Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Hva slags muligheter og hindringer finnes i skolen for lærere, helsesykepleiere og ledelse til å kunne forebygge vold i nære relasjoner? Det er noe Linda Holen Moen vil prøve å finne svar på i et doktorgradsprosjekt ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Universitetet i Oslo (UiO) som hun startet arbeidet med ved utgangen av 2022 og som skal pågå til 2026.

Hun skal intervjue voldsutsatte barn og unge, lærere, skoleledere og helsesykepleiere i forbindelse med sin doktorgradsavhandling.

Linda Holen Moen har selv bakgrunn som spesialpedagog og rådgiver ved en ungdomsskole i Oslo.

Mange forventninger til skolen og lærerne

– Det er ganske tydelige forventninger og føringer til skoleverket i dag om forebygging av vold. Når lærerne er ferdige med sin utdanning, er det tydelige føringer om at de skal kunne identifisere elever som er utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner, at de skal ha kunnskap om lovverket og at de skal ha kunnskap om vold og seksuelle overgrep, konstaterer Linda Holen Moen.

Hun viser også til FNs barnekonvensjon, opplæringslovens paragraf 9A og at skolen har det største ansvaret i skole-hjem-samarbeidet.

Det forventes av lærerne at de skal kunne iverksette tiltak og at de skal kunne samarbeide med andre aktører.

– Når man går inn på læreplanene for barn og unge, for eksempel i samfunnsfag, så sier de at barn og unge skal vite hva vold og seksuelle overgrep er og de skal kunne vite hvor de kan søke hjelp. Det er mye barn og unge skal kunne lære allerede på barneskolen om vold og seksuelle overgrep, og dette skal de lære fra sine lærere eller helsesykepleiere, tilføyer Holen Moen. 

– Lærerne har mange utfordringer i sin hverdag, og deres jobb er å være pedagoger og sørge for at elevene lærer det de skal i ulike fag. Skal lærerne stå alene om ansvaret når det gjelder å forebygge vold og overgrep mot elever i nære relasjoner?

– Det er et vanskelig tema som jeg håper vi kan få snakke med lærerne om. Ved å snakke med lærere, skoleledere, helsesykepleiere og barna selv, håper jeg å få mer informasjon om dette, sier Linda Holen Moen.

Hun ønsker å finne ut hvordan lærere opplever det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner knyttet til de rammer og forventninger som er i skolen.

 – Det er en kjempefin mulighet for lærere, skoleledere og helsesykepleiere til å kunne fortelle hvordan de opplever det, sier Holen Moen.

Skal intervjue barn og unge som har opplevd vold og overgrep

– Denne studien skal involvere barn og unge, også dem som er utsatt for vold. Hva er det de opplever som behov i sin skolehverdag? sier Linda Holen Moen.

Målet med doktorgradsprosjektet er ifølge Linda Holen Moen å øke kunnskapsgrunnlaget. Hun er utdannet spesialpedagog med fagene sosiologi og pedagogikk fra NTNU og har i tillegg en mastergrad i spesialpedagogisk rådgivning med vekt på psykososiale vansker fra Universitetet i Oslo. Ideen til doktorgradsprosjektet oppsto da hun jobbet ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som nyutdannet i 2014.

– Tilfeldigvis jobbet jeg da sammen med Carolina Øverlien og vi hadde felles interesse for skole og forebygging av vold, forteller hun.

Carolina Øverlien er hennes hovedveileder i doktorgradsprosjektet. Hun er forskningsleder ved NKVTS og professor i sosialt arbeid ved Stockholm universitet.

Linda Holen Moen og Carolina Øverlien jobbet sammen i et prosjekt som resulterte i rapporten «Takk for at du spør!». Den ble publisert i 2016 og var en oppfølging av en tidligere studie fra 2007. De spurte blivende barnevernspedagoger, lærere og førskolelærere om hva de opplevde at de lærte gjennom utdanningen sin om om FNs konvensjon om barns rettigheter, seksuelle og fysiske overgrep mot barn og om samtalemetodikk med barn.

– I 2016 svarte de at de fikk betydelig mer undervisning om kunnskapsområdene det ble spurt etter sammenlignet med resultatene fra studien i 2007. Men de opplevde ikke at de hadde nok kunnskap til å kunne møte denne type utfordring i sitt framtidige yrkesliv. Det var basisen og tanken bak mitt doktorgradsprosjekt. Dette ønsker jeg å undersøke nærmere. Det er ikke gjort så mye forskning på dette i Norge per i dag, sier Linda Holen Moen.

– Litt vet vi, tilføyer hun, og viser blant annet til en undersøkelse om barn på krisesentre gjort av Sabreen Selvik i forbindelse med hennes doktorgradsavhandling.  

− I den kommer det fram at det er mange barn og unge som bruker ulike strategier i skolehverdagen for å håndtere vanskelige tanker og følelser for å kunne lære. Få av barna opplevde at læreren snakket med dem om at de bodde på krisesenter. Og det er jo litt underlig når de bor på krisesenter, for da vet vi jo at de har vært utsatt for vold, sier Linda Holen Moen. 

Utdanningsetaten i Oslo og Norges forskningsråd finansierer prosjektet

Doktorgradsprosjektet til Linda Holen Moen er et doktorgradsprosjekt i offentlig virksomhet (offentlig sektor-ph.d.) som er finansiert av Utdanningsetaten i Oslo kommune og Norges forskningsråd. Hun jobber 75 prosent med forskningsprosjektet ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og 25 prosent som rådgiver ved en ungdomsskole i Oslo i prosjektperioden.

– Vi er helt i startgropa og har nettopp fått vurdert at behandlingen av personopplysninger i prosjektet er i samsvar med personvernregelverket, forteller Linda Holen Moen.

Nå skal hun i samarbeid med de andre som deltar i prosjektet og Utdanningsetaten i Oslo velge ut skoler i Oslo og nabokommuner for å gjennomføre intervjuer med lærere, skoleledere og helsesykepleiere. Det skal etter planen publiseres tre fagartikler underveis som vil handle om ulike aspekter ved skolens arbeid med å forebygge vold og overgrep mot barn og unge i nære relasjoner og om de tanker og behov barn og unge som er berørt av temaet opplever.

 – Jeg har jobbet i skoleverket noen år og har stor respekt for den jobben både lærere og helsesykepleiere gjør i en veldig hektisk hverdag. Vi håper at de har lyst til å være med og bidra i dette prosjektet, sier doktorgradsstipendiat Linda Holen Moen.