Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

– Det er noe som er blitt snakket om lenge, men det blir bare mer og mer og det blir ikke tatt tak i. Mange venner av meg er blitt hengt ut på nett, men de sier ikke ifra, sa elev Mari Solvi ved Fyllingsdalen videregående skole i Bergen. Hun representerte elevene i panelet på webinaret i regi av stiftelsen Barnevakten på Safer Internet Day 8. februar.

Barnevakten er en norsk, ideell stiftelse som jobber for at barn og unge skal bruke digitale medier på en trygg og bevisst måte. Organisasjonen ble opprettet i 2000 og finansieres gjennom medlemskap fra foreldre, barnehager og ­skoler, offentlig støtte og noen sponsorer.

I desember var Mari Solvi en av seks finalister i talekonkurransen «Ta ordet!» med sitt innlegg «Sammen kan vi ta knekken på rasisme». I konkurransen tevler flere tusen deltakere fra videregående ­skoler i hele landet om å holde den beste talen.

Mye prat om nettmobbing – lite handling

Mari Solvi er fra Odda og hun fortalte at lillesøsteren til ei venninne av henne på hjemstedet er blitt tatt bilde av på gata som uten hennes samtykke er blitt publisert på nett sammen med rasistiske ytringer.

– Det bør settes tydeligere grenser for hvilke sosiale medier barn kan ha – og aldersgrenser – fordi det skjer diskriminering og hatprat på nett mot veldig unge folk som ikke burde hatt de sosiale plattformene i det hele tatt, sa Mari Solvi. Hun etterlyste oppfølging og registrering av personer som har stor aktivitet på nett med hatefulle ytringer.

Temaet nettmobbing og netthat snakkes mye om, men det gjøres for lite, mener Mari Solvi.

– Det kunne gjort en stor forskjell om barn fra tidlig alder får lære hvor skadelig det er og hva det kan gjøre med andre og få mer empati, sa hun.

Netthat et problem i hele landet

Forbundsleder Mette Johnsen Walker i Skolenes landsforbund (SL) viste til flere undersøkelser som dokumenterer omfanget av nettmobbing og netthat blant barn og unge.

– Som lærer har man en læreplan å forholde seg til og en opplæringslov, understreket hun og viste til formålsparagrafen i opplæringsloven hvor det står:

«Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.»

– Det er vårt mandat. Vi vet ikke hvilke yrker vi utdanner denne generasjonen til. Det vi vet, er at nettbrett, mobiler, pc-er og andre digitale plattformer har kommet inn i skolen. Vi fikk en pangstart med pandemien der dette er kommet inn for fullt. Er det kommet inn ukritisk? Alle lærere har gode intensjoner men de får rett og slett ikke tid til alt, sa Johnsen Walker.

Hun understreket betydningen av samarbeidet mellom skole og hjem.

– Det de unge opplever på nett, tar de med seg inn i klasserommet. Det gjør noe med tryggheten i klasserommet. Uten trygghet er det ingen læring. Det som skjer hjemme blir med inn i skolen og motsatt, sa hun, og la til:

– Det er vanskelig å alene oppdage dette. Læreren er avhengig av å bli fortalt om det. Man kan ikke overlate dette til skolen alene.

Johnsen Walker mener løsningen må være å lære barn verktøy og lære dem å ta aktive valg i forhold til nettverk og hva de skal fortelle videre til en voksen.

– Hovedfokuset må fortsatt være å bekjempe all mobbing. Et positivt skolemiljø er forebyggende. Men det trengs også bistand fra andre enn læreren. Dersom skolen skal ha hovedansvaret blir det overlatt til læreren og den tiden læreren har til dette. Det går ikke på grunn av kapasitetsproblemer selv om man har lyst til å gjøre så godt man kan.

Forbundslederen mener kommunene og fylkeskommunene kan bidra til å finne løsninger.

– De kan tilrettelegge for møteplasser der foreldre, besteforeldre, elever, lærere og organisasjoner kan møtes og snakkes. Kan man ha en bevisstgjørende annonsekampanje – med budskapet: «Stopp! Hva er det du holder på med?» Jeg tror det handler mye om bevisstgjøring.

Foreldrenes ansvar

– Barna våre bor som regel hjemme til de er 18–19 år. Vi grugleder oss til den dagen de skal flytte ut og styre skuta sjøl. Men hvorfor er det så mye enklere for oss foreldre å gi slipp på dem i den digitale verden, for det gjør vi jo. Digitalt sett er våre barn ute av redet før de har fått alle melketennene. Vi sender dem ut på digitale jordseilaser med alt det kan innebære, sa Stig Oprann fra Foreldreutvalget for grunnutdanning (Fug). Han representerte foreldrene i panelet på webinaret.

Stig Oprann understreket at Fug jobber for å få til et best mulig samarbeid mellom skole og hjem.

– Vi i Fug mener samarbeidet mellom skole og foreldre må pusses opp, sa han. Mobbing og utenforskap er to av de utfordringene han mente skolen og foreldrene må jobbe sammen om å bekjempe.

– Vi vet at mange barn velger å ikke fortelle hva de blir utsatt for. Hvorfor er det sånn? Og vet vi foreldre hva vi skal gjøre dersom vi skal hjelpe våre egne barn eller andre i en slik situasjon? Foreldre og foreldremøtene i skolen er en ressurs vi som samfunn ikke bruker godt nok, sa han.

Stig Oprann understreket at det er foreldres plikt å delta på foreldremøter og at skolen må legge til rette for møter i samarbeid med foreldre og elever.

– Vi må involveres til å bidra med det vi vet noe om og det vi lurer på. Der vil alle få informasjon om hva som rører seg i foreldregruppa og elevgruppa og involvere hverandre i hverandres hverdag – også den digitale. Da blir terskelen til å ta kontakt med hverandre lavere, sa han.

Særlig sårbare barn og unge

Med i panelet på webinaret var også senior­rådgiver Siw Askheim i Statped. Hun jobber med tilrettelegging for barn med spesielle behov og barn med autisme.

– Denne gruppa vil jeg gjerne løfte fram fordi vi vet at de er en spesielt sårbar gruppe på grunn av sine sosiale vansker, sa hun og tilføyde at de har mye større risiko for å bli utsatt for mobbing, krenkelser og utenforskap. Barn som strever sosialt i den virkelige verden, strever også sosialt i den digitale verden, understreket hun.

– Barn i autisme-spekteret kan ha vansker med å tolke og forstå. Det gjør at de lett kan misforstå og bli misforstått. Ironi, sarkasme og metaforer er noe de strever spesielt med og det er noe vi ser mye av på nett. Det fører til at de kan si sårende og stygge ting til andre, gjerne basert på en misforståelse, sa Siw Askheim. Hun la til:

– Barn med autisme kan ha vansker med å ta andres perspektiver og vurdere konsekvensene av egne handlinger. Dette kan føre til at de kan dele bilder av andre uten å spørre om lov eller forstå hvilke konsekvenser det kan ha både for seg sjøl og den andre.

Samtidig kan digitale medier nettopp være arenaer disse barna mestrer best.

– Det kan være en vei inn i vennskap og sosiale relasjoner gjennom felles interesser som spill. Hvis man mestrer spillet, har man noe å snakke om og man kan få status gjennom det, sa Siw Askheim.

Hun mente det er viktig for denne gruppa barn å jobbe i et forebyggende perspektiv med tett oppfølging av trygge voksne fra tidlig av.

Siw Askheim orienterte også om «Gøy på nett» – et undervisningsopplegg for
1. til 4. trinn som Statped har vært med på å utvikle i samarbeid med blant andre Barnevakten og helsepersonell.

«Gøy på nett» er en gratis læringsressurs – som kan lastes ned fra nett fra nettsiden til Barnevakten – som er laget med tanke på at en hel klasse sammen skal kunne tilegne seg digital dømmekraft og godt nettvett. Det er gjort pedagogiske grep for at barn med autisme også skal kunne ha glede av undervisningen. Det er delt inn i de fem temaene skjermtid, aldersgrenser, deling, vennskap og følelser – og hvert tema har en sosial historie som er filmatisert.

Med i panelet var også direktør i etat for spesialpedagogiske tjenester i Bergen, Jogeir Sognæss.

Barnevakten

Daglig leder Leif Gunnar Vestbøstad Vik i Barnevakten ledet webinaret. Han trakk fram den nasjonale strategien «Rett på nett» som ble lagt fram av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i Solberg-regjeringa.

Å øke den digitale kompetansen til foreldre og voksne som jobber med barn, informasjon til foreldre om digitalt foreldreskap, bidra til at foreldre skal engasjere seg i hva barn og ungdom gjør på internett og at foreldre skal forstå hvordan egen digital mediebruk påvirker barn, er noen av målene og prinsippene i strategien.

– Vi og flere andre utfordrer barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) til å gå inn i de problemstillingene, sier Leif Gunnar Vestbøstad Vik til I skolen.