SIDSEL VALUM (tekst og foto)

Lena Farvelund Haddal, som er medlem av Skolenes landforbund (SL), sa i slutten av august opp sin stilling som utviklingsleder i samisk opplæring i Oslo. Hun har hatt ansvar for samisk opplæring for barn og unge fra grunnskoler og videregående skoler i Oslo og omegn.

Ansettelsen ble opprettet i 2013 for å påse at samiske barn fikk oppfylt sin rett til undervisning i samisk i kjølvannet av at Oslo kommune i 2012 fikk tilsyn med samiskopplæringa. Stillingen ble opprettet som del av en samarbeidserklæring mellom Oslo og Sametinget i 2016.

P

I skoleåret 2019–2020 får 47 elever i Oslo opplæring i samisk.

I fjor kom elevene fra 34 ulike skoler i Oslo og omegn til Kampen skole hvor samiskopplæringa per i dag holder til. På Kampen skole får de undervisning av et team på tre–fire samiske faglærere, som også reiser ut til skoler. Kampen skole har gitt tilbud om samiskopplæring siden 2008.

Mange kommer til skolen i drosje. Noen fra omkringliggende kommuner som kjøper tjenester av Oslo kommune.

Brant for jobben

Det var med tungt hjerte Lena Farvelund Haddal bestemte seg for å si opp stillingen. Valget tok hun etter å ha gjort flere forsøk på å få gehør for endringer.

– Det har vært barnet mitt, sier hun om jobben.

Som utviklingsleder fikk Lena lønn som avdelingsleder, men samiskopplæringa har vært organisert under rektor ved Kampen skole, nå under assisterende rektor. Lena har hatt ansvar for kontakten med nærskolene, timeplanplanlegging og har også trådt til i undervisningen når det har vært mangel på faglærer.

– Jeg mener samiskopplæringa bør være organisert som en egen avdeling med egne lokaler i Oslo, med avdelingslederen som øverste leder med reelt ansvar for opplæringa, sier hun til I skolen.

Hun har tatt opp saken med Utdanningsetaten i Oslo kommune.

– De har tatt det til etterretning, men endringer vil ta tid, sier hun.

Lena mener samisk avdeling bør ha personalansvaret for de ansatte i avdelingen, og ansvar for budsjett og økonomi.

Fortvilet over situasjonen

– I bunn og grunn handler det om manglende kunnskap om samisk språk og kultur. Samer har opplevd mye diskriminering gjennom historien, og det er viktig at alle som har rett til opplæring i samisk får et godt tilbud. Dessverre er samiskopplæringa i dag for dårlig, ikke bare i Oslo, men også i andre store byer, sier Lena Farvelund Haddal.

Hun holder på med en masteroppgave om organisering av samisk opplæring utenfor de samiske kjerneområdene.

P

Nå har hun takket ja til en ny stilling som adjunkt ved Samisk videregående skole i Karasjok for å undervise i nordsamisk via fjernundervisning fra Drammen, hvor hun bor.

– Et tap for Osloskolen

– Vi i Skolenes landsforbund mener det er et tap for Osloskolen og samiskopplæringen at Lena har valgt å slutte. Lena har hatt en god vurdering av hvilke tiltak som skal til for at de samiske elevene skal få et likeverdig opplæringstilbud på linje med alle andre i skolen. Vi beklager etatens manglende vilje til å lytte til folk med erfaring, sier forbundssekretær Mette Johnsen Walker i Skolenes landsforbund, som har bistått Lena Farvelund Haddal i personalsaken med kommunen.

Foreldreprotester

Det har vært uro rundt samiskopplæringa i Oslo det siste året, mye knyttet til planer om å flytte lokaler til Nedre Bekkelaget skole. Lokalene som brukes i dag ligger i fjerde etasje i en gammel skolebygning, uten egne toaletter og garderobe. Flytting er ennå ikke iverksatt. Ifølge Lena Farvelund Haddal har flere foreldre dette skoleåret trukket sine barn ut av undervisningen, for at de i stedet skal få undervisning i samisk gjennom fjernundervisning fra skoler i Kautokeino og Karasjok.

Mye bruk av vikarer

En av foreldrene som har valgt å ta ut sine barn fra samiskopplæringa, er Kaia Spilhaug Torkildsen, som er bosatt i Lørenskog kommune og er med i styret til Oslo og omegn samiske foreldrenettverk. Hun har to barn som går på 2. og 4. trinn og et som skal begynne på 1. trinn neste år. Hun forteller at Lørenskog kommune fra og med i høst har opprettet tilbud om samiskopplæring gjennom fjernundervisning etter oppfordring fra foreldre. Lørenskog kommune har fram til siste skoleår betalt Oslo kommune for å gi elever fra Lørenskog samiskopplæring. Hun forteller at alle foreldre i Lørenskog til barn som har fått samiskopplæring i Oslo, har tatt ut barna sine fra opplæringa ved Kampen skole. Kaia Spilhaug Torkildsen forteller at det nå har kommet ytterligere fire barn fra Lørenskog med i tilbudet om fjernundervisning, i tillegg til de som før fikk opplæring på Kampen skole.

– Vi har ikke vært fornøyd med kvaliteten på undervisningen på Kampen skole. Det har vært mye bruk av vikarer og utskifting av lærere, men jeg har forståelse for at det er vanskelig å skaffe faglærere, sier hun.

Kaia Spilhaug Torkildsen forteller at det har vært et problem at skolen det yngste barnet hennes går på ofte har lagt opp til samiskopplæring i klassens time og i andre hyggelige timer.

– Det er personavhengig fra lærer til lærer om skolen tar hensyn til dette fra år til år. Det er ikke noe system for å fange opp og tilrettelegge fra skolens side. Jeg tror dette gjelder alle skoler, uansett kommune, sier hun.

En viktig grunn til at Kaia Spilhaug Torkildsen valgte å ta ut sine barn, forteller hun er at de ikke trivdes.

– Det oppsto en mandag kveld-sykdom og tirsdag-morgen-sykdom, forteller hun. Samiskopplæringa skjedde på tirsdager.

– Det yngste barnet sa at det beste med samiskopplæringa var drosjeturen sammen med venninna hennes på vei hjem, forteller hun.

Samisk foreldrenettverk

Misnøye med planer om mulig flytting av samiskopplæringa fra Kampen skole, var noe av bakgrunnen for at Oslo og omegn samiske foreldrenettverk ble stiftet i Samisk Hus i Oslo 9. mai i år. Til leder av nettverket ble Mikkel Berg-Nordlie valgt, som selv har barn som nylig har begynt å få samiskopplæring på Kampen skole. Han understreker at han derfor personlig har begrenset erfaring med hvordan opplæringa fungerer.

Saken fortsetter under bildet

FORELDRENETTVERK: Mikkel Berg-Nordlie er leder for Oslo og omegn samiske foreldrenettverk.

Rita Heitmann/Avisa Sagat

– Ungen liker å gå på samisk, og gleder seg spesielt til den samlingsbaserte undervisninga på Kampen. Så langt er det drosjetransporten som gir de dårlige opplevelsene. Det har bare gått bra halvparten av gangene, sier han til I skolen i et e-postintervju.

Mye kluss med drosjer

Foreldrene i nettverket er først og fremst opptatt av innholdet og kvaliteten i samiskopplæringa, men Mikkel Berg-Nordlie forteller at flere foreldre også har meldt om problemer med drosjetransporten som Oslo kommune organiserer. Noen har fortalt om problemer et par ganger i året, andre oftere, forteller han.

P

– Det gjelder drosjer som ikke kommer, som kommer til feil sted, eller drar for tidlig uten alle barna, sier han.

Han forteller videre at det verste eksempelet han har hørt om, var at en drosje satte av barnet på feil sted i byen, og deretter kjørte vekk. Inntrykket hans er at enkelte sjåfører vet lite om oppdraget sitt, som hvor mange barn som skal hentes, hvor og når de skal hentes og hvor de skal av.

En drosjeordning han forteller at foreldre i Lørenskog har vært fornøyd med, er en skoleskyssordning med faste sjåfører og direktekommunikasjon med foreldre via en egen app.

– Iblant ligger drosjeproblemene hos skolen. Hjemskolene kan glemme å sende ut barna til drosjene, uten at foreldrene eller samiskopplæringa får beskjed. Jeg kjenner til minst to tilfeller der foreldre trodde ungene var på Kampen, men plutselig er blitt ringt opp av SFO ved hjemskolen som spør om de ikke skal hente ungen sin snart, forteller Mikkel Berg-Nordlie.

– Barna må glede seg til opplæringa!

– Hva mener dere er galt med samiskopplæringa og hva mener dere bør endres?

– To stikkord er å skape motivasjon og trygghet. Elevene skal ha trygg transport og et trygt sted å være. Risikoen for at noe går galt blir større jo mindre proff organiseringa av transport er, og jo lengre reiseveien er, sier Mikkel Berg-Nordlie.

Han understreker også at barnas motivasjon handler om at de må glede seg til samiskopplæringa.

– Ellers blir det dårlig læring og mye frafall. Noen foreldre og barn er fornøyde med opplegget, mens noen barn gruer seg. De opplever undervisninga som for tung, tørr, tekstlig og stillesittende – og at lærerne ikke greier å forklare dem ting. Det gjelder også barn som har gode forutsetninger hjemmefra til å forstå samisk. Ulike lærere har ulik pedagogikk, ikke alt funker, sier Mikkel Berg-Nordlie.

Han legger til at noen barn også gruer seg til samiskopplæringa på grunn av lange drosjereiser, men at det først og fremst er pedagogikken foreldrene gir negative tilbakemeldinger om.

Videreføring av samisk språk

– Manglende motivasjon fører til dårlig samisklæring, at barna kobler samisk med noe de ikke liker, og det fører til frafall. Det er giftig for videreføringa av samisk språk, poengterer Mikkel Berg-Nordlie.

Han viser til at flere foreldre i Lørenskog har tatt ut barna sine fra samiskopplæringa på Kampen skole fordi de mener kvaliteten på undervisninga har vært for dårlig, og på grunn av lang drosjetransport.

– Det er bra at Lørenskog kommune tok det ansvaret. Men de fleste barna i samiskopplæringa i Oslo bor jo her i kommunen. De er prisgitt at Oslo kommune ordner ei ok samiskopplæring, understreker Mikkel Berg-Nordlie.

Han mener lokalene for samiskopplæringa kunne vært bedre enn de som brukes på Kampen skole i dag, men er likevel usikker på om helheten på samiskopplæringa blir bedre om den flyttes fra Kampen skole.

Tror på vekst for samisk

I framtida tror Mikkel Berg-Nordlie at interessen for samiskopplæring kommer til å vokse.

– Den veksten må man jo spørre seg om Kampen skole har kapasitet til å ta. Noen mener den eneste løsninga er å bygge noe nytt–en egen bygning som har plass til samiskopplæring i vekst, som kanskje også kan være en ressurs for andre skoler i Oslo som vil komme en tur innom og lære om samisk, sier han.

Når det gjelder planene om å flytte samiskopplæringa til Nedre Bekkelaget skole, mener Mikkel Berg-Nordlie at hele prosessen startet på en dårlig måte, fordi foreldrene ikke var blitt involvert før beslutningen ble tatt.

– Man fikk forslaget om flytting «dumpa i hauet» uten forvarsel. Nå har prosessen begynt på nytt, og det er oppretta ei gruppe hvor kommunen og foreldrerepresentanter sitter sammen og prøver å finne ut hvordan samiskopplæringa skal bli best mulig. Det har jeg tro på at blir bra, sier Mikkel Berg-Nordlie.

– Ny giv for samiskopplæring

I skolen har bedt om en kommentar fra Utdanningsetaten i Oslo kommune til kritikken fra foreldre mot flytteplanene for samiskopplæringa.

– Enkelte foreldre har uttrykt seg kritiske til prosessen, fordi de gjerne ville vært involvert tidligere. Vi har sett at vi burde startet medvirkningen tidligere, og har beklaget overfor de foresatte. Vi valgte derfor å ta et skritt tilbake, og inviterte til et møte med foresatte, ansatte og representanter fra Sametinget 12. september hvor vi samtalte om kriterier for lokalisering av tilbudet, skriver seksjonsleder Anne Myhrvold i Utdanningsetaten i en epost til I skolen.

Hun forteller at etaten nå skal se på flere muligheter for lokalisering sammen med brukerne av samisktilbudet.

P

– Vi ønsker en ny giv for samisktilbudet, og vi skal jobbe for å gjøre innholdet i samisktilbudet enda bedre. I et møte mellom Sametinget og Utdanningsetaten 20. mai avtalte vi at det skal utarbeides en ny strategi for hvordan tilbudet skal videreutvikles, forteller Myhrvold i e-posten.

Strategien skal blant annet omhandle innhold i opplæringa, og forberedelser til fagfornyelsen og nye læreplaner fra høsten 2020, hvor samisk ifølge Myhrvold står sterkt i flere fag.

– Jeg vil også nevne at Utdanningsetaten er i gang med å utvikle et sommerskoletilbud som skal inneholde samisk kultur og språk. Det legges opp til en bred medvirkning fra aktuelle parter i både utviklingen av tilbudet og strategien, tilføyer Myhrvold.

Hun opplyser at Utdanningsetaten skal opprette en prosjektstilling som vil få ansvar for å koordinere arbeidet med strategien, som skal sørge for bred medvirkning fra aktuelle parter i utvikling av strategien.

– Vi vil ha et samisktilbud det skinner av, skriver seksjonsleder Anne Myhrvold i Utdanningsetaten.