Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Robert Thomassen begynte i olja for 24 år siden.

– Før var det frivillig å ta på seg beredskapsfunksjonene. Nå er det vi fem på dekk på hvert skift som har oppgavene. Folk går og føler på det. Hvis du ikke klarer en test på tredemølla, kan du miste jobben, sier Thomassen.

I krisesituasjoner skal de med beredskapsansvar kunne håndtere redningsbåter, såkalte MOB-båter, og ta seg av brann på riggen. Blant annet på grunn av røykdykker-funksjonen, stilles det strenge krav til helse og fysikk.

p

For eksempel skal arbeiderne annethvert år ta tester der de må løpe minst 2100 meter på 12 minutter eller gå på tredemølle med ryggsekk på 17 kilo og stigning på 12 prosent. De må også ta 15 knebøy med fullt utstyr og en 10 kilos komposittflaske på ryggen for å få bestått.

Ansatte gruer seg til testene

Helgelendingen jobber som assisterende kranfører for selskapet Seadrill på riggen West Linus og bor i Jåttåvågen utenfor Stavanger. Det er halvannet år siden han tok de fysiske testene, og han skal igjen på prøve mot høsten.

– Jeg hadde store problemer med å bestå blåsetesten som måler lungekapasiteten. Jeg lå helt på vippen. Jeg prøvde flere ganger og til slutt tok jeg i så hardt at det kom blod ut av munnen min, forteller oljearbeideren.

Ute på riggene snakker arbeiderne om de fysiske testene i kaffepausene. «Hvor lenge er det til du må ta testen på nytt?» Thomassen forteller at det er mange som sliter. Folk gruer seg og frykter konsekvensene hvis de ikke presterer godt nok og dermed ikke kan ivareta oppgavene i stillingsinstruksen.

– Jeg er bekymret for å miste jobben min og inntekten. Jeg er 56 år, og en kranfører har egentlig ikke noe å gå til på land, sier Thomassen, som er tillitsvalgt i Industri Energi.

Verneombud frykter for sikkerheten

I Seadrills stillingsinstruks for kranførere står det: «Emergency duties according to the unit’s emergency organization». Thomassen har beredskapsansvar som følger av enheten han tilhører.

Hovedverneombud Emil Fiskå i Seadrill opplever at selskapet i dag er langt mindre fleksible på at beredskapsfunksjoner skal være rettet mot dem som ønsker å påta seg ansvaret. Prinsippet om frivillighet er noe Fiskå brenner for.

Han forteller om en kollega som blir så sjøsyk at han sliter med å ivareta beredskapsansvaret sitt i en MOB-båt. Han kjenner også til flere som sliter med høydeskrekk og ikke er komfortable med ansvaret når båtene skal heises ned på vannet.

p

– Mange er redde for konsekvensene hvis de sier ifra til ledelsen. Hvis du ikke har en frivillig beredskapsgruppe, så mener jeg at du har et svakere lag, poengterer Fiskå.

Hans klare anbefaling er at selskapet tar det ekstra arbeidet med å finne de best egnede personene framfor å delegere det til grupper.

– Politikerne snakker om at folk skal stå lenger i jobb. Skal dette også gjelde oljearbeidere, så må noe gjøres, mener Fiskå.

Høy gjennomsnittsalder på flere rigger

Henrik Fjeldsbø, som jobber med HMS i Industri Energi, forteller at de har sett tendenser til at beredskapsfunksjoner blir mer knyttet opp til stillinger enn frivillighet i flere selskaper etter oljekrisa som startet i 2014.

– I det siste opplever vi også at arbeidsgivere har blitt mer rigide, forteller han.

Masseoppsigelsene som kom under oljekrisa, har ført til at gjennomsnittsalderen til de ansatte på riggene har gått opp. Under nedbemanningen ble ansiennitetsprinsippet fulgt, så det var som regel de yngste som hadde jobbet kortest, som mistet jobbene sine. Arild Berntsen, som er hovedtillitsvalgt for Industri Energi i Seadrill, viser til at snittalderen på enkelte rigger er oppe i 54 år.

Fjeldsbø har tatt opp problematikken i flere fora hvor arbeidsgiversiden har vært til stede, og forbundet har også hatt et møte med Petroleumstilsynet (Ptil) om saken.

– Det er viktig å huske på at det er mange eldre arbeidstakere som kan slite med å oppfylle fysiske krav for beredskapsfunksjoner, men bidrar til god sikkerhet i den daglige driften. De kan fungere helt utmerket i den egentlige jobben sin, bemerker Fjeldsbø.

Rederiforbundet ønsker mer informasjon

Norges Rederiforbund er arbeidsgiverforeningen som representerer riggselskapene. Rederiforbundet skriver i en epost at de ser «at ansiennitetsprinsippet i kombinasjon med hyppige nedbemanninger i en krevende periode for bransjen, har gjort problemet med eldre arbeidstakere som ikke består de fysiske testene, mer aktuelt.

Der vil bedriften måtte veie hensynet til sikkerheten for hele organisasjonen og riggen opp mot arbeidssituasjonen til den enkelte. Det vil spesielt være der man har slanke driftsorganisasjoner.»

Industri Energi har løftet saken i forrige møte i Sikkerhetsforum, hvor myndighetene og partene i arbeidslivet møtes for å diskutere sikkerhet i petroleumssektoren.

– Der var inngangen at man ikke vet omfanget av problemet, og at man ønsket en arbeidsgruppe som skulle kartlegge problemet. Alle parter sa seg villige til å få en faktabasert diskusjon, forteller Øyvind Jonassen, fagsjef for offshoresikkerhet i Rederiforbundet.

Han understreker også at Rederiforbundet ser fram til å få informasjon om problemstillingen fra alle involverte parter.

Petroleumstilsynet vurderer saken

Ptil har tatt imot en bekymringsmelding om saken, bekrefter kommunikasjonsrådgiver Øyvind Midthun.

– Vi vil behandle denne saken på vanlig måte og vil ikke kommentere detaljer i saken nå, sier Midthun.

Han viser til at det er selskapene som har ansvar for å ivareta petroleumsregelverkets krav til kompetanse og egnethet til ansatte i beredskapsfunksjonene, men at regelverket ikke sier noe om det med å knytte funksjonene til stilling.

Magasinet Industri Energi har ikke lyktes i å få en kommentar fra Seadrill i saken.