Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Etter kraftige protester snudde regjeringa i fjor høst om et kutt på 515 millioner kroner over fem år i tilskudd til friskolene i landet. Det innebærer et kutt på 51,5 millioner kroner til friskolene i 2024.

Kuttet er en konsekvens av regjeringas forslag til statsbudsjett for 2024 om en ny tilskuddsmodell for friskoler og privatskoler som skal vurderes på nytt i revidert nasjonalbudsjett til våren.

Hvis regjeringa lytter til LO, må de planlagte innstramningene utsettes.

LO ønsker en helhetlig gjennomgang

Etter at regjeringa snudde i saken, sendte Kunnskapsdepartementet 13. oktober i fjor på høring forslag til endringer i privatskoleloven, forskrift til privatskoleloven og økonomiforskrift til privatskoleloven med høringsfrist 15. januar.

I sin høringsuttalelse skriver LO at de foreslåtte endringene i privatskoleloven som gjelder tilskuddsberegninger, burde være del av en større gjennomgang av privatskoleloven – hvor man blant annet vurderer å innføre et skille mellom ideelle og private skoler.

«Dagens forbud mot profitt i loven har ikke ført til at alle privatskoler er ideelle», skriver LO i høringsuttalelsen.

Ideell kontra kommersiell drift av skoler

Dagens privatskolelov skiller ikke mellom ideell og kommersiell drift av skoler, men har et forbud mot privat profitt, konstaterer notatet «Privatskoler i Norge. Om økt privatisering av norsk skole, årsakene og hva som kan stoppe det. (2023)», som er utgitt av For Velferdsstaten.

Mens de tradisjonelle privatskolene i all hovedsak har vært ideelt drevet, uten mål om fortjeneste og vekst, og uten å være i direkte konkurranse med offentlig skole, har det de siste tiårene blitt etablert flere AS-skoler med kommersielt preg, slås det fast i notatet.

«Markedsskolen segregerer, fellesskolen integrerer. Ønsker man å verne om enkelte typer private skoler, men hindre kommersialisering og markedsretting, må loven endres. Ønsker man seg en sterk fellesskole, må den satses på. Vi står ved et veiskille, men begge veier er fortsatt åpne», er en av konklusjonene i notatet.

LO advarer mot konsekvenser av friskolekutt

I sin høringsuttalelse slår LO fast at privatskoler har hatt en historisk viktig rolle som supplement til fellesskolen og at dette også er regjeringens uttalte politikk.

I dag må privatskoler være et reelt supplement til den offentlige fellesskolen for å bli godkjent. De kan bli godkjent på grunn av en anerkjent pedagogisk retning, som steinerskoler eller montessoriskoler, eller som internasjonale skoler.

LO viser i sin høringsuttalelse til notatet fra For Velferdsstaten som er nevnt over, og at det framgår av det at både andel skoler som er i direkte konkurranse med den offentlige skolen og antall elever ved private skoler er økende, og videre at lovverket som skulle verne mot kommersielle eiere ikke fungerer etter intensjonen.

LO peker på at regjeringas foreslåtte friskolekutt vil innebære en betydelig forverring av mange skolers økonomiske situasjon, som trolig vil føre til at flere skoler vil bli tvunget til å legge ned drifta.

«Det må videre antas at det er de tradisjonelle ideelle privatskolene, som nettopp utgjør et supplement til fellesskolen, som vil måtte legge ned først», skriver LO i høringsuttalelsen.

LO mener at det også bør ryddes opp i tilskuddsberegningen for private videregående skoler.