ASLAK BODAHL, ANB

– Norsk skole skriker etter flere lærere, men regjeringens mattekrav knuser lærerdrømmen til motivert ungdom med gode karakterer i andre fag. Dette er bare meningsløs symbolpolitikk, sier stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

• Lærerutdanningen en av vinnerne i årets studieopptak

Snittkrav er smartere

Regjeringen har de siste årene innført en rekke kompetansekrav i norsk skole – deriblant kravet om karakteren fire i matematikk fra videregående skole for opptak til lærerutdanningen.

I årene etter kravet, det vil si skoleårene 2016, 2017 og 2018, har norsk skole mistet 1.796 potensielle lærere, ifølge tall som SV har fått fra statistikkavdelingen til Samordnet opptak. Partiet mener det er smartere med et snittkrav enn et absolutt krav i ett fag.

– Resultatet av mattekravet er lærermangel og flere ufaglærte i norske klasserom, sier Fagerås.

– Antall ufaglærte lærere har økt med 40 prosent under den borgerlige regjeringen. I stedet for å ta lærerkrisen på alvor, er regjeringen mer opptatt av å forsvare sin egen symbolpolitikk, sier hun.

• Halvparten av pengene til lærernormen går til Oslo

Langt unna behovet

Tall fra årets opptak viser en økning av antall studenter som har søkt seg til lærerutdanningen. Flere studenter enn i fjor har også fått tilbud om plass.

– Vi er langt unna behovet for lærere som norsk skole trenger i årene som kommer. Dessuten medfører mattekravet at vi bare i år har gått glipp av minst 660 studenter som har søkt og hatt lærerutdanningen som første prioritet, påpeker SV-politikeren.

Hun synes det både er uforståelig og svært alvorlig at motiverte elever med et høyt karaktersnitt nektes å bli lærere. I år søkte 19.388 studenter om opptak til lærerstudiene, men 30 prosent var ikke kvalifisert. Samtidig er det 1.400 ledige studieplasser på lærerutdanningen.

– Motiverte og flinke ungdommer må også få bli lærere. Vi trenger dem sårt, konkluderer Fagerås.

• Foreldre bruker 1 milliard på skolestart. Forbrukerøkonom advarer mot kjøpepress

– Uvettig bruk

Tidligere denne uken ble det også klart at 143 studenter besto forkurset i matematikk og kvalifiserte seg for opptak til lærerutdanningen. Til sammen 356 studenter deltok. Det betyr at snaue 40 prosent besto kurset. I fjor var det 33 prosent som nådde kravet.

– Regjeringen bruker 10 millioner kroner for å få 143 studenter med karakteren 3 i matematikk inn på studiet. Det er uvettig bruk av penger, synes Mona Fagerås.

Beskyldningene om at regjeringen skader rekrutteringen til læreryrket ved å øke karakterkravet i matematikk fra 3 til 4 for å komme inn på lærerutdanningen, preller av på Høyres Kent Gudmundsen. Det gjør også lærerstatistikken som SV refererer til.

– Tallene som SV bruker er bare teoretisk. Faktum er at dette er antall søkere. Det sier ingenting om hvor mange lærere som kommer ut i den andre enden. Flere har gjennomført lærerstudiet etter at vi innførte forkurs og økte opptakskravene, sier Gudmundsen til ANB.

• Nå skal elever kunne skifte til yrkesfag uten å gå førsteåret om igjen

En av vinnerne

– Når det stilles krav, og vi har høye ambisjoner på barnas vegne, blir det også flere dyktige lærere og en bedre skole. Politikken vår viser at flere fullfører og består lærerutdanningen, sier han.

Gudmundsen viser også til tall fra tidligere i år om at lærerutdanningen kaprer én av ti søkere i Samordna opptak.

– Lærerutdanningen var en av vinnerne i årets hovedopptak. Årsaken er blant annet skjerpede opptakskrav og innføringen av en femårig grunnskolelærerutdanning på masternivå. Vi får flere motiverte studenter, mener Høyre-politikeren. (ANB)

• Flere elever velger yrkesfag. – Svært gledelig, sier ministeren