Uttalelse vedtatt av det ekstraordinære landsmøtet til Skolenes landsforbund (SL)

Vi ser med stor bekymring på seksårsreformen, som ble innført høsten 1997 og har vist seg å være en feilslått satsing, nettopp fordi den lekpregete første klasse forsvant.

Både Stoltenbergutvalget og Mannsutvalget hevder at fleksibel skolestart kan være en god løsning for å sikre at alle er modne nok når de begynner i første klasse. En reversering av 6-årsreformen, men gjeninnføring av en lekbasert førskole vil være bedre for alle. Lek er en fundamental arena for utvikling av sosial kompetanse hos barn. Gjennom lek øver barna seg på å forstå andres grenser, lærer å ta tur, og samhandler med jevnaldrende. I lekens verden må barna forhandle, samarbeide og løse konflikter, noe som styrker deres evne til empati og kommunikasjon. Den sosiale kompetansen som utvikles gjennom lek, er av uvurderlig betydning for barns evne til å tilpasse seg og trives i skolen. Barn med god sosial kompetanse har lettere for å knytte vennskap, samarbeide i grupper, og forstå og følge skolens regler og rutiner. Derfor er det avgjørende å gi barna rikelig med rom og tid til lek, spesielt i de tidlige årene, for å legge et solid grunnlag for deres videre skolegang.

6-årsreformen ble innført høsten 1997. Det ble aldri noen suksess. Førsteklasse ble raskt for «skolsk» og i mindre grad preget av lek, særlig såkalt fri lek har blitt skadelidende. Mange utredninger peker på at den tidlige skolestarten har fungert dårlig for mange barn. Internasjonale tester viser at hverken leseferdighet eller ferdighet i matematikk eller andre fag har blitt bedre med seksårsreformen, heller ikke skolemotivasjonen, tvert imot. Nå må vi bøte på dette ved å gå tilbake til en mer hensiktsmessig skolestartalder og en førskole første året.

En mer praktisk grunnskole krever relevant utstyr, kompetente lærere og delte/mindre klasser. Rom for elektro, metall- og trearbeid, kjøkken, lokaler og utstyr for ulike typer handarbeid og forming er nedbygd eller fjernet på mange skoler. Det er behov for nyetablering og oppgradering av den type klasserom og arealer ute for praktisk arbeid. Riktig utstyr må på plass i skolene slik at praktisk opplæring gir arbeidsglede og oppleves relevant for elevene. Erfaring med praktisk arbeid gagner den enkeltes personlige utvikling, samfunnslivet generelt og yrkeslivet spesielt. Det må sikres kompetente lærere til den praktiske opplæringen. Dette krever etterutdanning eller ansettelse av håndverksfaglærere/yrkesfaglærere. For å få til reell og sikker læring i praktiske fag må ikke antallet elever overstige 15.

Skolenes landsforbund støtter ikke forslaget om å kutte tiende skoleår og sende femtenåringer over til videregående opplæring, slik kunnskapsministeren foreslo i begynnelsen av oktober 2024. Dette vil forverre en allerede problematisk situasjon skapt av seksårsreformen. Med en slik grunnskole vil 15-åringene fortsatt være en del av ungdomsskolen. De er ikke modne for videregående skole.

Med svak fylkeskommuneøkonomi og reduserte fødselstall i distriktet ser vi en tendens til sentralisering av videregående opplæring i en rekke fylker. I en slik situasjon er det absolutt ingen god idé å kutte et skoleår ettersom det vil innebære å sende femtenåringer på lange daglige bussreiser eller hybel. Dette vil forverre de negative konsekvensene av seksårsreformen, som har ført til at barna begynner for tidlig på skolen og dermed er mindre modne når de går videre i utdanningssystemet. Et førskoleår vil gi dem et ekstra år til å modnes og forberede seg på videregående opplæring.

Uttalelse vedtatt av det ekstraodrinære landsmøtet til Slolenes landsforbund (SL)

12. mai 2025