Det er forventninger til at lærere skal kunne identifisere elever som er utsatt for vold og overgrep og at de skal ha kunnskap om vold og seksuelle overgrep. Linda Holen Moen vil i sitt doktorgradprosjekt prøve å finne ut hva slags muligheter og hindringer lærere, helsesykepleiere og ledelse opplever i skolen for å kunne forebygge vold i nære relasjoner.
Colourbox.com
Forskning om barn og vold
Hvordan forebygger skolen vold og overgrep?
Linda Holen Moen vil finne ut hvilke muligheter og hindringer skolen har for å forebygge vold og overgrep mot barn og unge i nære relasjoner.
sidsel@lomedia.no
Hva slags muligheter og hindringer finnes i skolen for lærere, helsesykepleiere og ledelse til å kunne forebygge vold i nære relasjoner? Det er noe Linda Holen Moen vil prøve å finne svar på i et doktorgradsprosjekt ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Universitetet i Oslo (UiO) som hun startet arbeidet med ved utgangen av 2022 og som skal pågå til 2026.
Hun skal intervjue voldsutsatte barn og unge, lærere, skoleledere og helsesykepleiere i forbindelse med sin doktorgradsavhandling.
Linda Holen Moen har selv bakgrunn som spesialpedagog og rådgiver ved en ungdomsskole i Oslo.
Mange forventninger til skolen og lærerne
– Det er ganske tydelige forventninger og føringer til skoleverket i dag om forebygging av vold. Når lærerne er ferdige med sin utdanning, er det tydelige føringer om at de skal kunne identifisere elever som er utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner, at de skal ha kunnskap om lovverket og at de skal ha kunnskap om vold og seksuelle overgrep, konstaterer Linda Holen Moen.
Hun viser også til FNs barnekonvensjon, opplæringslovens paragraf 9A og at skolen har det største ansvaret i skole-hjem-samarbeidet.
Det forventes av lærerne at de skal kunne iverksette tiltak og at de skal kunne samarbeide med andre aktører.
– Når man går inn på læreplanene for barn og unge, for eksempel i samfunnsfag, så sier de at barn og unge skal vite hva vold og seksuelle overgrep er og de skal kunne vite hvor de kan søke hjelp. Det er mye barn og unge skal kunne lære allerede på barneskolen om vold og seksuelle overgrep, og dette skal de lære fra sine lærere eller helsesykepleiere, tilføyer Holen Moen.
– Lærerne har mange utfordringer i sin hverdag, og deres jobb er å være pedagoger og sørge for at elevene lærer det de skal i ulike fag. Skal lærerne stå alene om ansvaret når det gjelder å forebygge vold og overgrep mot elever i nære relasjoner?
– Det er et vanskelig tema som jeg håper vi kan få snakke med lærerne om. Ved å snakke med lærere, skoleledere, helsesykepleiere og barna selv, håper jeg å få mer informasjon om dette, sier Linda Holen Moen.
Hun ønsker å finne ut hvordan lærere opplever det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner knyttet til de rammer og forventninger som er i skolen.
– Det er en kjempefin mulighet for lærere, skoleledere og helsesykepleiere til å kunne fortelle hvordan de opplever det, sier Holen Moen.
Skal intervjue barn og unge som har opplevd vold og overgrep
– Denne studien skal involvere barn og unge, også dem som er utsatt for vold. Hva er det de opplever som behov i sin skolehverdag? sier Linda Holen Moen.
Målet med doktorgradsprosjektet er ifølge Linda Holen Moen å øke kunnskapsgrunnlaget. Hun er utdannet spesialpedagog med fagene sosiologi og pedagogikk fra NTNU og har i tillegg en mastergrad i spesialpedagogisk rådgivning med vekt på psykososiale vansker fra Universitetet i Oslo. Ideen til doktorgradsprosjektet oppsto da hun jobbet ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som nyutdannet i 2014.
– Tilfeldigvis jobbet jeg da sammen med Carolina Øverlien og vi hadde felles interesse for skole og forebygging av vold, forteller hun.
Carolina Øverlien er hennes hovedveileder i doktorgradsprosjektet. Hun er forskningsleder ved NKVTS og professor i sosialt arbeid ved Stockholm universitet.
Linda Holen Moen og Carolina Øverlien jobbet sammen i et prosjekt som resulterte i rapporten «Takk for at du spør!». Den ble publisert i 2016 og var en oppfølging av en tidligere studie fra 2007. De spurte blivende barnevernspedagoger, lærere og førskolelærere om hva de opplevde at de lærte gjennom utdanningen sin om om FNs konvensjon om barns rettigheter, seksuelle og fysiske overgrep mot barn og om samtalemetodikk med barn.
– I 2016 svarte de at de fikk betydelig mer undervisning om kunnskapsområdene det ble spurt etter sammenlignet med resultatene fra studien i 2007. Men de opplevde ikke at de hadde nok kunnskap til å kunne møte denne type utfordring i sitt framtidige yrkesliv. Det var basisen og tanken bak mitt doktorgradsprosjekt. Dette ønsker jeg å undersøke nærmere. Det er ikke gjort så mye forskning på dette i Norge per i dag, sier Linda Holen Moen.
– Litt vet vi, tilføyer hun, og viser blant annet til en undersøkelse om barn på krisesentre gjort av Sabreen Selvik i forbindelse med hennes doktorgradsavhandling.
− I den kommer det fram at det er mange barn og unge som bruker ulike strategier i skolehverdagen for å håndtere vanskelige tanker og følelser for å kunne lære. Få av barna opplevde at læreren snakket med dem om at de bodde på krisesenter. Og det er jo litt underlig når de bor på krisesenter, for da vet vi jo at de har vært utsatt for vold, sier Linda Holen Moen.
Utdanningsetaten i Oslo og Norges forskningsråd finansierer prosjektet
Doktorgradsprosjektet til Linda Holen Moen er et doktorgradsprosjekt i offentlig virksomhet (offentlig sektor-ph.d.) som er finansiert av Utdanningsetaten i Oslo kommune og Norges forskningsråd. Hun jobber 75 prosent med forskningsprosjektet ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og 25 prosent som rådgiver ved en ungdomsskole i Oslo i prosjektperioden.
– Vi er helt i startgropa og har nettopp fått vurdert at behandlingen av personopplysninger i prosjektet er i samsvar med personvernregelverket, forteller Linda Holen Moen.
Nå skal hun i samarbeid med de andre som deltar i prosjektet og Utdanningsetaten i Oslo velge ut skoler i Oslo og nabokommuner for å gjennomføre intervjuer med lærere, skoleledere og helsesykepleiere. Det skal etter planen publiseres tre fagartikler underveis som vil handle om ulike aspekter ved skolens arbeid med å forebygge vold og overgrep mot barn og unge i nære relasjoner og om de tanker og behov barn og unge som er berørt av temaet opplever.
– Jeg har jobbet i skoleverket noen år og har stor respekt for den jobben både lærere og helsesykepleiere gjør i en veldig hektisk hverdag. Vi håper at de har lyst til å være med og bidra i dette prosjektet, sier doktorgradsstipendiat Linda Holen Moen.
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av et hull i loven. Rune er blant dem
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim