Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

– Da jeg gikk på ungdomsskolen og vi gjennomførte nasjonale prøver hadde vi ukevis hvor undervisningen og leksene gikk til eksempelprøver, fortalte påtroppende nestleder i Elevorganisasjonen (EO), Frida Anine Hagen, i en høring i Stortingets utdannings- og forskningskomite i dag.

Høringen skjedde på bakgrunn av et representantforslag fra stortingspolitikerne Kjersti Toppe, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand fra Senterpartiet (Sp) om å erstatte nasjonale prøver i grunnskolen med utvalgsprøver.

Fikk skolefrokost før nasjonale prøver – ikke før andre prøver

– På selve dagen hadde vi tidlig oppmøte hvor vi fikk servert frokost og så hadde vi en felles runde i nærområdet så vi skulle prestere best mulig. Denne typen tilrettelegging ble ikke gjort for andre prøver og stoffet jeg hadde pugget ble glemt etter en måned, sa Frida Anine Hagen.

p

Den påtroppende nestlederen i EO hevdet at hennes historie er «prikk lik» den alle andre elever kan fortelle. Hun tilføyde et eksempel fra skoleopplevelsene til sidemannen på høringen, nytt sentralstyremedlem i EO, Edvard Botterli Udnæs.

– Edvards barneskolelærer preppet ham fra sjetteklasse av til de nasjonale prøvene han hadde i åttende klasse, sa hun.

Frida Anine Hagen og EO mener at de nasjonale prøvene er lite tilrettelagt for kommuner og områder hvor skolen er sterkt preget av den sosioøkonomiske bakgrunnen til elevene.

– Som for eksempel i Oslo, hvor seks prosent av elevene får fritak fra gjennomføring av prøvene. Vi ser at både i Oslo og på landsbasis har fritaksprosenten økt, noe som kan ha å gjøre med økt fokus på skolens resultater i det offentlige, sa Frida Anine Hagen.

SL: – Nasjonale prøver gjør skolen til en kamparena

Forbundsleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet og andre nestleder i Skolenes landsforbund (SL) ga helhjertet tilslutning til representantforslaget.

– Vi oppfatter at nasjonale prøver i hovedsak skal tilfredsstille informasjonsbehovet på nasjonalt nivå og da er den informasjonen utvalgsprøver gir mer enn god nok, sa Steffen Handal.

p

Utdanningsforbundet mener at det legges overdreven vekt på de resultatene som anses som målbare.

– Vårt hovedbudskap her i dag er at det trengs en skikkelig gjennomgang av vurderingsordningene både når det gjelder elevvurdering og systemvurdering i lys av Fagfornyelsen. Omgjøring av nasjonale prøver til utvalgsprøver er bare en liten del av dette, sa Steffen Handal.

Andre nestleder Chris Gøran Holstad i Skolenes landsforbund (SL) advarte politikerne mot å gjøre skolen til en kamparena.

– Vi har i mange år vært svært kritiske til tester som fører til en mulighet til å rangere skoler og kommuner opp mot hverandre for å henge ut dem som skårer best og lavt. Dagene før slike tall legges ut er skoler og deres lærere livredde for å havne blant taperne på en sånn liste, sa han.

Lærerne bruker i dag mye tid på å la elevene øve til nasjonale prøver, ifølge Holstad.

– I en fight er det sånn at noen vinner og noen taper. Politikere, ikke la skoler bli en sånn kamparena. Det mener vi gjøres best ved å omgjøre nasjonale prøver i grunnskolen til utvalgsprøver, sa Chris Gøran Holstad.

Forbundsleder Stig Johannessen fra Skolelederforbundet støttet ikke forslaget om å gjøre om nasjonale prøver til utvalgsprøver, men talte for en gjennomgang for å gjøre dem til verktøy for god skoleutvikling.

Fagfolk kritiske til forslaget

Ikke overraskende fikk de nasjonale prøvene forsvar fra fagmiljøet som lager dem. Blant dem var forskerne Tove Stjern Frønes og Jostein Andresen Ryen fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Vi er det miljøet som lager de nasjonale leseprøvene. Lesing er viktig for all annen læring. Halvparten av norske elever sier de ikke leser på fritida. Skolen har aldri vært viktigere som kompenserende arena, og nasjonale prøver er noe av det eneste som er med å fokusere på leseopplæring, sa Tove Stjern Frønes, som også bestemt avviste at det går an å pugge seg til leseprøvene.

p

– Utfordringen er at de nasjonale prøvene skal oppfylle to til dels motstridende formål. De skal både være styringsverktøy og pedagogisk verktøy. Hvis formålet med prøvene skal forenkles så bør en verne om og styrke prøvene som pedagogiske verktøy fremfor å dyrke styringsdimensjonen, sa førsteamanuensis Aslaug Fodstad Goruvennec fra Nasjonalt senter for leseopplæring og skriveforskning.

– For eksempel kunne en latt elevene gjennomføre prøvene sånn at skolen får den informasjon den trenger, men la beregningen av trend være basert på et representativt utvalg, sa hun.

Lesesenteret mente det bør jopbbes videre med å spre kunnskap om det pedagogiske potensialet som ligger i prøvene framfor å avvikle dem.