Snarere tvert imot. Debatten viste splittelse i opposisjonen.

Venstres partileder Lars Sponheim bekreftet med glimt i øyet at han ikke har tatt mål av seg til å bli statsminister i en ikke-sosialistisk regjering etter valget. Men utover å ville bytte ut dagens regjering bekreftet NRKs partilederdebatt i Kristiansand mandag kveld inntrykket av at de fire opposisjonspartiene sliter med samarbeidet.

Sprik

Høyre vil samarbeide med alle på borgerlig side. Det vil Venstre og Kristelig Folkeparti også, men ikke hvis Fremskrittspartiet skal være med. Frp-leder Siv Jensen nekter å støtte en borgerlig regjering hun selv ikke deltar i. Og hvem som blir statsminister i en ikke-sosialistisk regjering, kunne ingen gi noen klare svar på.

– Når jeg hører på dere nå, virker det som den mest realistiske statsministerkandidaten på borgerlig side er Jens Stoltenberg, sa programleder Atle Bjurstrøm og ga dermed statsministeren en lissepasning av de sjeldne.

– Det er bare en måte å unngå det rotet der på, og det er å stemme på oss, framholdt Stoltenberg.

Uklart

Likevel er det ikke bare fryd og gammen på rødgrønn side heller. Der i gården avstår man fra avklaringer rundt sentrale stridstemaer innad i regjeringen, som oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen, konkrete endringer i formuesskatten og hva som skjer hvis de rødgrønne mister flertallet.

Alle de tre partilederne framholder det de færreste tror på - at det ikke finnes noen Plan B.

– Vi har bare én plan, og det er å vinne dette valget, sa Sp-leder Liv Signe Navarsete.

– Vi er blitt enige om ikke å stille ultimatum til hverandre før i forhandlingene etter valget, sa SV-leder Kristin Halvorsen på spørsmålet om hun kunne sitte i en regjering som hilser oljeindustrien velkommen til havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

Hverdagspolitikk

Også den første partilederdebatten i valgkampen, TV 2s Tabloid noen timer tidligere mandag, viste at spørsmål om regjeringssamarbeid, skattepolitikk og fordeling og barn og unge kommer til å bli sentrale temaer.

– Jeg vil gjerne at debatten skal dreie seg om hverdagen til folk, sa SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen til NTB etter debatten.

Høyre-leder Erna Solberg tror at folks ønske om et regjeringsskifte vil avgjøre valget. Hun viser til at det er et felles ønske fra alle de borgerlige partiene å prioritere verdiskapning og lettelser for næringslivet sterkere enn dagens regjering ønsker.

Skatt og velferd

Et sentralt stridsspørsmål blokkene imellom er skattepolitikk, og selv ikke innad på hver av sidene er man enige.

* Høyre lover skatteletter på mellom 15 og 20 milliarder kroner, blant annet ved å fjerne formuesskatten, arveavgiften og heve toppskatten til 500.000 kroner.

* Frp tar enda hardere i og lover rundt 29 milliarder kroner i skatte- og avgiftslettelser.

* Venstre, KrF og Sp vil justere formuesskatten til ikke å gjelde arbeidende kapital i små og mellomstore bedrifter.

* SV og Ap vil helst ikke snakke om konkrete endringer i skattesystemet.

Kritiserte Frp

I begge debattene mandag kritiserte Jens Stoltenberg Siv Jensen for det han karakteriserte som «grunnleggende uansvarlig» politikk, og hevdet at Frp bruker titalls milliarder partiet ikke klarer å redegjøre for.

– Jeg har brukt en del tid på budsjettet deres, og selv etter kutt, bruker dere opptil 60 milliarder kroner mer enn alle de andre partiene. Det betyr bare én ting, høyere rente, nedbygging av industrien og økt arbeidsledighet, hevdet han.

Gang på gang gjentok de rødgrønne partiene sitt mantra om at høyresidens skattelettelser kommer til å gå utover velferden her i landet.

På direkte spørsmål fra Stoltenberg svarte Erna Solberg at Høyre ikke kunne sitte i en regjering som skulle gjennomføre valgløftene til Jensen og Frp. (ANB-NTB)

Snarere tvert imot. Debatten viste splittelse i opposisjonen.

