Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Forhandlingene om arbeidstidsavtalen for undervisningspersonell i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring (SFS 2213) startet 1. desember. Torsdag 7. desember ble KS, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund (SL) og Utdanningsforbundet enige om å forlenge avtalen i to år.

Et hovedkrav fra Skolenes landsforbund var at lærernes arbeidsoppgaver må stå i forhold til den tiden som er til rådighet. Første nestleder Jon Oddvar Holthe er fornøyd med at KS erkjenner at kompleksiteten i skolens oppdrag og i lærernes arbeidsoppgaver har økt, uttaler han i en pressemelding.

Dette er partene enige om

Partene er enige om at det er behov for en gjennomgang av hvilke oppgaver lærerprofesjonen har ansvar for, og hvilke oppgaver som bør utføres av andre ansatte i skolen i en tid hvor all kompetanse skal være tettere på, går det fram av protokollen.

For å løse skolens helhetlige samfunnsoppdrag mener partene det er behov for at ulike yrkesgrupper har en arbeidsdeling som bidrar til at deres kompetanse blir benyttet på best mulig måte og til gode arbeidsforhold. De sentrale parter mener det bør foregå diskusjoner på lokalt nivå og på skolenivå om hvilke oppgaver lærerprofesjonen skal utføre innenfor sitt oppdrag gitt i lov og forskrifter, heter det i protokollen.

Videre er det enighet om at tidsressursen skal brukes til å lette en byrdefull undervisningssituasjon og at lærere med store klasser særskilt bør vurderes i denne sammenheng. 

Partene er enige om at skoleledere skal ha en grunnlønn som avspeiler kompleksitet, oppgaver og ansvar lagt til lederstillingen. 

Klargjøring om teknisk undertid

– For å få til en god praktisering av teknisk undertid, anbefaler vi og KS at de lokale parter har drøftinger om håndtering av teknisk undertid og hvordan arbeidsplanene bør organiseres. Målsettingen med dette arbeidet er å sikre at arbeidstiden blir så forutsigbar og jevnt fordelt som mulig, sier Holthe.

Såkalt «teknisk undertid» er en teknisk konsekvens av årsrammesystemet og timeplanlegging, og oppstår når en lærer har færre undervisningstimer i arbeidsplanen enn stillingsprosenten tilsier, slås det fast i protokollen.

 Partene er enige om at følgende prinsipper skal følges: 

• «Teknisk undertid» skal ikke brukes som et innsparingstiltak eller for å sikre en vikarpool. 

• Andelen av årsverket som er «teknisk undertid» skal være så liten som mulig. 

• Timeplanlegging er rektors ansvar – å «skylde timer» er et uheldig begrep som ikke bør brukes. 

• Avvikling av «teknisk undertid» skal skje innenfor arbeidsplanfestet tid om ikke noe annet avtales. 

• Arbeidsgiver bør tilstrebe at avvikling av «teknisk undertid» fordeles mest mulig jevnt gjennom året. 

• Det er mulig iht. SFS 2213 pkt. 5.2 å avtale «fast overtid», dvs. timeplanfeste i overkant av 100 % undervisning skoleåret sett under ett. Dette innebærer i så fall at arbeidstaker får overtid.