SIDSEL VALUM (tekst)

sidsel@lomedia.no

Det var stor enighet blant representantene som fredag 15. desember møtte stortingspolitikere i utdannings- og forskningskomiteen i en åpen høring om at summen av flere vedtak Stortinget har gjort, kan føre til en alvorlig rekrutteringskrise i årene som kommer og mangel på kvalifiserte lærere.

Fanget av sine egne vedtak

Stortinget har vedtatt en ny lærernorm. På toppen av tidligere vedtak om nye kompetansekrav – som mange oppfatter som regulær avskilting av rundt 33.000 allmennlærere – og innføring av karakterkrav fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen, kan disse vedtakene til sammen gi negative effekter de kommende årene på rekruttering av nye lærere, mente mange som uttalte seg.

– Vi står overfor en rekrutteringsutfordring i åra som kommer. Det pensjoneres flere lærere enn det blir utdannet, slo Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Martin Henriksen, fast. Han ba om synspunkter fra de inviterte organisasjonene på hvordan Stortinget kan løse det altså mange mener er en rekrutteringskrise.

Utdanningsforbundet: – Avskilting er skrivebordspolitikk

– Skrivebordspolitikk, uansvarlig, demotiverende og uheldige signaler til lærere som inntil nylig hadde utdanningen sin godkjent, sa Utdanningsforbundets leder Steffen Handal om Stortingets vedtak om tilbakevirkende kraft når det gjelder nye kompetansekrav til lærere. Han fikk tilslutning fra forbundsleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund (SL) i sitt råd om at Stortinget bør oppheve vedtaket, og påskilte disse rundt 33.000 berørte allmennlærerne igjen, som skritt én i å løse rekrutteringskrisa.

Ni organisasjoner møtte

Representanter fra de ni organisasjonene KS, FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæring), Utdanningsforbundet, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund (SL), Norsk Lektorlag, Akademikerne, Skolelederforbundet og Universitets- og høgskolerådet – nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU), var invitert til høringen for å uttale seg om fire representantforslag som ble fremmet i høst. Det gjelder (1) forslag om å sikre at lærere utdannet før 2014, fortsatt skal få beholde full undervisningskompetanse, (2) forslag om ny lærernorm, at nye kompetansekrav ikke skal gis tilbakevirkende kraft og endring av karakterkravet i matematikk for opptak til lærerutdanningen, (3) forslag om flere lærere i skolen og mer likeverdig og tilpasset opplæring for elevene, samt (4) forslag om kompetansekrav for undervisning uten tilbakevirkende kraft.

Skolenes landsforbund (SL): – Rekrutteringskrisa et overordnet problem

SL-leder Anne Finborud takket politikerne som har fremmet representantforslagene.

– Tusen takk til dere som har framsatt representantforslag som vi i Skolenes landsforbund mener treffer godt i forhold til å rette opp en beklagelig svekking av stillingsvernet for drøyt 33.000 lærere, allmennlærere som er blitt avskilta, og lempe på opptakskravene til lærerutdanninga. Det er det første grepet en bør gjøre for å gi drahjelp til den rekrutteringskrisa vi har, som er et overordna problem, sa Finborud.

Hun oppfordret politikerne i komiteen til å samle seg om representantforslaget fra KrF med tre punkt om ny lærernorm, at nye kompetansekrav ikke skal gis tilbakevirkende kraft, og endring av karakterkravet i matematikk for opptak til lærerutdanningen. Hun ba også politikerne ta stilling til om vedtaket om nye kompetansekrav til lærere med tilbakevirkende kraft er i tråd med Grunnlovens ånd, og viste til Grunnlovens paragraf om at lover ikke skal gis tilbakevirkende kraft.

KS: – Vi er grunnleggende skeptisk til lærernorm

Områdedirektør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, sa at KS er grunnleggende skeptisk til om innføring av ny lærernorm for grunnskolen vil ha noen positiv effekt på elevenes læringsutbytte. Han viste til en ny rapport om lærertetthet i ungdomstrinnet hvor forskerne ikke ser noen slik effekt.

– Vi er også kritisk med hensyn til effekten i arbeidsmarkedet, sa Eide. KS frykter negativ effekt på deler av landet som allerede i dag har problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere.

Lærere i kø for etter- og videreutdanning

Nye kompetansekrav gir lærere plikt til å ta etter og videreutdanning, for å skaffe seg de studiepoengene politikerne har vedtatt nye krav om for å få kunne undervise i fag som norsk, matematikk og engelsk. Flere påpekte at mange lærere står i kø for å få komme inn på etter- og videreutdanningen som kreves, fordi kapasiteten ved universiteter og høyskoler er sprengt.

– Lærere har i mange år fullfinansiert sin egen videreutdanning. Bildet stemmer ikke med virkeligheten, sa Utdanningsforbundets leder Steffen Handal til Trine Skei Grande (V), som reiste spørsmål om hvorvidt lærere har mindre vilje til å fylle på sin egen kompetanse gjennom sin yrkeskarriere enn andre yrkesgrupper. Han påpekte også at dersom enda flere lærere tas ut av ordinær undervisning på grunn av etter- og videreutdanning, blir konsekvensen mer bruk av vikarer i skolen.

Norsk Lektorlag: – Norge blant de dårligste i OECD

– Norge er et av de landene i OECD som bruker minst tid på etter- og videreutdanning, sa leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen.

– Kun ni prosent av våre medlemmer har fått tilbud om etter- og videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet, sa Rita Helgesen.

Norsk Lektorlag ønsker å beholde karakterkravet 4 for opptak til lærerutdanningen, støtter dagens kompetansekrav og ønsker at det skal stilles kompetansekrav også til spesialundervisning.

– Bare halvpraten av elever som får spesialundervisning får det av kompetente spesialpedagoger, sa Helgesen.

Skolelederforbundet: Ønsker nytenkning

Leder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl, sa seg enig med Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund (SL) i at nye kompetansekrav med tilbakevirkende kraft har hatt uheldige konsekvenser for lærere som opplever seg som avskiltet. Hun sa seg også skeptisk til karakterkravet 4 for opptak til lærerutdanningen og mente at det har vært for ensidig fokus på fagene norsk, matte og engelsk, med fare for at det kan tappe kompetansen innen praktiske og estetiske fag.

– Kanskje trenger vi noe som er mer modulbasert, sa hun om etter- og videreutdanning, og etterlyste nytenkning.

NRLU: – La oss beholde vårt kreative handlingsrom

– Vi må se på alle muligheter for å øke rekrutteringen, og vi har som intensjon å styrke lærerutdanningen, sa Svenning Bjørke, leder i NRLU, som mente at man bør se på nytt på karakterkravet 4 for opptak til lærerutdanningen.

– Et alternativt inntakskrav kan være 3 og et snitt på over 40 skolepoeng, sa han, og ba om å få beholde et kreativt handlingsrom.

Bjørke ba politikerne om å gi universiteter og høyskoler mulighet til å søke om prøveordninger som kan gi forskningsbasert kunnskap, og viste til den kommende julehøytiden med følgende replikk:

«Det glade budskapet første juledag kom ikke fra kongens slott, men fra hyrdene på marken».