SPØRSMÅL: Allerede nå snakkes det om at det kan bli streik i mai. Hvorfor streiker man?

Medlem

SVAR: Streik er et lovlig kampmiddel for å øve press på arbeidsgiver for å oppnå bedre lønns- og arbeidsvilkår. En kan ikke fritt sette i gang en streik på hvilket som helst tidspunkt. Det er regler i arbeidstvistloven/tjenestetvistloven som må følges. Hovedtariffavtalene sies opp etter avtalefrister, som regel minst tre måneder før de går ut. I Staten, KS og Oslo kommune er forhandlingsfristene 30. april, og avtalen sies derfor opp i slutten av januar. Når Skolenes landsforbund deltar i forhandlinger i de sentrale oppgjørene, må vi alltid ta høyde for at det kan bli streik. Vi må tidlig tenke på hvem vi skal ta ut i streik for at arbeidsgiveren skal merke det mest mulig. Vi vet alltid at det i en streik er vanskelig å unngå at tredjepart rammes, men vi prøver å ta hensyn til dette der det er mulig. Når vi har vurdert omfanget av streikeuttaket, prøver vi å se om vi kan samkjøre uttaket med andre fagforeninger. Dette kan være i forhold til andre LO-forbund eller andre lærerorganisasjoner. En legger gjerne en plan for opptrapping etter hvert. Forberedelser til hvem som skal tas ut gjøres i et samarbeid mellom forbundskontoret og de aktuelle fylkeslag.

Det kan være ulike grunner til at man velger å ta ut medlemmer i streik. Det kan være at den økonomiske fordelingen i et oppgjør ikke har den profilen man ønsker, at for mye av rammen er gitt til én gruppe. Videre kan det være at for mye av oppgjøret havner til lokale forhandlinger. Andre ganger kan det være ting som arbeidstidsavtaler eller pensjon som havner inn i tariffoppgjøret og som det er vanskelig å komme til enighet om.

Allerede nå er det viktig at våre medlemmer logger inn på «Min side» på heimesida vår og sjekker at medlemsopplysningene som ligger der er korrekte. Vi må ha oppdaterte lister på arbeidssteder, hvilken stillingskategori, stillingsstørrelse og eventuelle permisjoner folk har. Dette er viktig både for å vite hvilke medlemmer vi skal/kan ta ut i streik og for å kunne beregne hvilket streikebidrag de vi tar ut i streik har rett på. Her er vi avhengige av et samarbeid med medlemmene våre og med de tillitsvalgte.

SPØRSMÅL: Som tillitsvalgt synes jeg at jeg stadig oftere får høre at rektor sier: «Da bruker jeg styringsretten min!». Er denne ubegrenset?

Tillitsvalgt

SVAR: Tvert imot er denne styringsretten begrensa. Arbeidsgiver kan bare bestemme over forhold som ikke er begrensa av lover, forskrifter, avtaler, rettspraksis, sedvaner, lokale avtaler eller – praksis, arbeidsavtaler med videre. Det er også viktig å peke på at sjøl der rektor har styringsrett har arbeidsgiver og tillitsvalgte gjensidige rettigheter og plikter i forhold til drøftingsrett.

Arbeidsgiver har rett til å lede, fordele og organisere arbeidet. Om rektor gjør bestemmelser som er vidtgående og gjør store endringer i en arbeidstakers arbeidsforhold eller arbeidsoppgaver, har styringsretten gjerne blitt trukket for langt. Rektors styringsrett kan for eksempel være å omdisponere lærerkreftene i forhold til hvem som skal undervise hvilke elever i hvilke fag. Her vil den begrensende faktoren på rektors styringsrett være kompetansekravene i de ulike faga.