Tollef Østvang var ferdig utdannet utøvende trommeslager ved jazzlinja i Trondheim for to år siden. Han har aldri vært formelt arbeidsledig etter studietiden.
Privat
Lav arbeidsledighet blant nyutdannede musikere
Det første året etter avsluttede studier er det få musikere som er arbeidsledige, viser ny rapport. Men mange må jobbe hardt for knappe frilanshonorarer.
anne@musikkultur.no
Lav arbeidsledighet blant nyutdannede musikkstudenter det første året etter studiene, det er konklusjonen i en ny rapport. Det er Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) som har gjort undersøkelsen på oppdrag fra Musikkhøgskolen og syv andre institusjoner med masterutdanning i utøvende musikk.
Trommeslager Tollef Østvang er en av dem som har svart på undersøkelsen. Han var ferdig som student ved jazzlinja i Trondheim i 2012 og har aldri vært formelt arbeidsledig etter studietiden. Han mener «lav arbeidsledighet» bør problematiseres:
– Jeg jobber 200 prosent for å tjene 60 prosent, man kaller ikke det arbeidsledighet. Jeg har nok arbeid, men det genererer ikke nok penger, det er den virkelige problemstillingen, sier han.
Han er redd det blir misvisende å konkludere med lav arbeidsledighet blant musikere.
34 prosent frilanser
Forskningsteamet ved NIFU har intervjuet 500 tidligere studenter ved åtte forskjellige musikkutdanninger i Norge, uteksaminert i perioden 2000-2012.
– Det overrasket veldig at så få har oppgitt å være arbeidsledige det første året. Andelen arbeidsledige er høyere innen humaniora, sier forskningsleder Elisabeth Hovdhaugen.
Rundt 20 prosent oppgir at de har fått fast stilling det første året etter studiene. 25 prosent fortsetter med studier etter master, 20 prosent er i midlertidige stillinger, og 34 prosent jobber som frilanser. Forskningslederen mener det er en høy andel som går ut i frilansarbeid, sammenliknet med hva som er vanlig i arbeidsmarkedet generelt.
Kjetil Solvik, studiesjef ved NMH er ikke overrasket over funnene, heller ikke at over en tredel av de nyutdannede går til frilansvirksomhet.
– Mange av studentene er klar over at det er et stort innslag av frilansvirksomhet på arbeidsmarkedet og for mange er det faktisk en ønsket arbeidssituasjon. Det er viktig å ikke beskrive frilansarbeid som noe negativt, sier han og legger til:
– Ingen ting tyder heller på at det er et vanskeligere arbeidsmarkedet i dag enn for de som ble uteksaminert tidlig på 2000-tallet.
– Hva tenker du om den arbeidsmengden mange frilansmusikere legger ned, det tilsvarer for mange mer enn en «full jobb»?
– Undersøkelsen har tall på hvor mye folk jobber. Å jobbe som frilanser tidlig i karrieren er å ligne med en gründervirksomhet. Det kreves stor innsats. Entreprenørskap og evne til å overleve i slik virksomhet er kompetanse vi søker å gi studentene, sier Solvik.
Blir «papirfolk»
Jazzmusiker Tollef Østvang var forberedt på at han utdannet seg til frilansarbeid. Den siste tiden som utøvende masterstudent benyttet han til å planlegge spillejobber den første høsten som nyutdannet. Det gjorde overgangen god.
– Etter hvert har jeg merket hvor vanskelig det er å få spillejobb i Norge. Det er noe lettere i utlandet, men lavere honorar, sier han.
Han har master i utøvende musikk, og synes han bruker altfor mye av tiden sin ved en dataskjerm. I fjor skrev han 84 søknader.
– Nyutdannede blir papirfolk, det må man dessverre, for å klare å gjennomføre prosjekter. Men jeg kan ikke svare at jeg er arbeidsledig, når jeg sitter store deler av dagen og organiserer noe som skal bli en turné, sier han.
Tollef har én jobb denne uka, og så har han fri én måned.
– Og det kalles ikke arbeidsledighet?
