JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Krig for Guds land

Vi snakker ofte om politisk islam, men sjelden om politisk kristendom. Faglitterær forfatter Dag Hoel har skrevet ei bok om dette.
Dag Hoel har skrevet bok om kristensionistene, en gruppe med stor makt, men som det er liten oppmerksomhet omkring her i landet.

Dag Hoel har skrevet bok om kristensionistene, en gruppe med stor makt, men som det er liten oppmerksomhet omkring her i landet.

Jan-Erik Østlie

jan.erik.ostlie@lomedia.no

«Fra tid til annen møter jeg troende kristne som støtter Israel med urokkelig inderlighet. Kjærligheten til jøder er en grunnstein i deres livssyn, og man skal elske Israel». Sånn åpner Dag Hoel forordet i boka «Armageddon. Halleluja! Møter med politisk kristendom» - ei bok forlaget Spartacus kaller en reise inn i en politiskreligiøs verden.

Hjemlengselen

Hoel som både er filmprodusent og forfatter – blant annet av boka «Veien til Damaskus» som kom for to år siden, forteller at han har vært opptatt av Midtøsten i mer enn ti år. Etter hvert ble han klar over en gruppe kristne som tilba et landområde og et folk.

– Jeg forsto ikke hva dette var, og ville gjerne vite mer. Jeg ble rett og slett nysgjerrig på hva denne inderligheten dreide seg om. Dette er lite omtalt i norsk offentlighet, sier han til frifagbevegelse.no

Vi snakker om kristen sionisme, et begrep som brukes mye i fagmiljøer og som er utbredt i den engelskspråklige verden.

– Sionisme kan defineres som den jødiske lengselen etter et hjemland, den jødiske migrasjonen hjem til Israel. Det er vanlig å regne sionismen som 100 år gammel. Og den var i utgangspunktet et sekulært fenomen, som etter hvert også har fått religiøst innhold, forteller Hoel.

Tusenårsriket

Kristensionistene er kristne som støtter jødenes rett til Israel, fordi jødene har fått skjøte på Israel av Gud. Bibelske profetier står sentralt hos kristensionistene. Staten Israel er en oppfyllelse av en profeti: Israel er Guds land. Forventningen er at dette landet skal strekke seg helt inn i dagens Irak. Den israelske bosettingen på Vestbredden er altså bare begynnelsen på en prosess som skal føre til at Israel vokser og blir mye større enn i dag.

Når det jødiske folket er tilbake fra diasporaen, vil det utløse kriger som til slutt fører til verdens undergang – Armageddon. Armageddon er et sted nord i Israel. Her skal slaget stå. Det er ikke undergangen som sådan kristensionistene lengter etter, men de må gjennomleve undergangen for å nå tusenårsriket hvor evig fred råder. I slaget ved Armageddon kommer Jesus tilbake og regjerer etter det over verden.

Krigshissere

Hoel forteller at det fins store variasjoner i forståelsen av profetien blant kristensionistene. Han har i samvær med disse menneskene på bedehuset i Setesdal, i megakirker i Texas og på bussreiser med dem i Israel ikke opplevd mye teologisk krangel, men sett en sammensatt gjeng av mange ulike menigheter. En ting mener Hoel likevel må bli konklusjonen av deres virkelighetsforståelse:

– Det skal være krig i Midtøsten. For det bibelske imperativet er at Israel skal vokse. Og dette imperativet er sterkt. Den kristne sionismen bidrar ikke til avspenning i Midtøsten, snarere tvert imot, sier han.

To-statsløsning, nei takk!

Mange som fremmer løsningsforslag på konflikten mellom Israel og Palestina i Midtøsten sverger til en to-statsløsning. Kristensionistene er ikke der.

– Ideen om å dele landet blir for en kristensionist meningsløs – Guds land kan ikke deles, sier Hoel.

Han har fått innpass i det kristensionistiske miljøet. Og han har spilt med åpne kort – han har aldri lagt skjul på at han vil skrive bok om dette.

– Jeg er blitt møtt med stor grad av imøtekommenhet, og de har tatt godt vare på meg. Men de har heller aldri tvilt på at det er de som har rett.

– Driver de noen form for misjonering?

– Ja, men ikke mot jøder, (slik andre kristne gjør). Som kristensionist feirer du jødiske høytider, og du må vise omsorg for det jødiske folket – uten det blir du ikke frelst.

Mye makt

–- Hva har dette arbeidet gitt deg?

– Jeg har fått påfyll av ny kunnskap og bedre forståelse av hvorfor det er så vanskelig å finne konstruktive løsninger på konflikten i Midtøsten. Enhver amerikansk president må ta hensyn til kristensionistene – det er veldig mange av dem i USA. Denne konservative religiøse bevegelsen har stor makt og innflytelse på hvordan det politiske livet utspiller seg i Midtøsten, noe det er altfor lite oppmerksomhet om i Norge.

Hitler som Guds redskap

Hoel forteller at det er sider ved denne politiske kristendommen som overrasket ham.

– Saksforhold uttrykkes ikke helt sjelden nokså brutalt. Eksempelvis skyr Gud ingen virkemiddel for å få jødene hjem. Du kan høre utsagn som at Hitler bare var Guds redskap for å tvinge jødene hjem – for jødene er et ulydig folk. Dette er en virkelighetsforståelse jeg mener er tvilsom og som bør imøtegås.

– Er rasjonell diskusjon med kristensionistene mulig?

– Det er nok neppe mulig å overbevise dem om at de kan ta feil, men vi er alle tjent med å ha en dialog om disse tingene. Vi må snakke om dette, lufte ut og få tankegodset fram i lyset. Det er viktig at kristensionistene blir synlige så vi veit hvem de er, sier han.

Kristensionismen vil bestå

Hoels bok er skrevet i et nøkternt toneleie. Ironisering eller forsøk på latterliggjøring av kristensionistene, eller de kildene han har brukt, fins ikke. Likevel står det ting mellom linjene som viser at Hoels virkelighetsforståelse er et langt stykke fra dem han skriver om.

– Jeg har fått mange fine tilbakemeldinger fra kildene mine på boka. De føler seg riktig gjengitt. Jeg ønsker jo at denne teksten skal fungere og kunne leses med interesse også av kristensionistiske lesere.

– Tror du de på sikt vil endre sitt standpunkt?

– Kristensionismen vil bestå. Men ingen idéverden er statisk, heller ikke denne. Også kristensionismen vil i møte med virkeligheten endre seg over tid, sier Dag Hoel.

Annonse
Annonse