NTB

I 2012 bevilget Stortinget 1,5 milliarder kroner over fire år til 600 nye lærerstillinger på ungdomstrinnet på totalt 166 skoler over hele landet.

Tallene viser at satsingen ikke har gitt utslag i bedre karakterer for elever i ungdomsskolen i perioden 2013 til 2016. Dette til tross for at de ekstra lærerkreftene har blitt brukt som forutsatt og sørget for at elevene har blitt undervist i mindre grupper enn før.

• Lærernes arbeidstidsavtale er i havn

Det er særlig innen matematikk og norsk og til dels engelsk at det har kommet til flere lærere, men dette gir altså ingen umiddelbar effekt, viser rapporten «Effekter av satsing på økt lærertetthet på ungdomstrinnet», utarbeidet av SSB, Frischsenteret og Fafo.

– Vi kan med stor sikkerhet si at ekstra lærere ikke har hatt vesentlig effekter på læringsutbyttet i disse fagene. Vi finner heller ikke tegn til effekter på andre fag, fravær eller tidlige mål på gjennomstrømning i videregående. Det er noen indikasjoner på litt bedret læringsmiljø, men ikke grunnlag for å konkludere sikkert, sier SSB-forsker Lars J. Kirkebøen, som er leder for evalueringen.

Lærere og rektorer sier i en spørreundersøkelse at de opplever bedre arbeidsforhold og et bedre læringsmiljø, og rapporterer om mindre sykefravær, men dette er forhold som ligger utenfor mandatet for undersøkelsen.

– Vi finner ingen signifikante effekter på karakterer verken ved avsluttet grunnskole eller nasjonale prøver på 9. trinn. Dette tyder på at opplevelsen av effekt ikke gir noe godt mål på faktiske effekter på elevenes resultater, sier Kirkebøen.

Ifølge SSB tyder undersøkelsen på at de ekstra lærerkreftene ikke har ført til at selve undervisningen blir lagt om, og peker på at flere lærere i seg selv ikke betyr noen automatisk bedring så lenge man fortsetter med ordinær tavleundervisning og ikke prøver seg på nye undervisningsformer.

(©NTB)

• Flertall for én times daglig fysisk aktivitet i skolen