Karin Fladberg, Dagsavisen

– Skolen er for dårlig tilpasset en del av gutta. De opplever nedtur etter nedtur og mister motivasjonen. Da er det vårt ansvar å ta i bruk ny forskning som sier noe om problemet og hva som kan gjøres med det, sier Raymond Johansen (Ap), byrådsleder i Oslo.

Ifølge Kunnskapsdepartementet er fornyingen av innholdet i skolen i de nye læreplanene som er sendt på høring, den største endringen som har skjedd i skolen siden Kunnskapsløftet i 2006. Målet er å ruste elevene best mulig for framtida og sørge for at de lærer mer og bedre.

Johansen, som selv er utdannet rørlegger, mener regjeringen ikke følger opp ambisjonen i praksis:

– Jeg mener rett og slett at disse læreplanene er dårlig nytt for gutta i skolen fordi de viderefører et kunstig skille mellom praktiske og teoretiske fag. Det virker som dagens kunnskapsminister har puttet klare faglige råd, basert på solid forskning, i en skuff, tordner Raymond Johansen.

p

Motiveres på ulike måter

Han viser til det regjeringsoppnevnte Stoltenbergutvalget som i februar la fram en offentlig utredning om hvorfor kjønnsforskjeller i skolen oppstår, og hva som kan gjøres for å motvirke dem.

Ifølge utvalget, som ble ledet av direktør ved Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, har gutter og jenter ulike interesser, motivasjon og preferanser. I tillegg blir de behandlet og vurdert ulikt av foreldre, lærere og medelever.

Utvalget vektlegger særlig to mulige forklaringer for kjønnsforskjellene i skolen:

For det første at gutta er mer sårbare for kjedelig undervisning enn jentene. De tenker i bilder og engasjerer seg mer i praktiske og fysiske aktiviteter med bruk av konkreter, enn de mer språkorienterte jentene.

For det andre at gutter modnes senere enn jenter i barne- og ungdomsårene – ikke minst språklig. Dette slår ut på elevenes skoleprestasjoner.

Skolen må bli bedre til å løfte guttene på deres premisser, ifølge Stoltenbergutvalget.

Må kobles

Byrådslederen sier han vil ta gutteproblematikken på største alvor:

– Det er ikke mangel på lærelyst, vilje og evne hos guttene. Dette handler om hva som skjer i klasserommet.

– Læreplanen styrer hva elevene skal lære og hvordan. Ergo må svaret på noen av de kjønnsbestemte utfordringene ligge der. Teori og praksis må kobles tydeligere sammen, sier Raymond Johansen.

p

Her er hans tiltakspakke:

• «Praktiske ferdigheter» innføres som en ny grunnleggende ferdighet som elevene må trene på i alle fag – sidestilt med lesing, skriving og regning. Konkret handler dette om å bruke kunnskap i praksis ved for eksempel å bygge, reparere, installere, filme, designe, kode og mekke.

• Arbeidsmåter fra yrkesfagene i videregående skole skal trekkes ned i barne- og ungdomsskolen for å gjøre fagene mer praktiske, virkelighetsnære og yrkesrettede.

Dersom kunnskapsministeren sier nei til forslaget, vil byrådsleder Raymond Johansen likevel vurdere å gjennomføre tiltaket i Osloskolen hvis Ap blir gjenvalgt i hovedstaden.

– Barne– og ungdomsskolen etter innføringen av Kunnskapsløftet har blitt mer og mer akademisk og mindre og mindre yrkesforberedende og praktisk. Det har blitt viktigere å lære gjennom å skrive, resonnere og analysere enn å lære gjennom å bygge, konstruere og lage. Det er ingen tjent med, sier Johansen.

– Overraskende

Det var tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) som i 2017 oppnevnte Stoltenbergutvalget for å få mer kunnskap om hvorfor jenter gjør det bedre enn gutter på skolen.

– Vi trenger mer effektive tiltak, særlig for å hjelpe de guttene som sliter mest i skolen, uttalte Røe Isaksen den gang.

Dette gjør det desto mer overraskende at hans etterfølger, Jan Tore Sanner (H), gjorde seg ferdig med de nye læreplanene bare seks uker etter at Stoltenbergutvalget leverte sin utredning, mener byrådslederen:

– Regjeringen burde tatt seg tid til å se på hvordan de nye læreplanene kunne møte funnene som er gjort. Mye av grunnen til at gutta sliter i skolen handler jo nettopp om hva de skal lære og hvordan, fremholder byrådsleder Raymond Johansen.

p

– Tydelig praktisk dreining

Kunnskaps­ministeren avviser at praktiske ferdigheter skal sidestilles med å lese og skrive, men lover en mer guttevennlig skole.

– I de nye læreplanene legger vi opp til en tydelig praktisk dreining av flere fag, nettopp for at elevene skal få utforske, skape og være aktivt med, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rikke Høistad Sjøberg (H).

Samtidig oppfordrer hun byrådsleder Raymond Johansen (Ap) til å lese de nye læreplanene nøye:

– Der vil han finne at praksis er bedre inkludert enn tidligere. I høringen spør vi også konkret om læreplanen legger godt nok til rette for en praktisk opplæring, og vi håper på gode innspill på dette, sier Høistad Sjøberg.

– Skal ikke svekkes

Likevel er hun tydelig på at det ikke kommer på tale å følge byrådslederens råd om å legge til «praktiske ferdigheter» som en ny grunnleggende ferdighet elevene skal øve på i alle fag.

– Vi har fem grunnleggende ferdigheter i skolen i dag; lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter. Disse trenger alle barn å lære for å kunne mestre både livet, skolen og senere arbeidslivet.

– De nye læreplanene er tydelige på at elevene skal få skape, utforske og delta aktivt i fagene, og de inkluderer mer lek for de yngste elevene. I behandlingen i Stortinget var det bred enighet om å videreføre de fem grunnleggende ferdighetene, og vi har ingen plan om å svekke disse, fastslår Høistad Sjøberg.

p

Vil vurdere

– Har dere tatt for lite hensyn til Stoltenbergutvalgets utredning som viser at skolen er for lite guttevennlig?

– Utvalget ga oss mye kunnskap og mange forslag. Stoltenbergutvalgets utredning er nå på høring og følges blant annet opp i stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap som kommer til høsten. Det er for tidlig å si hvilke tiltak vi vil følge opp.

– Vil dere ta i bruk kjønnsspesifikke tiltak i skolen?

– Vi ønsker en skole der alle barn opplever mestring og læring, uavhengig av bakgrunn og kjønn, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg.