Skolenes landsforbund ønsker å styrke og utvide kompetanselønnssystemet som vi har i kommunal sektor. Det er på tide å omgjøre at utdanning og kompetanse skal lønne seg, fra en floskel i festtaler, til en realitet.

Lærerne fikk i sin tid beholde kompetanselønnssystemet de hadde i staten over til kommunesektoren i forbindelse med skifte av forhandlingsmotpart. Systemet er i korthet slik at en adjunkt eller lektor som tar 60 ekstra studiepoeng, får en ny stillingskode og høyere lønn. Dette skjer helt automatisk, og krever ingen søknad eller behandling.

Men det er bare hos undervisningspersonalet at dette skjer automatisk. En fagarbeider, vernepleier eller renholder får ingen automatiske opprykk om man tilegner seg ny kompetanse. Kompetanselønnssystemet må utvides slik at andre yrkesgrupper også får en form for automatisk opprykk.

I tillegg må systemet også bedres i bredden. La oss ta utgangspunkt i en adjunkt som tar 60 ekstra studiepoeng. Da blir hen «adjunkt med tilleggsutdanning» og får høyere lønn. Men om den samme adjunkten tar 60, 120 eller 180 studiepoeng til, er det ingen automatikk i at denne kompetansen gir lønnsmessig uttelling.

Det samme vil gjelde for en yrkesfaglærer med to fagbrev. Fagbrev nummer to gjør at denne læreren bli adjunkt med tilleggsutdanning. Men om man har tre fagbrev, eller 120 studiepoeng, eller begge deler, gir det ingen ytterligere økonomisk uttelling.

Hvis man på alvor mener at utdanning og kompetanse skal lønne seg, må man ikke sette et altfor lavt tak for hvor mye det skal lønne seg. Et sterkere og utvidet kompetanselønnssystem vil gjøre offentlig sektor mer attraktiv for flere arbeidstakere.

Og med den arbeidskraftmangelen som er i blant annet barnehage, skole og helse, så haster det med å ta grep slik at flere ønsker å jobbe i disse viktige yrkene.

Uttalelse vedtatt av landsstyret til Skolenes landsforbund (SL),

Gardermoen, 20. mars 2024.