Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

Etter medias omtale av forholdene ved produksjonsbedriften til Fatland-konsernet i Ølen, skriver hovedtillitsvalgt Arild Flesjå på konsernets hjemmeside at politikken både til ledelsen og klubben er å ansette norsktalende personer og at ansettelse av litauere vil utestenge norske arbeidere. – Denne diskrimineringen er i strid med våre vedtekter, sier forbundsleder Jan-Egil Pedersen i Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbundet.

Les også: Coop legger press på Fatland

YS ikke part i overenskomsten

– Er det en ny situasjon at forbund og avdeling står så steilt mot hverandre og at det trues med innmelding i YS? – Det er ikke nytt at det er ulike oppfatninger verken i dette eller andre forbund, men uenigheten er ikke større enn at man kan komme til felles forståelse. Trusselen om overgang til YS stiller vi oss mer uforstående til. Hovedsammenslutningen er ikke er part i kjøttoverenskomsten og dermed intet alternativ.

– Er det bedrift eller klubb som er vanskeligst? – Forbundet har hatt denne bedriften under overvåking i mange år. Forholdene ved de øvrige bedriftene i konsernet synes å være atskillig bedre. Også arbeidstilsynet følger bedriften, svarer Jan-Egil Pedersen, og viser til oppslag i lokale media, der arbeidstilsynet har avdekket at flere titalls arbeidere har mer enn 300 timers overtid, at arbeidstidsordningen ikke holder seg til lovens bestemmelser og at bedriften mangler rutiner for å melde fra om alvorlige ulykker.

Avdelingen vært på vervekurs

– Ledelsen sier at den er for fagorganisering og klubben anklager forbundet for ikke å ha vervet medlemmer ved bedriften. Er det spesielt vanskelig å bli medlem av NNN? – Klubben har vært representert ved en rekke lokale og regionale konferanser der forholdene ved bedriften har vært tatt opp. Klubben har også hatt representanter på eget vervekurs, så fremgangsmåten burde være kjent. Det er enkelt å melde seg inn når en er ansatt i en bedrift som allerede er tariffbundet. Dette er primært en oppgave for den stedlige faglige avdelingen, men innmelding kan også skje ved forbundets nettside.

– Ulik virkelighetsoppfatning av situasjonen i bedriften mellom forbund og klubb? – Det er nettopp dette som forbauser oss, og vi forstår ikke årsaken. Nå skal vi ha et møte på bedriften. Da vil forbundet også kreve at de 15-20 innleide litauerne ansettes. Disse befinner seg nå i hjemlandet fordi de har fått beskjed om at de ikke lenger er ønsket ved bedriften. De har ikke arbeid å tilby. Samtidig søker bedriften etter folk på sin hjemmeside, svarer Jan-Egil Pedersen.

Om å berike seg på andre

– NNN har avtale med de to bemanningsselskapene Manpower og Profice, som innebærer at utleide får tarifflønn og at utleiebyrået får ekstra betalt av arbeidsgiver for arbeidet. Her forsvinner ikke penger underveis. Det er urettferdig at noen skal berike seg på andres arbeid, sier forbundssekretær Svein-Erik Simonsen. – Som Flatland tydeligvis gjør? – Ut fra våre informasjoner betales de litauiske arbeiderne 40 kroner timen, mens tariffen sier nær 130 kroner. De får ikke overtidsbetaling selv om de jobber 12 timers dag, og de omfattes ikke av overenskomstens bestemmelser om bevegelige helligdager. De opparbeider seg heller ikke andre rettigheter.

Gap mellom 130 og 30 kroner

- Likevel hevder arbeidsgiver at han betaler tarifflønn. Da kan en spørre hvor forskjellen på 90 kroner timen er blitt av. De blir trukket i lønn for reise og bolig. Flatland er deleier i et av de to bemanningsbyråene som skaffer bedriften arbeidskraft fra Litauen. Flatland eier også husene der litauerne bor. Vi har hørt at hver betaler 4 000 kroner måneden. Hvis det bor 10-15 litauere i et hus, og hver betaler 4 000 kroner, er det tydeligvis veldig lønnsomt å leie ut i Ølen, svarer Svein-Erik Pedersen lakonisk.

- Har forbundet fått tilbakemeldinger fra kjedene etter din henstilling til forbrukerne i Dagsrevyen om å tenke seg om før de handler? – Jeg ser ikke bort fra at forbundet vil få full støtte av kjedene om at leverandører skal bruke seriøse bemanningsforetak.

Trusler om sparken

– Har litauere som forsøker å fagorganisere seg blitt sparket? – Vi vet at noen har skrevet under på et papir med ønske om å avslutte arbeidsforholdet. Om de er blitt truet til dette, er vanskelig for oss å fastslå, men mye tyder på at det har kommet trusler om overflytting, eventuelt sparken. Forbundet har svart at dette er straffetiltak fordi vi ikke kan se andre årsaker enn nettopp krav om faglig medlemskap og lønns- og arbeidsvilkår i henhold til overenskomsten. – Uttalelsen fra den hovedtillitsvalgte om at bedriften primært vil ha norsktalende ansatte smaker vondt? – Også tidligere fikk vi signaler om frykt for å bli nedrent av litauere, at de ikke bare vil jobbe, men også bosette seg i distriktet, men jeg tror dette er utslag mer av usikkerhet overfor det ukjente enn rasisme, svarer forbundssekretær Svein-Erik Simonsen.