KNUT VIGGEN

Knut.viggen@lomedia.no

Leder i Heismontørenes Fagforening (HMF), Markus Hansen og Morten Svendsen, leder i EL og IT Forbundet Distrikt Oslo og Akershus sitter i forbundsstyret og er blant flere landsmøtedelegater som er bekymret for de høye strømprisene.

– Forbundet har i stor grad overlatt disse spørsmålene til energifolka i forbundet, men det er ikke bare energi som skal mene noe om strøm og kabler, sier Markus Hansen og Morten Svendsen.

De vil at EL og IT Forbundet skal innta en langt mer restriktiv holdning til kraftutveksling og strømeksport enn det forbundet har hatt til nå.

Går til forbrukerne

Svein Davidsen er konserntillitsvalgt i BKK og sitter i likhet med Hansen og Svendsen i forbundsstyret. Hans utgangspunkt er at kraftutveksling er bra og at inntektene fra kraftselskapene i stor grad kommer forbrukerne til gode gjennom offentlig eierskap.

VALKGKOMITEEN: Svein Davidsen, konserntillitsvalgt i BKK og forbundsstyremedlem i EL og IT Forbundet, leder valgkomiteen til landsmøtet i mars.

Knut Viggen

– Siden Energiloven kom i 1990 har BKK levert et sted mellom 8 og 10 milliarder kroner til våre eiere, som er vestlandskommuner og staten. I snitt har 70 prosent av overskuddet gått tilbake til eierne og noen ganger har den prosentandelen vært enda høyere, sier Davidsen.

Rødt-standpunkt

Markus Hansen er ikke bare leder i heisforeningen, han er også faglig talsperson i Rødt og har vært med på å lage handlingsprogrammet til partiet. Også Morten Svendsen sogner til samme parti.

Når partileder Bjørnar Moxnes de siste ukene har gått ut og kritisert blant annet kabelbygging er det et standpunkt Markus stiller seg helt og fullt bak, ja han har vært med på å utforme dem.

– Vi har en del tillitsvalgte i industrien og det er klart at de er bekymret for at høye kraftpriser skal slå negativt ut for den norske landbaserte industrien, sier han.

Deler bekymringen

Det er en bekymring som Svein Davidsen deler. Han sier mange EL og IT-tillitsvalgte i energibransjen opp gjennom årene har vært opptatt av energipolitikk og norsk industri og at de har jobbet for at industrien skal sikres lange energikontrakter.

– Vi har flere ganger vært på forskjellige ministres kontor og snakket varmt for dette. Da Trond Giske var næringsminister tok han tak og fikk Statkraft til å inngå langsiktige kontrakter som skulle sikre industrien forutsigbare rammevilkår, sier han.

Etterlyser tiltak

Men det er ikke bare hensynet til industrien som opptar Markus Hansen og Morten Svendsen. De høye strømprisene i vinter gjør også at norske forbrukere merker det svært godt.

– Høye kraftpriser rammer særlig de som har minst å rutte med fra før. Mange av de som har dårligst økonomi og er avhengige av sosialhjelp får betalt strømutgiftene sine, men blant dem med dårlig råd er det også minstepensjonister som nå får en ekstra utgift som de ikke får noe støtte for. Jeg mener det har vært riktig av Rødt å kritisere mangelen på tiltak. Å sette ned el-avgiften når staten håver inn og å bidra med ekstra støtteordninger er også ting politikerne burde ha prioritert, sier Markus Hansen.

Svein Davidsen forstår at folk reagerer på de høye strømprisene.

– Jeg synes heller ikke noe om høye strømpriser og jeg mener de som får inntekter fra kraftselskapene - som stat og kommuner - må kunne gripe inn og hjelpe dem som sliter med regningene, sier Davidsen.

Nei til nye kabler

Distrikt Oslo og Akershus leverte i fjor høst inn forslag til nytt handlingsprogram der de går inn for å si et klart nei til å øke kapasiteten på norsk strømeksport utover de to kablene som allerede er under bygging. Distriktet samler tillitsvalgte fra alle tre bransjer.

– Vi ønsker oss et forbund som sier at krafta skal komme alle til gode, og ikke bare kraftselskapene. Det er noe som skurrer når norske kraftselskap i fjor gikk med 20 milliarder kroner i overskudd, sier Markus Hansen. Han reagerer også på at Statkraft-sjefen innrømmer at det i første rekke er CO2-prising som bestemmer strømprisen og at det er et demokratisk problem at folk ikke forstår dette.

– Det er nytt for meg at vi produserer vannkraft med CO2-utslipp i Norge i dag. Klima er også et merkelig argument. Får vi virkelig bedre klima av å selge vannkrafta vår? Har vi fått ned CO2-utslippene i Europa? Det vil jeg gjerne se bevis for først, før jeg tror det, sier Hansen.

Lavere klimautslipp

Svein Davidsen sier både forbundet og energibransjen har vært for de to kablene som er under bygging, fordi det har vært en situasjon med overskuddskraft i Norge. Den tredje kabelen, North Connect, mellom Sima i Hordaland og Peterhead i Skottland, er det derimot enighet – også innad i LO-familien - om å si nei til inntil de samfunnsøkonomiske virkningene av Tysklands- og Englandskabelen er vurdert. Og med ferdigstillelse av Englandskabelen i 2021 vil dette da ligge flere år fram i tid.