Venstres partileder Lars Sponheim bekreftet med glimt i øyet at han ikke har tatt mål av seg til å bli statsminister i en ikke-sosialistisk regjering etter valget. Men utover å ville bytte ut dagens regjering bekreftet NRKs partilederdebatt i Kristiansand mandag kveld inntrykket av at de fire opposisjonspartiene sliter med samarbeidet.

Sprik

Høyre vil samarbeide med alle på borgerlig side. Det vil Venstre og Kristelig Folkeparti også, men ikke hvis Fremskrittspartiet skal være med. Frp-leder Siv Jensen nekter å støtte en borgerlig regjering hun selv ikke deltar i. Og hvem som blir statsminister i en ikke-sosialistisk regjering, kunne ingen gi noen klare svar på.

– Når jeg hører på dere nå, virker det som den mest realistiske statsministerkandidaten på borgerlig side er Jens Stoltenberg, sa programleder Atle Bjurstrøm og ga dermed statsministeren en lissepasning av de sjeldne.

– Det er bare en måte å unngå det rotet der på, og det er å stemme på oss, framholdt Stoltenberg.

Uklart

Likevel er det ikke bare fryd og gammen på rødgrønn side heller. Der i gården avstår man fra avklaringer rundt sentrale stridstemaer innad i regjeringen, som oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen, konkrete endringer i formuesskatten og hva som skjer hvis de rødgrønne mister flertallet.

Alle de tre partilederne framholder det de færreste tror på - at det ikke finnes noen Plan B.

– Vi har bare én plan, og det er å vinne dette valget, sa Sp-leder Liv Signe Navarsete.

– Vi er blitt enige om ikke å stille ultimatum til hverandre før i forhandlingene etter valget, sa SV-leder Kristin Halvorsen på spørsmålet om hun kunne sitte i en regjering som hilser oljeindustrien velkommen til havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

Hverdagspolitikk

Også den første partilederdebatten i valgkampen, TV 2s Tabloid noen timer tidligere mandag, viste at spørsmål om regjeringssamarbeid, skattepolitikk og fordeling og barn og unge kommer til å bli sentrale temaer.

– Jeg vil gjerne at debatten skal dreie seg om hverdagen til folk, sa SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen til NTB etter debatten.

Høyre-leder Erna Solberg tror at folks ønske om et regjeringsskifte vil avgjøre valget. Hun viser til at det er et felles ønske fra alle de borgerlige partiene å prioritere verdiskapning og lettelser for næringslivet sterkere enn dagens regjering ønsker.

Skatt og velferd

Et sentralt stridsspørsmål blokkene imellom er skattepolitikk, og selv ikke innad på hver av sidene er man enige.

* Høyre lover skatteletter på mellom 15 og 20 milliarder kroner, blant annet ved å fjerne formuesskatten, arveavgiften og heve toppskatten til 500.000 kroner.

* Frp tar enda hardere i og lover rundt 29 milliarder kroner i skatte- og avgiftslettelser.

* Venstre, KrF og Sp vil justere formuesskatten til ikke å gjelde arbeidende kapital i små og mellomstore bedrifter.

* SV og Ap vil helst ikke snakke om konkrete endringer i skattesystemet.

Kritiserte Frp

I begge debattene mandag kritiserte Jens Stoltenberg Siv Jensen for det han karakteriserte som «grunnleggende uansvarlig» politikk, og hevdet at Frp bruker titalls milliarder partiet ikke klarer å redegjøre for.

– Jeg har brukt en del tid på budsjettet deres, og selv etter kutt, bruker dere opptil 60 milliarder kroner mer enn alle de andre partiene. Det betyr bare én ting, høyere rente, nedbygging av industrien og økt arbeidsledighet, hevdet han.

Gang på gang gjentok de rødgrønne partiene sitt mantra om at høyresidens skattelettelser kommer til å gå utover velferden her i landet.

På direkte spørsmål fra Stoltenberg svarte Erna Solberg at Høyre ikke kunne sitte i en regjering som skulle gjennomføre valgløftene til Jensen og Frp. (ANB-NTB)