Kravene lagt fram
Onsdag la arbeidstakerne fram sine krav for lønnsoppgjøret i både kommunal og statlig sektor.
Organisasjonene i kommunal sektor trekker fram behovet for å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft.
LO Kommune og YS Kommune er mest konkrete i sine krav og tar utgangspunkt i et generelt tillegg på 9.000 kroner. LO vil også ha opp minstelønnssatsene og en klarere uttelling for utdannelse.
– Praksis de siste tre årene viser at arbeidstakerne ikke får en likeverdig lønnsmessig uttelling for slik kompetanse. Vi godtar ikke dette og krever at KS blir med på å sikre at avtalt uttelling skjer automatisk i alle kommuner, sier Jan Davidsen, som leder forhandlingssammenslutningen LO Kommune.
Han krever samme lønnsutvikling for offentlige ansatte som det industriansatte i LO/NHO-området har oppnådd.
Kompetanse skal lønne seg
YS Kommune ber om samme grunntillegget og er også opptatt av at kompetanse skal gi uttelling på lønnsslippen.
– Det skal lønne seg med kompetanse. Derfor er det viktig at fagarbeidere får uttelling for sin fagkompetanse, og at høyskolegruppene våre tjener godt, sier leder Gunn Olander.
Unio og Akademikerne trekker også fram kompetanse og behovet for rekruttering, men tallfester ikke sine krav i pressemeldingene som ble sendt ut onsdag ettermiddag.
– Kommunesektoren sliter med å rekruttere og beholde arbeidstakere med akademisk utdannelse. Særlig alvorlig er situasjonen i skolesektoren, sier forhandlingsleder Ole Jakob Knudsen i Akademikerne kommune. Han ønsker seg en egen lektorpott for lokal fordeling.
Statsansatte krever mer
De statsansatte krever mer i lønnstillegg enn hva sammenlignbare grupper i industrien fikk tidligere i vår.
Ifølge LO, YS og Unio var lønnsforskjellen på 114.000 kroner i 2008. Dette gapet krever organisasjonene at skal bli mindre gjennom et generelt tillegg med en innretning basert på en kombinasjon av krone- og prosenttillegg.
De tre hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio representerer rundt 100.000 statsansatte, og krevde reallønnsvekst da de samlet la fram sine krav onsdag. Foruten lønnsvekst står tiltak for likelønn mellom menn og kvinner i sammenlignbare stillinger sentralt også i år.
Akademikerne leverer egne krav i det statlige lønnsoppgjøret, men også her står tetting av lønnsgapet mellom offentlig og privat arbeidskraft øverst på lista.
– Vi ser en stadig økende avstand i lønn mellom akademikere i staten sammenlignet med privat sektor. I 2010 var lønnsgapet økt til over 200.000 kroner. Skal staten være en konkurransedyktig arbeidsgiver, må akademikere få et solid lønnsløft i årets oppgjør, sier forhandlingsleder Rikke Ringsrød i Akademikerne stat, som forhandler for om lag 29.000 arbeidstakere.
I privat sektor kom LO og NHO til enighet om en ramme på 3,65 prosent uten mekling i årets mellomoppgjør. Lønnsforhandlingene i staten skal være sluttført innen midnatt 30. april. (ANB-NTB)
Onsdag startet lønnsforhandlingene i stat og kommune. Forhandlingene tar utgangspunkt i rammen fra oppgjøret mellom LO og NHO som endte på rundt 3,65 prosent. Partene i stat og kommune har fremmet krav som ligger langt over denne rammen.
I staten fremmer LO, YS og Unio felles krav, mens Akademikerne står på siden. I kommuneoppgjøret fremmer alle de fire hovedsammenslutningene egne krav. Oppgjøret er et mellomoppgjør og gjelder i utgangspunktet bare lønn.
Lønnsoppgjøret omfatter om lag 338.500 ansatte i kommunene og rundt 130.000 statsansatte. Forhandlingene skal etter planen være avsluttet innen midnatt 29. april, men den endelige fristen er satt til 1. mai.
Forhandlingene for 25.000 ansatte i bank og forsikring startet også onsdag. Finansforbundet fremmet krav om reallønnsvekst for motparten Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA).
Onsdag startet lønnsforhandlingene i stat og kommune. Forhandlingene tar utgangspunkt i rammen fra oppgjøret mellom LO og NHO som endte på rundt 3,65 prosent. Partene i stat og kommune har fremmet krav som ligger langt over denne rammen.
I staten fremmer LO, YS og Unio felles krav, mens Akademikerne står på siden. I kommuneoppgjøret fremmer alle de fire hovedsammenslutningene egne krav. Oppgjøret er et mellomoppgjør og gjelder i utgangspunktet bare lønn.
Lønnsoppgjøret omfatter om lag 338.500 ansatte i kommunene og rundt 130.000 statsansatte. Forhandlingene skal etter planen være avsluttet innen midnatt 29. april, men den endelige fristen er satt til 1. mai.
Forhandlingene for 25.000 ansatte i bank og forsikring startet også onsdag. Finansforbundet fremmet krav om reallønnsvekst for motparten Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA).
Mest lest
Arne Birkemo
Avdekket mareritt på Stavanger-restaurant: – Det verste jeg har sett
Tormod Ytrehus
Lønnsoppgjøret 2023 er i gang: Dette krever LO
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt truar med å ta frå Olivia-restaurantane skjenkebevillinga
Henrikke Tresselt (49), barnepleier på Rikshospitalet.
Jan-Erik Østlie
Henrikke vil bli sykepleier, men 22 års erfaring teller ikke
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
LO bidrar til å spre jødehat, mener Torkel Brekke, professor ved OsloMet. – Nei, det gjør vi slett ikke, svarer Liv Tørres, leder av LOs internasjonale avdeling.
CF-Wesenberg/kolonihaven.no og Sissel M. Rasmussen
Professor mener LOs Israel-boikott sprer hat mot jøder
Herman Bjørnson Hagen
Strømprisen kan bestemmes av staten, mener EØS-ekspert
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
Brian Cliff Olguin
Fagforeningsleder Ole-Jacob mener han har trampa inn i en 30 år gammel konflikt
Partileder Jonas Gahr Støre før sin landsmøtetale i 2021. (Arkiv).
Ole Berg-Rusten / POOL / NTB
Kan bli trygdeoppgjør i Arbeiderpartiet
Berit Roald / NTB
Nav vet fortsatt ikke hvor mange som mistet AAP i et helt år
LABBEN: I godt over 18 år har Røhmesmo jobbet på labben i bedriften. Det har gjort at han sluttet med skiftarbeid - et arbeid som ofte henger sammen med helseplager og tidlig avgang.
Petter Pettersen
Vil ha seniorer som Ole Martin (64) lenger i jobb: – De har en unik kompetanse
Finansminister Elisabeth Svantesson (Moderaterna) etter møtet med Axfood, Ica og Coop angående de høye prisøkningene, 21. mars 2023.
Pontus Lundahl / TT / NTB