Sidsel Valum

sidsel.valum@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

– Det er et godt pedagogisk prinsipp å gjøre de samme oppgaven som elevene. Da vet du hvordan de virker på deg, sier Hanne Alterhaug, univer­sitetslektor i pedagogikk ved NTNU.

Alterhaug har jobbet som lærer i rundt 25 år. Hun har både en mastergrad og en doktorgrad der hun har undersøkt lærere i teoretiske fag sine holdninger til estetiske tilnærminger til læring.

Nå skal hun demonstrere for en gruppe lærere fra ulike deler av landet hvordan kunstverk kan brukes i tverrfaglig undervisning i samfunnsfag på niende trinn.

Lærerne er samlet på Oslo Met i sin siste samling på etter- og videreutdanningstilbudet «Praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser.
(1. – 10.)». Rundt halvparten av lærerne sitter ved pulter i klasserommet og resten følger med via videolink på en stor skjerm.

LÆRER: Lærer Silje Stensåsen Grøndahl (bak) tar studiet fordi hun ønsker flere verktøy i undervisningen for å gjøre den mer relevant for elevene.

Ole Palmstrøm

Verktøy til tverrfaglig undervisning

– Vi sliter litt med å engasjere kolleger til å skape mer sammenheng mellom teorien og praksisen, sier Silje Stensåsen Grøndahl.

Hun er adjunkt og underviser i mat og helse og kunst og håndverk på barne- og ungdomsskolen Frogner skole i Lillestrøm kommune.

Grøndahl ønsker å bli sterkere og tryggere på at det hun gjør er riktig, og å få flere verktøy som hun kan bruke for både elever og kolleger.

– Jeg tror at hvis vi skal klare å få bukt med mye av de psykiske utfordringene vi har i ungdoms­skolen, så må vi klare å få skolen mer relevant for elevene, sier Grøndahl.

Blant de 17 deltakerne jobber de fleste i barne- og ungdomsskolen, og noen jobber i kulturskole og i voksenopplæring.

Videreutdanningstilbudet er opprettet av Utdanningsdirektoratet (Udir) fordi regjeringen vil ha en mer praktisk og variert skole. Elevene skal få mulighet til å velge flere praktiske og estetiske fag, og flere lærere i praktiske og estetiske fag skal få tilbud om etter- og videreutdanning.

– Målet er å styrke kompetansen til flere lærere og rekruttere flere søkere til videreutdanning i praktiske og estetiske fag, skriver avdelings­direktør Ida Large i Udir en e-post til I skolen.

Metoder som kan brukes i alle fag

Studiet handler mye om tverrfaglighet, fordi de nye læreplanene fra Kunnskapsløftet, LK20, ønsker at lærere skal jobbe mer på tvers.

– Men det handler også om hvordan vi kan bruke praktiske og estetiske metoder, framgangsmåter og uttrykksformer i fag som ikke i utgangspunktet er praktiske eller estetiske. Vi prøver å finne temaer og metoder som kan brukes i alle fag, forteller Eva Kristin Nancke Øvreness.

FAGANSVARLIG: – Studiet handler blant annet om hvordan vi kan bruke praktiske og estetiske metoder, framgangsmåter og uttrykksformer i fag som i utgangspunktet ikke er praktiske eller estetiske, sier fagansvalig Eva Kristin Nancke Øvreness på Oslo Met.

Ole Palmstrøm

Hun er universitetslektor ved Institutt for estetiske fag på Oslo Met og faglig leder for utdanningstilbudet. Hun forteller at studiet blant annet har hatt skapende programmering som tema. De har også lært om tegning som kunnskapshandling og om komposisjon.

– Vi hentet begreper fra dramaturgi og så på hvordan vi kan komponere et undervisningsforløp som går i tråd med dramaturgiske prinsipper, forteller hun.

Teori tar for mye plass

Øystein David Iversen syns de estetiske fagene kommer litt i bakgrunnen i ­skolen.

– Jeg synes de teoretiske fagene tar mye plass, sier Iversen.

Han er allmennlærer og underviser i musikk på en ungdomsskole i Harstad.

– Det skjer ofte noe i positiv retning i praktisk-estetiske fag for elever som sliter i teorifag eller med psykisk helse. Det er en veldig drivkraft for meg.