JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ny rapport

Skolen tok språket fra samiske barn. Nå skal kvensk og samisk få et løft

760 personlige historier levert inn til sannhetskommisjonen viser at fornorskingen av samer, kvener og skogfinner har fortsatt, på tross av lov og rett. Rapporten fra kommisjonen skal opp i Stortinget i høst.
BRUTTE RETTIGHETER: – Jeg vet ikke hvor mange samiske barn som har fått brutt sine rettigheter til samiskundervisning. Bare  i min nære vennekrets er det veldig mange som har opplevd det på skolen gjennom sin oppvekst, sier Ellen Nystad, leder i NSR-ungdommen. Her sammen med Vebjørn Vinjar Karvonen, nestleder i Kvenungdommen, og Kai Petter Johansen (til høyre), leder i Norske kveners forbund.

BRUTTE RETTIGHETER: – Jeg vet ikke hvor mange samiske barn som har fått brutt sine rettigheter til samiskundervisning. Bare i min nære vennekrets er det veldig mange som har opplevd det på skolen gjennom sin oppvekst, sier Ellen Nystad, leder i NSR-ungdommen. Her sammen med Vebjørn Vinjar Karvonen, nestleder i Kvenungdommen, og Kai Petter Johansen (til høyre), leder i Norske kveners forbund.

Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

– Jeg vet ikke hvor mange samiske barn som har fått brutt sine rettigheter til samiskundervisning. Det er skummelt å tenke på, fordi bare i min nære vennekrets er det veldig mange som har opplevd det på skolen gjennom sin oppvekst, sier Ellen Nystad, leder i NSR-ungdommen, ungdomsorganisasjonen i Norske Samers Riksforbund.

Hun står på dekket til skoleskipet Christian Radich. Arktisk universitet, UiT, har invitert til en samtale om rapporten til sannhets- og forsoningskommisjonen for samer, kvener og skogfinner og hva som skal skje videre med den.

Fortellingen til Ellen Nystad beskriver i et nøtteskall at fornorskinga i praksis har fortsatt – også etter at vi på papiret har fått regler og lover som gir rettigheter til opplæring og bruk i det offentlige av samisk og kvensk.

760 personlige historier

1. juni overrakte lederen av Sannhets- og forsoningskommisjonen, Dagfinn Høybråten, rapporten til stortingspresidenten.

Han er klar på at kommisjonen har avsluttet sitt arbeid og at det nå er Stortinget og samfunnet ellers som skal jobbe med fortsettelsen. Stafettpinnen er levert videre.

– Det mest givende ved dette arbeidet har vært å bli betrodd enkeltmenneskers tillit i den forstand at 760 personlige historier har kommet inn til oss, sier Høybråten.

Leder av sannhets- og forsoningskommisjonen, Dagfinn Høybråten.

Leder av sannhets- og forsoningskommisjonen, Dagfinn Høybråten.

Sidsel Valum

Den omfattende rapporten på over 750 sider bygger også på mange ulike skriftlige kilder.

Den omhandler mye mer enn språktapet som fornorskinga medførte, som rettigheter til land og vann, men tapet av språket har ifølge kommisjonen vært dramatisk og et gjennomgangstema i mange av de personlige historiene.

– Det rapporten viser veldig tydelig er at fornorskinga var et gigantisk samfunnsprosjekt. Konsekvensene ble alvorlige for alle de tre gruppene det er snakk om. Språkene forsvant i mange områder. Enkeltpersoner og lokalsamfunn tapte språket. Flere samiske språk forsvant, eller ble helt minimalisert. Både lulesamisk og sørsamisk regnes i dag for å være i en veldig kritisk situasjon, sier Torjer Olsen, professor og leder for samiske studier ved Norges arktiske universitet, UiT.

Debatt: «Styrk samiskopplæringa»

Foreslår nasjonal satsing på samisk og kvensk

Kommisjonsleder Dagfinn Høybråten mener at fornorskinga fortsatt pågår, fordi samiske språk, også nordsamisk, ennå er i tilbakegang.

Kommisjonen mener det er behov for et stort språkløft.

Blant forslagene i rapporten er en nasjonal satsing på gjennomgående språkopplæring i kvensk og samisk fra barnehage til voksenopplæring, styrking av eksisterende utdanningstilbud og ettårige helårsutdanninger i kvensk og samiske språk for voksne.

– Det er viktig for å unngå å få oppbrudd i utdanninga. Da faller elevene fra, og vi får ikke lærere, sier leder Kai Petter Johansen i Norske kveners forbund.

Forbundet støtter blant annet et forslag om å opprette et direktorat for urfolk og nasjonale minoriteter.

