Kostnadsfritt streikekrav
– Det hadde ikke kostet arbeidsgiverne noen ting å innfri kravet vårt om minstelønna, sier leder i Oslo bygningsarbeiderforening Petter Vellesen til LO-Aktuelt.
torgny.hasaas@lomedia.no
Han begrunner det med at det er ingen av de ansatte i bedriftene i Byggenæringens landsforbund som går på minstelønna. Selv om du hadde hevet minstelønna med 20 kroner ville det ikke hatt betydning.
Heving av minstelønna var et av hovedkravene fra Fellesforbundet ved dette oppgjøret. I 1998 var minstelønna 87 prosent av gjennomsnittlig fagarbeiderlønn, i dag er den på 72 prosent. Kravet er at den skal reguleres til 85 prosent av gjennomsnittet.
– Minstelønna har blitt systematisk underregulert, og hvis den fortsetter med det vil det være et sikkerhetsnett uten betydning, øke ulikhetene og fremme sosial dumping, sier Vellesen.
– Siden det er dårlige tider i byggebransjen hadde vi ikke regna med store økninger i lønningene, det var det rette tidspunktet for å heve minstelønna, forklarer bygningsarbeiderlederen.
Men på et punkt vil økning av minstelønna ha betydning. Det er den som har blitt lagt til grunn ved allmenngjøring av tariffavtalene, så for utenlandske arbeidere som kommer til Norge og jobber på et allmenngjort område, vil det bety en reell økning.
– Men vil ikke utgiftene til underentreprenørene for BNL-bedriftene øke?
– Jo, men de forhandler ikke vi for, og jeg skulle gjerne hørt dem framføre det argumentet.
Vellesen forklarer at når den allmenngjorte satsen øker, vil det gjøre konkurranseforholdene for BNL-bedriftene i forhold til utenlandske bedrifter.
– Vi fikk en telefon i dag fra en malermester som hadde skjønt dette. Han hadde permittert alle ansatte slik at virksomheten stoppet. «Her gjelder det å gjøre streiken effektiv», sa malermesteren.
Vellesen peker også på en annen årsak til at det ble brudd i forhandlingene. Før forhandlingene hadde Fellesforbundet og BNL blitt enige om formuleringer knyttet til akkordtariffen. Blant annet skulle ikke akkordsystemet være hovedlønnssystemet, men de akkordlagets rettigheter skulle videreføres og i tillegg ville de ansatte fortsatt ha rett til å få målt det arbeidet som ble utført.
Under meklingen skulle arbeidsgiverne gjøre noen justeringer på dette forslaget, men det forslaget som ble returnert til Fellesforbundets forhandlingsutvalg var helt barbert i forhold til det det var enighet om på forhånd. BNLs forhandlingsutvalg hadde overkjørt BNLs politiske ledelse og administrasjon. Slikt blir det dårlig klima av under meklingen.
