1908: Det amerikanske Sosialistpartiet ber Democratic Women's Society om å markere en nasjonal kvinnedag. De følger opp med et massemøte om kvinners stemmerett i New York City 8. mars 1908.

De amerikanske sosialistene vedtar deretter at siste søndag i februar skal være en årlig nasjonal kvinnedag. Den første markeringen blir avholdt 28. februar 1909.

• Abortstrid kan gi rekordstore tog 8. mars

1910-1915: I 1910 ble den første internasjonale kvinnekonferansen avholdt i København, og den tyske socialdemokraten Clara Zetkin fikk gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag den 8.mars. Den internasjonale kvinnedagen skulle være en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen, i første omgang som et redskap i kampen for kvinnelig stemmerett. I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915. Da avholdt Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet folkemøte for fred, og Alexandra Kollontai fra Russland holdt tale i Oslo.

1917: Datoen 8. mars ble fastsatt etter 1917, da den mest dramatiske markeringen i dagens historie foregikk. I 1917 ble denne demonstrasjonen for ”brød og fred” opptakten til februarrevolusjonen, der den russiske tsaren ble styrtet og et demokratisk styre innsatt. Med den russiske kalenderen kom Petrogradkvinnenes demonstrasjonsdag i 1917 til å tilsvare 8. mars i Vesten.

1920-årene: Datoen ble i 1922 utnevnt av Lenin til kommunistisk festdag for å minnes kvinnenes innsats i revolusjonen. I Norge var dagen knyttet til den sosialdemokratiske og kommunistiske bevegelsen, og bar preg av å være en partimarkering på venstresiden. Arbeiderpartiet tok opp markeringen av 8.mars fra 1921, men fra 1929 forsvant markeringen.

Krigsårene: Under andre verdenskrig fant kvinner hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirer og markerte dagen i all hemmelighet.

1945: Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund stiftes av kvinner over hele verden. De tok opp igjen feiringen av 8. mars, som de brukte til fredsdemonstrasjoner i 50 og 60-årene. Etter krigen holdt Norsk Kvinneforbund dagen i hevd gjennom mindre markeringer. Deres første offisielle markering etter krigen var i 1948 Den gang raste den kalde krigen og kvinnene som markerte dagen møtte mye motstand.

1972: Den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars 1972. Da tok en gruppe kvinnefrontere ved Universitetet i Oslo initiativ til en felles markering med de andre kvinneorganisasjonene. Siden ble dagen en viktig markeringsdag - landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen.

1978: I 1978 var den største 8. marsmarkeringen da over 20 000 kvinner og menn gikk i tog i Norge. I Oslo var det to konkurrerende tog.

• I disse yrkene er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn størst

Saken fortsetter under bildet

2014: Etter 1970-tallet sank oppslutningen om markeringene på kvinnedagen. I Oslo var det i mange år knappe 1000 personer som møtte opp på Youngstorget. I 2014 økte det voldsomt etter at regjeringen la fram planer om å innføre reservasjonsrett for leger i abortspørsmålet. På selve Youngstorget var det samlet 10 000 mennesker og i nærliggende gater rundt 5 000. I Bergen samlet 4 000 mennesker seg på Torgallmenningen, og i Trondheim 3 500.

Kilder: Kilden – informasjonssenter for kjønnsforskning og Wikipedia om den internasjonale kvinnedagen