JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
– Jeg var veldig synlig på grunn av hudfargen min. På 90-tallet var det mye nynazisme. Når jeg på avstand så en etnisk hvit person med skinhead, boots og bomberjakke, snudde jeg og gikk en annen vei. Jeg var mye redd de årene på Nordstrand, forteller hun, forteller Mishell Akhtar Shakar.

– Jeg var veldig synlig på grunn av hudfargen min. På 90-tallet var det mye nynazisme. Når jeg på avstand så en etnisk hvit person med skinhead, boots og bomberjakke, snudde jeg og gikk en annen vei. Jeg var mye redd de årene på Nordstrand, forteller hun, forteller Mishell Akhtar Shakar.

Ole Palmstrøm

Ekstremisme

Siden Mishell var 16 har hun lært unge å bruke ord i stedet for å slåss

Også den som kommer med hatefulle ytringer, skal føle seg ivaretatt, mener Mishell Akhtar Shakar.



20.07.2023
09:40
31.07.2023 09:35

sidsel@lomedia.no

ole@lomedia.no

– Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle være der jeg er nå. Jeg opplever at min vei har vært skapt litt av tilfeldigheter.

Under oppveksten på 90-tallet opplevde Mishell Akhtar Shakar både rasisme og frykt for nynazister som en av få mørkudete i et blendahvitt skolemiljø på Nordstrand i Oslo.

I dag er Shakar leder av den minoritetspolitiske tankesmia Minotenk, som driver kunnskapsformidling om likestilling og inkludering og årsaker og konsekvenser av utenforskap, diskriminering og rasisme.

Arbeid mot radikalisering

Til daglig jobber Shakar som læringsmiljøkoordinator ved Kuben videregående skole i Oslo.

På skolen er hun en av de aller første som blir kontaktet hvis elever blir utsatt for rasistiske eller hatefulle ytringer.

Det er også hun som kontakter skolens radikaliseringskontakt i politiet når skolen trenger hjelp i vanskelige saker.

– Jeg tror skolen er en viktig arena for å forebygge radikalisering og for å hindre at sårbare elever havner i feil miljøer. Vi jobber kjempemye for at alle skal føle seg inkludert og for å hindre utenforskap. Derfor er det viktig at også den som kommer med hatefulle ytringer føler seg ivaretatt. Å komme med hatefulle ytringer er et rop om et eller annet. Skolen skal forberede elevene til arbeidslivet eller videre studier og det vil få konsekvenser for dem senere i livet å komme med hatefulle ytringer, sier Shakar.

Etter terrorangrepet i Paris i 2015 opplevde skolen mye sinne og frustrasjon blant minoritetselever med muslimsk bakgrunn. De ble opprørt av den massive støtten til det franske folk mens terrorhandlingen i Beirut, som skjedde omtrent på samme tid, knapt ble nevnt.

De rettet sinnet mot hvite medelever med ytringer som «De fortjener det!» og «Hvorfor skal jeg bry meg om at de franske dør?»

I en artikkel i boka «Ekstremisme – fenomen og forebygging», utgitt av Minotenk, forteller Akhtar Shakar hvordan skolen håndterte situasjonen.

Mange lærere på skolen ble bekymret og syntes ytringene var ubehagelige. Situasjonen ble tatt opp klassevis og en rådgiver med kompetanse på området åpnet for dialog hvor elevene fikk komme med ytringer og stille spørsmål.

«Samtalen ble til tider litt amper, men ved å stille de riktige refleksjonsspørsmålene og ved å ta ytringene og ordene som ble brukt seriøst, dempet det seg raskt igjen, og diskusjonen ble god,» skriver Akhtar Shakar i boka.

Jobben som læringsmiljøkoordinator betyr i korthet at hun har et overordnet ansvar for å sørge for at alle elevene har et trygt og godt skole­miljø.

Mishell Akhtar Shakar har ikke lærerutdanning, men hun har jobbet på alle nivåer i skolen, fra barneskolen til høyskole og universitet, som lærer, sosialpedagogisk rådgiver, karriereveileder og nå som læringsmiljøkoordinator.

På Kuben videregående skole er hun nestleder i SL-klubben og hun er nestleder i Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund.

