Kai Hovden

kai@lomedia.no

150.000 personer har søkt om studieplass innen høyere utdanning, og det er 9000 flere enn i fjor, ifølge Kunnskapsdepartementet.

De presenterer i dag tall som viser hvor mange som har søkt hvilke utdanninger fra høsten av.

Tallene viser også at den negative trenden som har preget lærerutdanningene er i ferd med å snu.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) er spesielt glad for at flere vil bli barnehagelærere.

– Jeg er veldig glad for at vi har mange søkere til høyere utdanning, for Norge har store kompetansebehov i årene som kommer. Det er særlig bra at søkingen til sykepleier- og lærerutdanningene er stabilt høy, at vi har snudd flere års nedgang i søkingen til barnehagelærerutdanningene og at det er god søking til viktige teknologiutdanninger, sier Aasland i en pressemelding.

Her finner du tallene for alle studier i årets opptak.

Økning over hele linja

Tallene fra Samordna opptak, som styrer opptaket til universiteter, høgskoler og fagskoler, viser at det er en oppgang på 2,6 prosent for alle typer lærerutdanninger samlet sett.

I år er det nesten 7800 som har satt lærerutdanning som sitt førstevalg.

Ifølge Kunnskapsdepartementet har søkningen til studiet for å bli lærer i grunnskolen sunket siden 2020.

Unntaket er fjoråret, hvor søkningen steg kraftig igjen med hele 15 prosent. Nå kan departementet melde at året søkning til å bli lærer i grunnskolen er omtrent lik som i fjor, og at det er flest som vil lærere på 1. til 7. trinn.

Lektorutdanningene har også hatt mange dårlige år bak seg. Totalt har det vært sju år med nedgang i antall søkere, men i år fortelles det om en økning på mer enn ti prosent.

– Regjeringen har tatt flere grep for å gjøre en god lærerutdanning bedre, og vi har gjort mye for å bedre lærernes arbeidshverdag i klasserommet. Det tror jeg motiverer flere unge til å søke seg til lærerutdanningene, sier Aasland.

Flere pedagoger i barnehagene

I år snur også trenden for de som ønsker å bli barnehagelærer. Også her har det vært magre år på søkerfronten, med en jevn nedgang over seks år.

I år er det et oppgang på 2,65 prosent, noe Aasland ser som positivt.

– 2200 personer har barnehagelærerutdanningen som førstevalg i år. Det er veldig positivt at søkertallet nå øker litt og ikke fortsetter nedover, sier hun.

Bra, men ikke nok

Hos Skolenes landsforbund (SL) er de glade for den positive utviklingen i søkingen til læreryrket, men de mener fremdeles det er en lang vei å gå.

– Tallene fra i år viser en positiv utvikling, særlig med tanke på lektorutdanningene. Men der er fortsatt alt for få som vil bli grunnskolelærere og barnehagelærere, slår Berit Hågensen, første nestleder i SL fast.

Hun viser til at utdanningen for lærere i grunnskolen hadde en positiv utvikling i fjor, men at årets tall viser en liten nedgang.

– Barnehagelærerutdanningene har en liten økning, men med tanke på de forgående årenes nedgang er det fortsatt alt for få som søker seg til disse utdanningene, sier Hågensen.

SL har klare tanker om hva som skal til for å rekruttere flere til læreryrket.

– Da må det satses på bedre lønns- og arbeidsvilkår, og lærerne må bli vist den nødvendige profesjonsfaglige tilliten, sier Hågensen.

I praksis vil det si at lærerne må bli mer hørt og sett når det for eksempel skal gjøres endringer og innføres tiltak i skolen.

– I tillegg mener vi det er viktig å fjerne rigide opptakskrav, som for eksempel karakterkravet i matte, for å øke rekrutteringen, sier Hågensen.

SL vil også åpne for flere veier inn til læreryrket. Det inkluderer mer bruk av realkompetansevurdering og et mer desentralisert studietilbud.