Kai Hovden

kai@lomedia.no

– Bortvisning av elever må ikke være en straff vi gir opp elever med. Det må være starten på en innsats for å få dem tilbake, sier forbundssekretær Lene Bakkedal i Skolenes landsforbund (SL).

Forbundet sier seg enige med regjeringen i at bortvisning må kunne brukes som straff i skolen, men dersom eleven bare sendes hjem uten videre oppfølging er problemet bare flyttet – ikke løst.

– Og vi må sikre at lærere ikke blir stående alene i denne situasjonen, understreker Bakkedal.

Ut av klassen

Regjeringen foreslår at elever som ødelegger for fellesskapet skal kunne tas ut av klassen for en periode. Det skal kunne skje uten at verken foreldre eller eleven selv er tatt med på råd.

Undervisningen skal i tilfelle foregå et annet sted.

Kunnskapsministeren vil at skolen kan pålegge elever å ha opplæring utenfor egen klasse i inntil fire uker. 

Lovforslaget er nå på høring.

Forslaget er et resultat av at det har blitt mer alvorlig barne- og ungdomskriminalitet, særlig blant barn under 15 år, de seneste årene.

Bakkedal i SL er enig i at elever som utøver vold eller utagerer kraftig mot andre må kunne fjernes fra klasserommet, så de andre elevene kan føle seg trygge.

Men for SL er det avgjørende å også sikre lærerne og de andre ansatte i skolen når vold og utagering oppstår.

– Vi kan ikke havne der at en enkelt lærer blir sittende alene i et rom med en voldelig eller utagerende elev, understreker Bakkedal.

Må følges av tiltak

– Dersom eleven sendes hjem, er problemet bare flyttet. Og i mange tilfeller kan hjemsending forverre problemet, mener Bakkedal.

Hennes egen, og SLs erfaring, er at mange av disse elevene ikke har en trygg hjemmesituasjon.

– Utagering har en årsak. Den forsvinner ikke selv om vi lukker døra til skolen, sier Bakkedal.

Derfor mener forbundet at bortvisning automatisk må utløse en rekke konkrete tiltak for eleven.

– Bortvisning må følges opp av et tverrfaglig team med nødvendig kompetanse, det må være et samarbeid mellom skole, barnevern, politi og helse, og det må følges av en plan for tilbakeføring til skolen, sier Bakkedal.

I tillegg må eleven få en oppmøteplikt til alternativ undervisning, hvor det også må gis en tydelig oppfølging. SL mener også at årsakene bak den uønskede atferden må kartlegges.

– Alt dette må ikke overlates til den enkelte skole. Det må bygges opp som et system i kommunen, mener Bakkedal.

Hun forteller at det per i dag er store ulikheter mellom kommunene. Noen steder finnes det gode løsninger, mens andre steder ikke har noe tilbud.

Ingen belønning

Bakkedal advarer også mot bruk av alternative opplæringsarenaer i møte med uønsket atferd i skolen.

– Det kan fort oppleves som en belønning for enkelte elever. Da mister tiltaket sin effekt, sier hun.

Det betyr ikke at SL er imot alternative løsninger for elever som trenger en annen skolehverdag, men heller at dette ikke skal være noe som tilbys de som ødelegger skolehverdagen for andre.

Tiltakene må være reelle, forpliktende og målrettede for å få til en endring, mener SL.

– Samtidig vi må våge å snakke om nulltoleranse for vold og alvorlig utagering. Ikke som en tom trussel, men som noe som faktisk følges opp, understreker Bakkedal.

Forbundssekretæren mener at det først er når reaksjonene er tydelige og systemet rundt er på plass, at det virker forebyggende.