Hun er gift med den suksessrike forfatteren Zeshan Shakar. Sammen har de ett barn, og hun er i tillegg bonusmamma til ett. Også mannen jobber i skoleverket – i byadministrasjonen til Oslo kommune – ved siden av forfattervirksomheten.

 – Jeg tror skolen er en viktig arena for å forebygge radikalisering og for å hindre at sårbare elever havner i feil miljøer, sier Mishel lAkhtar Shakar.

– Jeg tror skolen er en viktig arena for å forebygge radikalisering og for å hindre at sårbare elever havner i feil miljøer, sier Mishel lAkhtar Shakar.

Ole Palmstrøm

Opplevde rasisme i oppveksten

– Jeg har bodd overalt i Oslo og ved alle T-banelinjer, sier Shakar og ler.

Faren var blant de første pakistanerne som kom til Norge på 1970-tallet. Han har jobbet en mannsalder i Oslo Sporveier og er i dag pensjonist. Moren døde da Shakar var fire år gammel. Faren ble alene med tre døtre og giftet seg på nytt. Mishell er den yngste av søstrene. Hun har også en lillebror fra farens nye ekteskap.

Familien flyttet fra Romsås til Nordstrand etter at moren døde. Da Akhtar Shakar begynte på skolen på Nordstrand var hun en av få elever med en annen kulturell bakgrunn i et ganske homogent hvitt miljø.

– Jeg var veldig synlig på grunn av hudfargen min. På 90-tallet var det mye nynazisme. Når jeg på avstand så en etnisk hvit person med skinhead, boots og bomberjakke, snudde jeg og gikk en annen vei. Jeg var mye redd de årene på Nordstrand, forteller hun.

Hun husker spesielt en episode fra bussholdeplassen. På vei hjem fra skolen en dag sto tre–fire gutter og diskuterte om de skulle gjøre noe med henne eller la henne gå. Heldigvis skjedde det ikke noe.

– Jeg ble slengt kommentarer etter, og jeg hadde venner som ikke fikk lov å være sammen med meg, forteller hun.

På ungdomsskolen ble bestevenninnen hennes sammen med en av de mest uttalte rasistene på skolen.

– Det satte preg på meg. Jeg visste ikke om jeg kunne se på henne som venn lenger, forteller hun.

Gjennom et antimobbeprogram på ungdomsskolen ledet av eksterne aktører ble hele trinnet hennes delt opp i grupper på tvers av klasser.

– Jeg ble plassert i samme gruppe som ham, forteller hun.

Temaet var mobbing, men i hennes gruppe handlet det fort om rasisme og norskhet.

– Jeg fikk høre at jeg aldri kan bli norsk, selv om jeg er født og oppvokst her, mens en i klassen som hadde bodd i utlandet i mange år ble regnet som norsk, forteller hun.

Shakar skulle til tannlegen og måtte gå.

– Etterpå sa de som ledet gruppearbeidet at det var synd at jeg ikke kunne ha blitt der og tatt den kampen. Det var ikke en god erfaring. Jeg har tenkt senere at det var feil å si. Hvorfor skulle jeg ta den kampen? Jeg synes det var feil at de ville at jeg skulle ta den kampen selv og at ikke noen av de voksne på skolen eller de som holdt opplegget for oss tok ordet og sa noe. Ansvaret ble liggende på meg for å forsvare meg, min tilstedeværelse i Norge og min norskhet, sier hun.

Hun forteller at dette er en erfaring som sitter i henne ennå.

Men selv om hun opplevde rasisme, lot ikke Shakar seg kneble.

– Jeg har alltid kunnet si ifra, forteller hun.

Konfliktmegler som 16-åring

Interessen for pedagogikk våknet da Shakar var 16 år gammel og var elev­megler i et prosjekt på tidligere Sogn videregående skole.

– Jeg var med på mye spennende. Jeg besøkte skoler og holdt foredrag, forteller hun.

Gjennom skoleprosjektet fikk hun kontakt med Konfliktrådet som senere ansatte henne i Gatemeglings-prosjektet som Konfliktrådet startet i 1998, men som senere er nedlagt.

Målet var å forebygge at ungdom havnet i voldelige konflikter.

