ELIN SÆTERSDAL (tekst og foto)

– Tusen, tusen takk til SL Nord-Trøndelag for den ekstraordinære gaven!

San Miguels Kvinner i forandring, Mujeres en Cambio (MeC), er nærmest overveldet over midlene de har fått helt fra Norge og oppmerksomheten rundt hjertesaken deres – å gi fattige meksikanske jenter muligheten til å gå på skolen. Som lærere og tidligere lærere selv de fleste av dem, er de brennende opptatt av å skape forandring gjennom utdanning.

FORAN SKOLEN: Fra venstre Victoria Challancin (tidligere president), Jessica, Elizelda, Flor, Andrea, Daniela, Donna Challancin (leder for stipendkomiteen) og Kathleen Devine (avtroppende president, med en utgave av I skolen).

Elin Sætersdal

I fjor sommer økte stipendfondet deres med 80.000 pesos (40.000 norske kroner), takket være en pengegave fra SL Nord-Trøndelag. En av grunnene til at pengene fra Nord-Trøndelag havnet i den vesle byen i hjertet av Mexico var den lokale forankringen, og at MeC er en liten organisasjon med kort vei til den enkelte bruker.

– Det stemmer. Etter over 20 år er vi fortsatt en liten grasrotorganisasjon. Vi har ikke kontor og jobber hjemmefra, vi dekker alle utgiftene selv og alle donasjoner vi får går direkte til stipender. Også til eventene og lunsjene våre doneres mat og drikke stort sett av oss medlemmene selv. For eksempel Victoria som driver en kokkeskole og bidrar med mye god mat. Vi er veldig heldige som har så mange enestående damer med på laget! sier avtroppende president Kathleen Devine.

«Kvinner betyr trygghet. Jeg har stor tro på at de som styrer utdanningshjelpen i Mexico gjør en god jobb og er mer sikker på at pengene blir brukt til sitt formål når det er kvinner som styrer. Jeg har inntrykk av at det kan være litt mer usikkert med mannfolk – som noen ganger kan være litt kjeltringer,» sa mangeårig tillitsvalgt i SL Nord-Trøndelag, Rolf Rotmo, til I skolen i forbindelse med at fylkeslaget for ett år siden bevilget støtten til MeC.

Nettopp det at organisasjonen drives av kvinner var den andre avgjørende grunnen til at Rolf Rotmo fikk tanken om å la pengene gå til MeC.

– Vi har hatt én ektemann med, ellers er vi bare damer ja, smiler Kathleen som deler Rolfs syn på at menn kan være noen kjeltringer.

– Jentene kjøper mat mens guttene drikker opp pengene, jentene gir tilbake til lokalsamfunnet, mens guttene flytter, sier hun. Det er også den harde virkeligheten på den meksikanske landsbygda i dag. Svært mange fedre og ektemenn har rett og slett flyktet eller forduftet, sluttet seg til narkokartellene eller emigrert til USA.

– Guanajuato er den delstaten med høyest andel menn som drar over Rio Grande for å finne seg jobb, i enkelte landsbyer er det nesten ingen menn igjen, forteller Kathleen.

Noen menn sender penger hjem, men mange bare forsvinner uten planer om verken å forsørge familien eller å komme hjem igjen. Tilbake sitter kvinnene og barna i et Mexico i skyggen av narko-
krigen, hvor ulikheten mellom fattig og rik bare blir større og hvor nesten halvparten av befolkningen lever på eller under fattigdomsgrensen.

Godt samarbeid

Grunnskolen i Mexico skal i prinsippet være gratis, men er i praksis ikke det. Det betyr at mange elever må forlate skolen altfor tidlig.

– Foreldre må betale for ting som dopapir og renhold på skolene, og da bli det for dyrt for mange og det er først og fremst jentene som må slutte, forteller Kathleen. Hvem som skal få stipend og kunne fortsette på skolen er det lærerne som kjenner elevene best som bestemmer.

– Så slipper vi å ta det vanskelige valget. Helst skulle jeg ha gitt til dem alle! sier tidligere president Victoria Challancin.

I KLASSEROMMET: Fra venstre Flor, Daniela, Andrea, Elizelda og Jessica, som alle fullfører sin utdanning takket være pengegaven fra SL Nord-Trøndelag.

Elin Sætersdal

– Jentene får stipend fra de begynner på ungdomsskolen og gjennom hele studietiden. Det er en forpliktelse for begge parter. De må jobbe godt på skolen og få gode karakterer, men dette er elever som ønsker å gå på skolen mer enn noe annet, og med glede står opp klokken fem om morgenen og går lange strekninger langs øde landeveier eller sitter på bakpå en pickup for å komme til skolen, så det pleier ikke å være noe problem. Hvis karakterene faller, prøver vi å finne ut hvorfor, vi spør om det er noe som skjer hjemme og hva vi kan hjelpe dem med, forteller Donna Challancin, som er leder for stipendkomiteen.

– Jentene kommer inn til San Miguel annenhver måned for å motta stipendene sine, og når de først har kommet den lange og ofte kronglete veien inn til byen fra landsbyene tenkte vi at vi kunne benytte anledningen og gi dem litt ekstra. Vi har derfor begynt å samarbeide med andre organisasjoner og bedrifter og jentene får informasjon om ulike tema når de kommer for å hente stipendene sine, som for eksempel prevensjon, forteller Kathleen.

SYKEHUS: Sykehus for fattige i byen San Miguel i Mexico, som drives av organisasjonen Casa.

Elin Sætersdal

Guanajuato har høyeste antall tenårings-mødre i Mexico og graviditet er i tillegg til økonomi hovedårsaken til at jenter dropper ut av skolen. Organisasjonen CASA, Centro Para Los Adolescentes de San Miguel de Allende, har i 35 år gitt råd om familieplanlegging og gratis prevensjon til fattige unge jenter på landsbygda, hvor både tanken og kunnskapen om temaet er langt unna. Det har ikke vært lett, med både dominerende machismo (menn som nekter sine koner og kjærester å bruke prevensjon) og den mektige katolske kirken som sterke motstandere, men det finnes lyspunkter.

– Vi fikk faktisk bruke et av kirkens rom til et informasjonsmøte om familieplanlegging, og presten visste godt hva vi skulle! sier Kathleen.

FAMILIEPLANLEGGING: Sykehusdirektør Adriana informerer unge jenter om familieplanlegging og graviditet.

Elin Sætersdal

Første generasjon med utdanning

På et lite college utenfor San Miguel går fem jenter som MeC har fulgt siden 8. klasse, og som de er veldig stolte av. De er alle studenter med toppkarakterer, og de er alle den første i sin familie og blant sine venner som tar en utdanning. Ingen av mødrene deres er i jobb, noen er analfabeter og kan ikke skrive navnet sitt, så med en utdanning tar disse jentene et sort steg for seg selv og sine familier. Søstrene Daniela (22) og Andrea (20) bor i en familie med ni personer på to rom med jordgulv og faren deres tjener 800 pesos (400 kroner) i uka som skal forsørge dem alle.

– Jeg har helt siden jeg var liten hatt en drøm om å kunne fullføre skolen og ta en utdanning, så jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk denne muligheten. Vi har store problemer på landsbygda, rivaliserende bander og narkokarteller skaper mye vold og kriminalitet, og jeg vil gjerne hjelpe de unge på rett spor, sier Daniela, som studerer psykologi.

Victoria forteller at de nylig sendte Daniela til storbyen Puebla på et seminar om vold i nære relasjoner. Hun hadde aldri vært utenbys før eller bodd på hotell, det hele var en stor opplevelse for henne og hun klemte dem alle og gråt av glede da hun kom tilbake.

Jessica (21) studerer juss og forteller at det fortsatt er ganske stor motstand mot at jenter går på skolen ute på landsbygda.

– Familien min er veldig støttende til at jeg studerer, men det er dessverre mye machismo der ute og det er spesielt fedrene som ikke vil at døtrene skal gå på skole. Jenter skal bli gift og få barn og ikke noe mer.

– Ja, de fleste jentene på vår alder er gift og har flere barn allerede. Uten stipend har de ingen mulighet til å fortsette skolegangen selv om de skulle ønske det, bekrefter Elizelda (21). Hun studerer også juss med fokus på miljø og arbeidsrett.

– De som har penger kan gjøre hva de vil. De fattige blir ofte utnyttet av rike grunneiere og forretningsfolk siden de ikke har mulighet til å kunne forsvare seg. Mange er analfabeter og trenger hjelp av en ærlig advokat, sukker hun.

Flor (22) studerer ernæringsfysiologi og ønsker å øke kunnskapen om ernæringsrelaterte sykdommer og da spesielt diabetes, som har blitt den vanligste dødsårsaken i Mexico.

– Folk flest på landsbygda vet svært lite om ernæring, forteller hun.

Her blir lubne barn sett på som status og barnefedme spesielt er et enormt problem i landet. Mexico er faktisk verdens mest brus-
drikkende land, hvor brus både er billigere og lettere tilgjengelig enn vann, selv i de mest avsidesliggende landsbyer, og aller mest brus drikker fattige barn. Både Flor og Daniela drømmer om å åpne tverrfaglige klinikker på landsbygda.

– Det er så bra, og ikke minst viktig, å høre at jentene vil gjøre noe for å hjelpe andre og forbedre levekårene i lokalsamfunnene sine, sier Victoria.

– Det er den berømte jenteeffekten, hvis du vil utdanne landsbyen, utdann ei jente! istemmer Kathleen.

En utdanning skaper ringvirkninger som påvirker mange. Med stipendene har disse jentene fått en mulighet til å kunne bidra positivt og de stråler av selvtillitt for fremtiden.

– Noen ganger glemmer man hvor lite som skal til, avslutter Victoria.