Han mener det er viktig å se ut over landegrensene for å styrke kvensk og samiske språk.

– Den samme typen politikk som har skjedd i Norge med fornorskinga, har også pågått i Sverige og Finland med forsvensking og forfinsking, sier han.

Han får støtte fra rektor Dag Rune Olsen ved Norges arktiske universitet, UiT.

– Hvis vi ser på dette som en fellesskapsløsning med Sverige og Finland, så har vi et mye større potensial. Vi må slå våre pjalter sammen hvis vi skal greie dette, sier han.

Språket må bli brukt

UiT tilbyr et årsstudium i kvensk og har et særskilt ansvar for nordsamisk. Rektor Dag Rune Olsen mener det er viktig at språkbrukere blir mange nok for å kunne revitalisere språkene og hindre at de blir borte.

– Da er det helt avgjørende at vi greier å utdanne folk til å være lærere, sier han.

– Nord universitet har ansvar for sørsamisk og lulesamisk. Det er en helt ny interesse for å lære seg samiske språk. Det vi må jobbe hardest med nå, er å få opp volumet på folk som kan språket, sier rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet.

Hun er fortvilet over at universitetet blir hemmet av en bestemmelse i studietilsynsforskriften som krever at halvdelen av dem som underviser på høyere utdanningsnivå skal være ansatt i institusjonen.

Hun håper nå å få dispensasjon fra bestemmelsen fra Nokut.

– På sørsamisk og lulesamisk er det veldig få og spredte ressurser. Vi har behov for å dra på alle disse for å møte den store etterspørselen som nå er på de grunnleggende kursene, sier Hanne Solheim Hansen.

Både Nord universitet og Norges arktiske universitet, UiT, samarbeider nært med Samisk høyskole i Kautokeino.

Etterlyser læremidler

– Her er det mange ulike perspektiver. Det er de som skal ha språkopplæring i samisk, opplæring i andre fag på samisk, og de som bare skal ha språkopplæring på samisk. Og alle elever i landet skal ha relevant og oppdatert kunnskap om samer og samisk kultur. Det er mye som må revitaliseres av etter- og videreutdanningstilbud for at vi skal få gjort jobben vår så godt som vi ønsker, sier leder i Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhus.

Hun etterlyser også læremidler.

– Vi hadde en læremiddelundersøkelse blant våre medlemmer i 2022. Førti prosent oppga at de ikke hadde oppdaterte læremidler i alle fag. Det er spesielt små fag og språkfag som er skadelidende, sier hun.

Stortinget vil invitere organisasjonen med

– Stortinget har brukt det skarpeste verktøyet i skuffen sin, en gransking, men har også kalt det en Sannhets- og forsoningskommisjon. Det har vært viktig for oss at sannheten skal fram, sier kommisjonens leder Dagfinn Høybråten.

– Hvis vi ikke dokumenterer kunnskap om hva som har skjedd, kan det heller ikke bli en reell forsoning. Men vi har vært opptatt av at måten vi gjør dette på skal bidra til forsoning, fortsetter han.

Stortingspolitiker Benjamin Jakobsen (Ap), som også sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen, sier at de vil gi de berørte gruppene tid til å gjøre seg opp en mening om rapporten før arbeidet går videre.

– Akkurat nå er det vår jobb å lytte, sette oss inn i rapporten og la de som har vært berørt gjøre seg opp en mening, sier han.

Konkret hvordan komiteen vil hente inn innspill i det videre arbeidet i høst, kan han ennå ikke svare på.

– Noe av det viktigste som kommer fram i rapporten, synes jeg er det implementeringsgapet som har vært. Man har vedtatt mye fint og flott som ser veldig bra ut på papiret, men man har ikke klart å levere på det i praksis. Det er viktig å sørge for at dette ikke blir nok en rapport med mange gode intensjoner men hvor tiltakene ikke følges opp. Stortinget og kontroll- og konstitusjonskomiteen vil ha et særskilt ansvar med å påse at det som vedtas av Stortinget blir fulgt opp, sier Benjamin Jakobsen.

– I motsetning til mange andre utredninger og rapporter, så er det Stortinget som har bestilt denne. Den skal følges opp av Stortinget og ikke av regjeringen i første rekke, sier rektor Dag Rune Olsen i Norges arktiske universitet, UiT.

Han mener kontroll og konstitusjonskomiteen i Stortinget, som har rapporten til behandling nå, bør tenke på at Riksrevisjonen kan få i oppgave å påse at tiltak som vedtas blir fulgt opp.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i skolesektoren.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse