JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rødgrønt samarbeid

Målingene skremmer venstresida. Partiene er enige om hvem som er motstanderne

Med under ett år til valget og skumle målinger, er partiene på venstresida enige om å mobilisere.
DEBATT: Partiene på venstresida, med Per Martin Sandtrøen (Sp, f.v.), Jan Christian Vestre (Ap), Ingrid Liland (MDG), SV-leder Kjersti Bergstø og Rødt-leder Marie Sneve Martinussen, er helt enige hvem som er hovedmotstanderen i valget neste år.

DEBATT: Partiene på venstresida, med Per Martin Sandtrøen (Sp, f.v.), Jan Christian Vestre (Ap), Ingrid Liland (MDG), SV-leder Kjersti Bergstø og Rødt-leder Marie Sneve Martinussen, er helt enige hvem som er hovedmotstanderen i valget neste år.

Ole Palmstrøm

anders@lomedia.no

For tre år siden ga stortingsvalget en sterke venstredreining og 100 mandater til partiene på venstresida.

I dag viser målingene at Høyre og Frp snuser på rent flertall, og Frp er i flere målinger Norges største parti.

På Kartellkonferansen ble de fem partiene Sp, Ap, MDG, SV og Rødt hentet inn til debatt om hva de kan få til for å sikre et flertall for venstresida i valget om under ett år.

– Valgkamp om viktige verdier

Debattantene er klare på at situasjonen må tas på alvor, og at en mobilisering for å demme opp for høyresidens medvind må starte nå.

Nestleder og helseminister Jan Christian Vestre i Arbeiderpartiet poengterte at det aldri er velgerne det er noe galt med.

– Dette kommer til å handle om hvem som kan telle til 85 mandater. Men vi må bli litt mindre opptatt av å kjekle, og mer opptatt av å slå tilbake høyresida og det den vil, sier han.

Han mener regjeringen, og avtalene som er gjort på Stortinget, har levert mye god politikk, og peker blant annet på skattekutt på 10 milliarder kroner til de med lave og vanlige inntekter, og innsatsen for å stoppe prisveksten slik at renta kan komme ned igjen.

– Politikken avgjør, og vi må drive en god valgkamp. Den må handle om de viktige verdiene, om det skal være mer eller mindre fellesskap og å ta ansvar for framtidige generasjoner eller gi store skattekutt for de som har mest fra før, sier han.

SV maner til samarbeid

SV-leder Kjersti Bergstø mener veien til å beholde flertallet er å bruke flertallet man allerede har i dag.

– Vi må drive en offensiv politikk, omfordele, få ned forskjeller og utslipp og omstille og beholde arbeidsplasser i Oslo, sier hun.

Bergstø mener partiene på venstresida må ha en tydelig retning sammen, mot en høyreside med stor selvtillit nå.

– Vi stirrer målingene i hvitøyet, og må stå for verdier som gir folk tro, håp og framtidstro. Summen av oss kunne vært veldig mye bedre å gå til valg på enn hver og en for seg, sier hun.

Rødt vil ha forpliktelser

Rødts partileder Marie Sneve Martinussen understreker at de har ønsket et forpliktende samarbeid med regjeringen i Stortinget hele tiden.

– Hvis ikke risikerer vi at budsjettet forhandles til venstre, og andre, store saker til høyre. Som kvotemeldinga. Vi har ønska oss et tettere samarbeid, sier hun.

Martinussen legger til at man ikke må glemme at folks økonomi er en tung faktor for velgerbevegelsene målingene antyder.

– Jeg er veldig glad i makroøkonomi, men vi må ikke fortape oss i å tenke at vendepunktet kommer. Det går bra i økonomien, men de pengene havner ikke på kontoen til folk av seg selv, sier Martinussen.

Ser muligheter

Nestleder Ingrid Liland i MDG mener det er mulig for dem å bli enige med de andre partiene også om klimatiltak.

– Disse fem partiene har politikken, verdiene og historien til å samles om et prosjekt som styrker de svake gruppene, folk i andre land og framtidens generasjoner, sier hun.

Senterpartiets Per Martin Sandtrøen understreker at partiene allerede har fått til viktige ting sammen, som grunnrenteskatten på havbruk.

– Det er egentlig en historisk reform, som har drukna litt i den tida vi har nå. Men den var kjempeviktig, og ikke mulig å få til uten det flertallet vi har nå, sier han.

Warning
Annonse
Annonse