– Vi fikk intensiv opplæring og fikk lære metoder gjennom lærende leker og oppgaver. De som deltok i prosjektet ble etter endt kursing plassert i ulike fritidsklubber. Hovedformålet var å lære unge å bruke ord i stedet for å slåss. Jeg tenkte at dette har jeg lyst til å jobbe med, forteller hun.

Utdanning i pedagogikk

Etter fullført videregående skole tok Shakar en mastergrad i pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2012. Masteroppgaven hennes handlet om muslimske barn på institusjon.

Etter det fikk hun jobb som høyskolelektor på barnevernspedagogikkutdanninga ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) hvor hun underviste i flerkulturelle emner og sosialpedagogikk.

Deretter jobbet hun på en byomfattende spesialskole på Vestli med mange elever med atferdsdiagnoser. Hun har også jobbet i tre år som sosialpedagogisk rådgiver på Sofienberg ungdomsskole – en 8. – 10.-skole som åpnet i 2014.

– Jeg fikk være med å bygge opp skolen og ble, som sosialpedagogisk rådgiver, innlemmet i ledelsesoppgavene sammen med rektor og assisterende rektor. Jeg fikk se skoleverket på en annen måte, forteller Shakar.

 Som læringsmiljøkoordinator har Mishell Akhtar Shakar et overordnet ansvar for å påse at elevene har et trygt og godt skolemiljø.

Som læringsmiljøkoordinator har Mishell Akhtar Shakar et overordnet ansvar for å påse at elevene har et trygt og godt skolemiljø.

Ole Palmstrøm

Leder tenketank

Shakar har en viktig rolle i den minoritetspolitiske debatten. Hun er i sitt andre år som styreleder i tenketanken Minotenk.

– Jeg har vært med i Minotenk i ti år. Det begynte med at jeg søkte og fikk være med på Minotenk-skolen, forteller hun.

Shakar var en av de første elevene da Minotenk ble stiftet i 2010.

Siden 2018 har hun jobbet på Kuben videregående skole, hvor hun først begynte i stilling som karriereveileder og rådgiver for elever på studiespesialisering og byggfag.

Kort tid etter at hun begynte der, utlyste skolen en nyopprettet stilling som læringsmiljøkoordinator. Tidligere var stillingen en forsøksordning.

– Jeg har fått stor frihet til å utforme oppgavene selv, forteller Shakar.

Rutiner i møte med ekstremisme

Som læringsmiljøkoordinator ble Shakar kontaktet da det for et par år siden ble oppdaget tegninger av hakekors og setninger som «Fri Manshaus» og «Fri Breivik» på et toalett på skolen.

I boka «Håndbok mot rasisme» forteller hun hvordan Kuben videregående skole fulgte opp saken.

Den som først oppdaget det, tok bilder og fikk det vasket bort. Deretter ble saken sendt til Shakar og avdelingsleder for elevrettede tjenester – som er forebyggende radikaliseringsteam sammen med minoritetsrådgiver og miljøarbeider.

Saken ble meldt til skolens radikaliseringskontakt hos politiet, og det ble diskutert mulige tiltak.

Det ble bestemt at skolens radikaliseringsteam skulle ha samtaler med alle elevene i klassen som man mistenkte at den eleven som sto bak gikk i. I samtalene kom det fram flere episoder hvor elever i klassen hadde opplevd ubehagelige kommentarer av rasistisk natur.

Elevene som var mest berørt av hendelsen var under 18 år, og skolen innkalte foreldre til samtale om hvordan skolen skulle jobbe videre med elevene og klassen.

Skolen engasjerte organisasjonen Stopp Hatprat som holdt en økt med klassen med bakgrunn i det som hadde hendt og det som kom fram gjennom samtalene i klassen.

Løser konflikter gjennom dialog

Som læringsmiljøkoordinator har Mishell Akhtar Shakar ansvar for skolens psykososiale ressursteam. De behandler saker som gjelder elever som av en eller annen grunn ikke har det så bra på skolen eller som er involvert i hendelser som skaper bekymring.

– Vi har jevnlige møter med alle rådgivere hvor vi diskuterer sårbare elever og tiltak for at de skal ha det bra på skolen, sier hun.

Kuben videregående skole er den største videregående skolen i Oslo med cirka 1700 elever som kommer fra alle bydeler i Oslo.

70–80 prosent av elevene har minoritetsbakgrunn, anslår Shakar.

I jobben samarbeider hun nært med avdelingsledere, rådgivere, kontaktlærere, miljøarbeidere og helsesykepleier. Hun har også ansvar for å veilede elevrådet på skolen sammen med assisterende rektor. Hun samarbeider med elevrådet om å lage aktiviteter på skolen som sjakkturneringer og kulturdager.

I tillegg har hun ansvar for å ta kontakt med skolens radikaliseringskontakt i politiet når det er grunn til bekymring for en elev.

– Vi har ikke spesielt store utfordringer, men det er noen saker hvert år. Det gjelder hatytringer mot elever på grunn av deres legning eller etniske bakgrunn eller at noen for eksempel tegner hakekors på veggen, forteller Shakar.

– Vi jobber for å ivareta både elever som står bak slike ytringer og elever som blir krenket. Vi har ansatte som er gode på megling og prøver å løse konflikter på lavest mulig nivå gjennom dialog.

Mishell Akhtar Shakar (40)

* Læringsmiljøkoordinator ved Kuben videregående skole

* Styreleder i tankesmia Minotenk

* Har en mastergrad i pedagogikk

* Skrev masteroppgave om muslimske barn på institusjon

* Nestleder i Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund (SL)

Minotenk

* Er en politisk ­uavhengig tankesmie som jobber med minoritets­politiske temaer og problemstillinger.

* Driver kunnskapsformidling om likestilling og inkludering, årsaker og konsekvenser av uten­forskap, diskriminering og rasisme. Det skjer blant annet gjennom bokutgivelser, rapporter, foredrag og arrangering av seminarer.

* Mishell Akhtar Shakar har bidratt med artikler om hvordan skolen kan møte rasisme, radikalisering og ekstremisme i bøker ­Minotenk har utgitt: «Ekstremisme – fenomen og forebygging» (2018) og «Håndbok mot rasisme» (2021).

20.07.2023
09:40
31.07.2023 09:35

Mishell Akhtar Shakar (40)

* Læringsmiljøkoordinator ved Kuben videregående skole

* Styreleder i tankesmia Minotenk

* Har en mastergrad i pedagogikk

* Skrev masteroppgave om muslimske barn på institusjon

* Nestleder i Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund (SL)

Minotenk

* Er en politisk ­uavhengig tankesmie som jobber med minoritets­politiske temaer og problemstillinger.

* Driver kunnskapsformidling om likestilling og inkludering, årsaker og konsekvenser av uten­forskap, diskriminering og rasisme. Det skjer blant annet gjennom bokutgivelser, rapporter, foredrag og arrangering av seminarer.

* Mishell Akhtar Shakar har bidratt med artikler om hvordan skolen kan møte rasisme, radikalisering og ekstremisme i bøker ­Minotenk har utgitt: «Ekstremisme – fenomen og forebygging» (2018) og «Håndbok mot rasisme» (2021).




Mest lest

LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.

LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.

Tormod Ytrehus

Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om

– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.

– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.

Martin Guttormsen Slørdal

300 yrkesskadde nordmenn rammes av et hull i loven. Rune er blant dem

Hanna Skotheim

Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger

Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.

Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.

Håvard Sæbø

Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Privat

Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

Tomm Pentz Pedersen

«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg

Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)

Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)

Alf Ragnar Olsen

Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb

Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.

Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.

Hanna Skotheim

Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet

Jan-Erik Østlie

Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Roy Ervin Solstad

Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving

GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!

GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!

Erlend Angelo

Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka  «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Jonas Fagereng Jacobsen

Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?

Petter Sørnæs / Posten

Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende

Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.

Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.

Hanna Skotheim

Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske

NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.

NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.

Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro

De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen

SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.

SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.

Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB

Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte

Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.

Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel

FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.

FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.

Kolbjørn Rushfeldt

Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks

Kronikk

Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode, skriver Ole Roger Berg.

Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode, skriver Ole Roger Berg.

Leif Martin Kirknes

Etter å ha vært tillitsvalgt i 35 år har jeg gjort meg noen tanker

Stian Lysberg Solum / NTB

Situasjonen er alvorlig for Ap – Støre forstår at mange kaller det en krise


Flere saker