– Det hadde vært en klar fordel med ett pensjonssystem i stedet for to. Sånn sett er det positivt at ulempene ved ordningen i offentlig sektor nå synes å demre for flere og flere, sier KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen til NTB.

YS, Akademikerne og deler av LO ønsker nye overlegninger om pensjonssystemet i offentlig sektor. Signalene hilses velkommen av opposisjonen på Stortinget, som langt ifra er fornøyd med utfallet av forhandlingene i 2009.

– Vi aksepterte resultatet, men det sto klart for oss fra første stund at forhandlingsresultatet brøt fullstendig med arbeidslinjen i pensjonsreformen. Derfor er det interessante signaler som nå kommer fra fagbevegelsen, sier Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner.

Avtalen står

Hans Olav Syversen understreker at eventuelle nye forhandlinger må skje etter initiativ fra arbeidstakersiden.

– Det er inngått en avtale, og avtalen står fast. Men jeg håper jo regjeringen nå benytter anledningen til å gå i dialog med arbeidstakerorganisasjonene, sier KrF-representanten.

Fremskrittspartiets Robert Eriksson som leder Stortingets arbeids- og sosialkomité, mener AFP-ordningen i offentlig sektor fører til et mindre fleksibelt arbeidsmarked og legge økt press på uføretrygden.

– Det blir rett og slett for dumt om man skal leve videre med en ordning som bryter så til de grader med pensjonsreformens intensjoner. Selv om Frp er imot pensjonsreformen som sådan, er det viktig og helt avgjørende for oss at man har et enhetlig og rettferdig pensjonssystem, sier Eriksson til NTB.

Han sier Frp vil «gå i bresjen» og støtte kravet om en ny behandling av offentlig tjenestepensjon. Samtidig er han enig med statsminister Jens Stoltenberg (Ap) som tidligere har sagt at arbeidstakere i offentlig sektor ikke kan forvente samme fleksibilitet som pensjonsreformen legger opp til, med mindre man aksepterer å gi avkall på den såkalte bruttogarantien, som gir rett til 66 prosent av sluttlønn i pensjon.

– Man må forsøke å finne mekanismer som gjør at man kan ivareta de reelle sliterne, samtidig som man belønner de som vil stå lengre i arbeid, sier Eriksson.

Full skjæring

Om det norske pensjonssystemet ikke er enhetlig, er det ikke full harmoni i fagbevegelsen heller. For Unio og LO Stat er bruttogarantien hellig, mens Akademikerne, YS og LO Kommune ikke er like bombastiske.

LO-leder Roar Flåthen gjorde det selv klart i et intervju med NTB i romjula at han forventer nye runder om offentlig pensjon. Det opprørte venstreopposisjonen i LO og aktivistene som kjempet imot pensjonsreformen.

– Jeg har ingen annen forklaring på de nye signalene fra Fagforbundet, LO Kommune og LO-leder Roar Flåthen enn at de alle sammen har bukket under for et vedvarende politisk press, sa LO-leder Arne Byrkjeflot i Trondheim til NTB i forrige uke.

Fagforbundets Klemet Rønning-Aaby, leder av LO Kommune, beskrev Byrkjeflots uttalelser som «reint sludder» og anklaget ham for ikke å være opptatt av lavtløntes og kvinners pensjonsrettigheter.

– Gitt endringene i folketrygden som Stortinget allerede har vedtatt, vil mange deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor kun sitte igjen med minstepensjon etter endt yrkesliv, dersom vi ikke gjør endringer, sier han.

Magnus Marsdal i Manifest Analyse – som er imot pensjonsreformen – avviser at det går mot omkamp om offentlig pensjonsregler.

– Det er lov for enkeltpersoner å ha særstandpunkter, men det kan vanskelig rokke ved en avtale som omfatter mange hundre tusen ansatte over hele landet, sier Marsdal. (ANB-NTB)