– Nei, fordi da skal jeg skrive rapporter til Kulturrådet for søknadene jeg har fått tilslag på, jeg skal gjøre opp turnéregnskap, mikse et album, og ikke minst øve, komponere, sende søknad til Music Norway. Det er ting som ikke betaler seg der og da, og da må man ha jobbet opp en buffer på forhånd før slike kontor-perioder. Jeg tipper det blir noen vakter i helsevesenet i påska, tilføyer Tollef.
Mange arbeidsgivere
Undersøkelsen fra NIFU viser at de fleste musikerne som går ut i jobb har flere arbeidsgivere. Antallet som oppgir å ha én arbeidsgiver er 43 prosent. Mange sier de har flere deltidsstillinger som til sammen gir heltidsjobb.
– Undersøkelsen kan gi inntrykk av at det er lett å klare seg som musiker på arbeidsmarkedet, hva tenker du om det?
– Fra en utøvende frilansjazzmusikers perspektiv, så er det ikke lett å få jobb i Norge. Vi er veldig mange, sier Tollef.
Da han ble tatt opp som student ved NTNU, var de syv på kullet. Nå er kullene dobbelt så store, dessuten har jazzlinja i Trondheim fått konkurranse fra studiestedene i Oslo, Bergen og Stavanger. Han mener man må tørre å stille spørsmål ved hvor mange som utdannes til frilansere.
– Det er snakk om musikere som studerer i seks-sju år på et universitet, jeg oppfordrer politikerne til å se utdanningspolitikk og kulturpolitikk i sammenheng, sier han.
Under lupen
Studien som nå er publisert er første del av et større prosjekt. En internasjonal ekspertgruppe tar fatt på del to av prosjektet nå i april. De skal vurdere hva som er en fornuftig dimensjon på studietilbudene ved de forskjellige utdanningsinstitusjonene.
– Gruppen skal blant annet vurdere det samlede utdanningstilbudet i forhold til dagens og framtidas arbeidsmarked og i forhold til søkertilgangen og gi rapport i november 2014, sier Kjetil Solvik ved NMH.
Solvik mener en styrke med studien fra NIFU er at den omfatter kandidater med omfattende musikkutdanning. Slik skiller den seg fra generelle levekårsundersøkelser, som i stor grad henvender seg til de som ønsker å leve av musikk.
– Levekårsundersøkelsene tar ikke hensyn til om kunstnerne har en utdanning eller ikke. Dette mener jeg er et ganske vesentlig poeng. Det kunne vært interessant å se forskjell i levekår mellom dem som har lang utdanning og ikke, sier han.
Bransjedagen
På bransjedagen for frilansere, som MFO arrangerte forrige uke, var inntekt, levekår og offentlige støtteordninger på dagsorden. Tollef Østvang var med, både i salen og i panelet. Han reagerer på påstanden som kom oppunder bransjedagen: «Ikke forvent at staten skal redde deg», med henvisning til offentlige støtteordninger.
– Mange ser på støtteordningene til kunstnere utelukkende som en kostnad, og ser ikke verdiene vi faktisk genererer. Ingen av oss har den mentaliteten å skulle tjene seg rik på et tynt sugerør ned i statskassen, sier Tollef Østvang og legger til:
– Kulturministeren må for all del ikke gjøre noe negativt med statens kunstnerstipend, ensemblestøtten og musikerordningen. Dette er ordninger som i stor grad går direkte til oss utøvere. Støtte fra disse ordningene er ofte et være eller ikke være for mange av våre band og prosjekter, sier han.
Jeg har nok arbeid, men det genererer ikke nok penger, det er den virkelige problemstillingen.
Tollef Østvang
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.
Kai Hovden
Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden
LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.
Brian Cliff Olguin
Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.
Colourbox.com. Innfelt: fafo.no
13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene
Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.
Jan-Erik Østlie
– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås
LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.
Morten Hansen
Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt
På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.
Helge Rønning Birkelund
Dagpendler Joakim mistet en månedslønn da grensa stengte, men må betale like mye skatt
Kommentar
Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.
Jan-Erik Østlie
«Den tradisjonen Sp skriver seg inn i, har pleid å gi voldsomt kraft i vår politiske historie»
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie
Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han
PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.
Katharina Dale Håkonsen
Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse
Debatt
Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.
Jan-Erik Østlie
«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen
Håvard Sæbø
Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne
Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken
Erlend Angelo