Davidsen mener klimaargumentet er holdbart, selv om norsk vannkraft bare vil utgjøre en liten del av Tysklands energibehov.

– Når Tyskland nå er i gang med å droppe kullet vil det løse en del av miljøproblemet i Europa. Og CO2-ustlippene har gått ned i Europa, jeg mener jeg har lest et sted at det er redusert med opp mot 100 millioner tonn. I Danmark har sol- og vindkraft fått fart, så ja, norsk vannkrafteksport vil kunne bidra til lavere klimautslipp, mener Davidsen.

– Og jeg mener Norge med sine vannkraftressurser må bidra til å bremse klimaendringene vi ser rundt oss. Vi lever på samme klode, sier han.

Handler om profitt

Markus Hansen synes likevel ikke strøm skal være gjenstand for markedsspekulasjon.

– Det sies at «strøm skaper profitt i fornybarnæringene» og det skal liksom være bra for det grønne skiftet. Men det er bare noen eiere/kommuner som sitter igjen med profitten. Hva med de kommunene som ikke produserer strøm? Av overskuddet til kraftnæringa kommer veldig lite fra eksport, det aller meste av overskuddet bidrar norske forbrukere med i form av økte strømpriser, sier Markus Hansen.

Han får støtte av Morten Svendsen.

– Det kan ikke være sånn at regninga for fornybarsamfunnet i sin helhet går til befolkningen i landet. Vi må finne andre måter å løse dette på, sier Svendsen. Han mener det er viktig at Norge har et strømnett med god sikkerhet og god kapasitet, men er skeptisk til at markedet skal få rå i så stor grad.

Og på dette får han støtte av partifellen.

– Skal vi være solidariske med det norske folk, eller kraftprodusentene i Norge, spør Markus Hansen.

Parallell til oljebransjen

Svein Davidsen synes det er flott at kollegene i forbundsstyret er opptatt av en bransje som tjener penger.

– Men jeg synes også de skulle være opptatt av hvem som får glede av disse pengene. Dette er overskudd som går til subsidiering av barnehager, skoler og sykehjem rundt omkring i Norges land. Jeg vil også minne om at da Energiloven kom i 1990, så var det bare ett forbund som var imot og det var NEKF. Industrien var veldig for lovendringen. Jeg opplever ikke at industrien står veldig på barrikadene nå, de lever godt med den situasjonen som er, sier han.

Davidsen møter mange som er opptatt av høye strømpriser og som gjerne vil diskutere når de får høre at han jobber i BKK.

– Jeg prøver å dra en parallell til oljebransjen og spør om de er for at bensinprisene skal være så lave som mulig, sier han.

– Hva er forskjellen på olje og strøm, begge deler er jo energi, og begge deler folkets eiendom. Når det gjelder oljen er vi opptatt av at den skal eksporteres til høyest mulig pris, så hvorfor skal vi tenke annerledes om strømmen? Og da pleier diskusjonen å roe seg, sier han.

Tørrår, AMS og nettleie

Redusert el-avgift er en mulighet, men Davidsen mener det er mange andre faktorer som påvirker strømprisene.

– Vi må ikke glemme at vi hadde et tørrår i fjor, med en tørr og varm vår og sommer, det slår ut på prisen. Nettleien er høyere i og med utrulling av nye AMS-målere, nettet forsterkes og forbedres i stor stil og så skjer alt dette nesten samtidig. Derfor har vi fått rekordhøye priser, sier Davidsen.

Han synes likevel at bransjen kunne ha vært flinkere til å fortelle hva de bruker pengene på.

– Der har de gjort en for dårlig jobb, synes han.

Er i mindretall

I desember var det et relativt stort mindretall i forbundsstyret som gikk inn for forslaget fra Oslo og Akershus. Da forbundsstyret nå i februar skulle behandle forslagene til uttalelser fra landsmøtet var det derimot færre som støttet Hansen og Svendsen.

Svein Davidsen tror det samme vil skje på landsmøtet.

– Det blir nok en debatt, men jeg tror ikke at det blir så store endringer i handlingsprogrammet, sier han.

Mest enige

At det kan bli strømdebatt og kanskje også en klimadebatt på landsmøtet er Markus Hansen og Morten Svendsen klare for. Begge er likevel enige om at det går mot et landsmøte der det i stor grad er enighet om flere av de viktigste spørsmålene. Det blir ingen lederstrid heller. Alle de fem i ledelsen tar gjenvalg.

– Vi er stort sett enige om EØS-motstand, kampen mot bemanningsbransjen, at pensjonene våre fortsatt er alt for dårlige. Så kan vi få noen diskusjoner rundt aldersgrenser og kanskje også hvem som skal sitte i det nye forbundsstyret, men dette handler jo ikke om at vi skal ende opp mest mulig uenige, men om å stake ut en felles vei videre, sier Markus Hansen og Morten Svendsen.