også viktig at jeg kjenner elevene, jeg kan ikke sitte på et kontor og komme til skolen og så mene masse. Jeg må jobbe på gølvet for å kunne veilede assistentene og lærerne på en adekvat måte. Jeg synes vi skal jobbe for mer status i skolen for min utdanning og bevisstgjøring av hva jeg egentlig driver med, og at veiledning blir timeplanfesta, sa Anette Hauge-Eltvik.

OM SKOLESÅR: Spesialpedagog Anette Hauge-Eltvik har i jobben sin møtt barn, unge og voksne i skolen, rusomsorg og i fengsler som bærer med seg det hun kalte skolesår  –    resultatet av mangelfull oppfølging i utdanningsløpet.

OM SKOLESÅR: Spesialpedagog Anette Hauge-Eltvik har i jobben sin møtt barn, unge og voksne i skolen, rusomsorg og i fengsler som bærer med seg det hun kalte skolesår – resultatet av mangelfull oppfølging i utdanningsløpet.

Sidsel Valum

Annonse
Annonse