Bok om Ingeborg Holm:
Ingeborg Holm ble torturert og tatt som gissel, men hun ga seg ikke
Hun valgte hermetikkindustrien på luselønn, hun valgte Norges Kommunistiske Parti i 1923 og hun sto han av under krigen under ufattelig press. Krigsinvalidepensjon måtte hun kjempe i 30 år for.
BOKBAD: Inga E. Næss (t.v.) snakker med forfatter Goggi Sæter om boka om Ingeborg Holm.
Jan-Erik Østlie
jan.erik@lomedia.no
«Det bi ailler fred på jorda så læng nåen e oinnertrøkt og fattig» – dette var mantraet til Ingeborg Holm, ei nærmest glemt fagforeningsdame som det nå er skrevet en biografi om.
Fagforeningskvinne og kommunist
Om lag 40 mennesker fikk plass på Litteraturhuset i Trondheim torsdag kveld da Goggi Sæters bok «Torturert og tatt som gissel» – med undertittel «Gåten Ingeborg Holm» ble lansert.
Dette er historien om ei usedvanlig kvinne.
Solum
Fagforeningstillitsvalgt i både NNN og Jernbaneforbundet før krigen, medlem av Norges Kommunistiske Parti (NKP) fra starten i 1923 til sin død i 1984, og motstandskvinne under krigen som ble både torturert og tatt som gissel av selveste Henry Rinnan. At hun slapp levende fra sistnevnte er bare en av flere gåter om Ingeborg Holm (1894-1984), ei fagforeningsdame som tilhører en av de glemte.
Var det fordi hun var kvinne? Eller fordi hun var kommunist? Eller begge deler? Det er bare noen av spørsmålene boka tar opp. Torsdag ble hun bokbadet av Inga E. Næss, som blant annet har skrevet boka «Skuddet i Buvika», en av de mest dramatiske hendelsene i norsk fagforeningshistorie der en tillitsvalgt ble skutt av en streikebryter som senere ble frikjent for ugjerningen.
Hele seansen i Litteraturhuset ble åpnet av John-Peder Denstad, lederen av LO i Trondheim, en av lanseringens arrangører.
– Det er nok av bøker om gutta på skauen. Her har vi den flotte historien om ei dame som også var ei stolt fagforeningskvinne, sa Denstad. Underforstått: Kan det bli bedre?
Sammensatt, flott og uredd
Hvem var så denne flotta dama? Jo, hun hadde ni søsken, hun tok aldri ordet i utide, men da hun tok ordet, ble hun som regel lyttet til. Ingeborg Hom kom fra Bindalen i Nordland, var ei bondejente og guttejente. Gårdsarbeidet tok hun grep om i ung alder, og hver eneste dag var hun ute på sjøen og fisket. Hun var flink til å lage mat.
– Ja, hun var så sammensatt og flott, sier Goggi Sæter.
19 år gammel var hun lei gårdsarbeidet, hun søkte nye utfordringer og dro til Trondheim. Der begynte hun i Preservingen – i hermetikkindustrien. Denne næringsmiddelfabrikken var noe annerledes enn annen hermetikkindustri. De brukte finere råvarer, men lønningene var skammelig lave. Prisen var høy, lønna lav.
– Drivkraften til Ingeborg var all urettferdigheten hun så rundt seg i samfunnet, sier Sæter. Som understreker at Holm var ei uredd dame som tok ordet på fagforeningsmøter når det var behov for det.
Førr ei dame
I 1923 ble hun medlem av NNN, samme året forbundet ble stiftet. Hun ble raskt tillitsvalgt i Hermetikkarbeidernes fagforening i Trondheim, og representerte sin avdeling på tre landsmøter i NNN – det tredje i 1930, og de to påfølgende i 1932 og 1935.
ENGASJERT: Forfatter Goggi Holm lar seg rive med når Inger Holm er tema.
Jan-Erik Østlie
– Ingeborg mente at hermetikkarbeiderne var næringsmiddelindustriens og forbundets stebarn. Og hun talte alltid deres sak, sier Sæter.
Derfor kjempet hun for å få flertallet av hermetikkarbeiderne organiserte. Dessuten sloss hun for å få flere kvinner inn i ledende posisjoner i fagbevegelsen. Sæter mener at Holm på NNN-landsmøte i 1935 var den eneste kvinnen som tok ordet.
I 1935 innså hun at lønna i hermetikkindustrien ikke var nok å leve av, og hun tok seg jobb på natta som renholder på jernbanen. Noe senere sluttet hun i hermetikk og meldte seg inn i Jernbaneforbundet hvor hun også tok på seg tillitsverv. Noe var det renholderne hun ga sitt engasjement til.
– Rent allment kjempet hun for skjevheter der hun så dem, også internt i fagbevegelsen. Skjevheter som for eksempel kvinnediskriminering både i lønns- og maktspørsmål, skjevheter som Sæter mener eksisterer fortsatt.
Kulturell og sangglad var hun også, blant annet som mangeårig medlem og deltaker i arbeidernes kvinnekor.
Og takken for det hele var at Ingeborg Holm måtte kjempe en 30 år lang kamp mot norske myndigheter for å få innvilget krigsinvalidepensjon.
Her må det være lov å si som Halvdan Sivertsen: Førr ei dame!
(De som er så heldige å få NNN-arbeideren nr. 7–2020 i posten kan lese et lengre intervju med forfatter Goggi Sæter om boka og Ingeborg Holm)