Krig og fred og sånt
Lokale industriarbeidsplasser er noe vi setter ekstra stor pris på. At noe av produksjonen er avhengig av at det kriges jevnlig her og der, smaker ikke like godt.
odd.arne.olafsen@lomedia.no
Man kan like det eller ikke, men en bestemt del av norsk industri har tilsynelatende ikke hatt føling med verken finanskrise eller andre snubletråder. Forsvarsindustrien går så det suser. Denne isolert sett beklagelige del av menneskelig aktivitet er tuftet på at det alltid foregår krigshandlinger på kloden vår. Vi mennesker har dårlig trening i å holde fred med hverandre.
Norsk forsvarsindustri er tiltenkt en viktig rolle i produksjon og sysselsetting den dagen olje- og gasseventyret er over. Det forutsetter to ting: At vi selv og andre aktuelle land opprettholder eget forsvar, og at det militære materiellet som produseres forbrukes i så vidt stor grad at det går an å opprettholde en jevn produksjon.
Forsvarsindustrien skiller seg ikke ut fra annen industri når det gjelder lokal betydning. I det man kan kalle direkte forsvarsrelatert industri finnes det mer enn 4 000 norske arbeidsplasser. Indirekte er antallet berørte mye større, fordi denne industrien også krever underleverandører av varer og tjenester som sikrer sysselsetting og aktivitet i flere lokalsamfunn.
Et annet og viktig preg ved forsvarsindustrien er den utbredte graden av høyteknologi. Det er ofte svært avanserte løsninger som havner på bordet i denne delen av industrien. Både gjennom egne løsninger og gjennom samarbeid med andre lands tilsvarende industrier. En heller mindre del av produksjonen får anvendelse i det sivile liv.
Det blir samtidig helt feil å sammenligne forsvarsindustrien med annen tradisjonell industri. Rammevilkårene er helt annerledes, preget av produksjon i store serier over flere år etter at en kontrakt er halt i land, spesialregulering av salg og eksport på grunn av sensitiviteten, unntatt fra øvrige konkurransebestemmelser, og av industrielle gjenkjøpsavtaler som et allment politisk verktøy i sikringen av annen industri og aktivitet. Ringvirkningene kan være veldig store og ha enorm betydning for mange bransjer og lokalsamfunn.
Når Kongsberg Gruppen nå har halt i land enda en kontrakt for produksjon av militærrelatert materiell for nærmere 10 milliarder kroner, er det mange som gleder seg. Personlig forstår jeg gleden hos dem som dermed får sikret arbeidsplass og inntekt i overskuelig framtid, men utover den erkjennelsen kjenner jeg ingen boblende jubel. Krig og fred er for alvorlig til det.
