Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Sigrid Sollund er enig i at det kanskje ikke akkurat er debatt den påtroppende amerikanske presidenten Donald Trump driver mest med.

– Hadde det vært artig med han i Dagsnytt18-studio en gang?

Hun smiler, og svarer:

– Da tror jeg at jeg ville ha vært helt utslitt etterpå.

Senk skuldrene!

Sigrid Sollund er altså en av debattlederne i Dagsnytt18. Det har hun vært i nesten 20 år, men også vært innom Politisk kvarter, søndagsavisa, ukeslutt med mer.

Nylig ga hun ut boka «Vinn diskusjonen. Debatteknikk og samtalekunst» som handler om både opphetede debatter og hverdagslige samtaler. Her hevder hun at uenighet og small talk har det til felles at de begge kan skape stress.

Derfor er bokas fremste misjon å hjelpe folk med å senke skuldrene, få gjennomslag og kvitte seg med frykten for kleine samtaler.

Eller som det står på bokas omslagsside: Lei av aldri å få gjennomslag? Av kjedelige diskusjoner i lunsjen? Eller gruer du deg til småprat med folk du ikke kjenner? Dette er spørsmål både fagbevegelsens tillitsvalgte og folk flest ofte konfronteres med. Men må alle diskusjoner vinnes?

Kanskje endrer du mening

– Og hva vil det eventuelt si å vinne en debatt?

– En diskusjon trenger ikke munne ut i en seierherre hvor en av debattantene står igjen som taper. Jeg prøver å nyansere dette i boka. Ser vi litt bredere på det, kan du vinne en diskusjon hvis du tilegner deg ny kunnskap, ser verden fra et annet ståsted og forstår at det fins flere oppfatninger enn dine egne.

– Det gjør sinnet ditt større, og kanskje skifter du eller justerer din mening, noe som heller ikke trenger å være noen ulempe, sier Sollund.

Hun peker på at det er veldig mange som unngår diskusjoner fordi de er redde for å tape, miste ansikt, bli ydmyket eller avslørt.

Sollund skiller mellom å overtale og overbevise. Hvis du i en debatt har gode argumenter, og klarer å legge dem fram på en måte som overbeviser den andre om at du har rett, vil hun si det er en seier.

Kagge

Ingen boksekamp

Sollund skrev for syv år siden ei bok om hersketeknikker. Hun anbefaler gjerne folk å lese boka, men ikke debattanter å bruke disse teknikkene – det var en av grunnene til at hun skrev boka at du skulle unngå å bruke dem eller bli utsatt for hersketeknikker av andre.

Hersketeknikker, som hun mener er et begrep som lett kan misbrukes, anser hun som en ufin måte å oppføre seg på.

Sollund vil heller at en diskusjon skal være opplysende og utvidende, det er ingen boksekamp der debattantene bør ty til skitne triks.

Viktig å lytte

Sollund trekker fram debattanten som er raus med sin meddebattant, og for eksempel innrømmer at den andre også har viktige poenger. Torbjørn Røe Isaksen, den tidligere statsråden for Høyre, nevnes i boka som et eksempel på en sånn.

– Han er utstudert nyansert, sier Sollund, og legger til at det kan anes en viss kynisme i dette, men at det uavhengig av det, kan være tillitsvekkende. Det viser jo at du har forstått mer av sakskomplekset enn dine egne talepunkter. Og at du lytter.

– Å lytte til hverandre i en diskusjon blir aldri feil, sier hun.

Hun mener også at det er viktig å være tydelig på hvor du sjøl vil i en debatt. Du kan ikke bare stille opp i en debatt for å forsvare deg, da er du lite overbevisende.

Kontroll over følelsene

Sollund mener det er viktig å være godt forberedt. For eksempel å spille gjennom i hodet hva du tror kan komme til å skje. Politikere gjør ofte dette når de skal ut i viktige utspørringer.

Skjønt, det er en del spontane diskusjoner som bare oppstår, enten det er ved middagsselskaper eller lunsjbordet på jobben eller i klasserommet, eller hvor som helst.

Vi diskuterer hele tiden gjennom dagen uten å tenke over det, mener hun. Derfor kan vi komme opp i situasjoner vi ikke kan forberede oss på.

Da kan det etter hennes mening være lurt å lytte ekstra godt, ta et skritt tilbake, ikke nødvendigvis gå i forsvarsposisjon, men heller ikke buse fram eller gå til angrep og bli aggressiv.  

– Det er lett å bli følelsesstyrt, er det lurt å kontrollere følelsene?

– Det er som regel lurt å prøve, i hvert fall, men det er ikke alltid det går. Noen trekker seg litt tilbake, blir veldig redde, mens andre blir lei seg.

– Vi er jo mennesker, det er lov å vise følelser. Det verste er de som prøver å bruke følelser bevisst, de som begynner å gråte eller noe sånt, for å prøve å oppnå ett eller annet, det tror jeg ikke fungerer så godt.

Med eller uten publikum

Sollund mener det også kan være lurt å finne ut litt om hvem det er du skal diskutere med. Ikke minst hva som er viktig for den andre.

Og det kan være smart å vite mest mulig om den andre parten for å skjønne hva du skal vektlegge i dine argumenter.

Andre ganger skal du bli enig med den du diskuterer med, noe som ofte gjelder tillitsvalgte i en forhandlingssituasjon. Da må dine argumenter også virke bra for den andre.

I Dagsnytt18 er det ikke poenget, der er det sjelden noe mål å bli enige.

Og så fins det ulike diskusjonsarenaer. Noen ganger er partene aleine, andre ganger har de tilhørere – enten i en sal med publikum eller lyttere som i Dagsnytt18.

– Gjør dette stor forskjell?

– Det er en helt essensiell forskjell. Når du har publikum, er det dem du skal overbevise. Hvis du og jeg har en diskusjon oss imellom, vil jeg prøve å overbevise deg, og da forholder vi oss til hverandre på en helt annen måte enn hvis vi skal prøve å overbevise noen andre.

– Og skal vi prøve å overbevise noen andre, er det smart å prøve å gjøre avstanden så stor som mulig mellom deg og den du diskuterer med fordi du skal prøve å få folk over på ditt lag. Men hvis vi diskuterer oss imellom, vil jeg prøve å minske den avstanden for å få deg over på mitt lag, forteller hun.

Og skulle du ha litt sceneskrekk og bli ekstra stresset av publikum og deres reaksjoner, kan det ifølge Sollund være et godt triks å plassere et menneske i salen som er vennlig innstilt til deg og kan gi deg et smil når du trenger det.

– Noen får veldig energi av publikum, mens de som er litt mer introverte og reserverte, har en ulempe, sier hun.

Avbrytelser og distraksjoner

Å bli avbrutt er en annen gjenganger i diskusjoner. Da kan du ifølge Sollund miste autoritet, miste tråden i resonnementet ditt. Hennes råd er å påpeke det.

Hvis det da ikke opphører, virker det i hvert fall mye mer uhøflig neste gang det skjer. Og den som avbryter taper ansikt.

Noe helt annet er andre distraksjoner som kan dukke opp like før du skal ut i en diskusjon, og føre til at du mister konsentrasjonen.

Sollunds råd er å vende fokuset mot den som snakker, tvingen tanken bort fra deg og ditt, men hun innrømmer at det slett ikke er lett. En gang før den gravide debattlederen skulle på sending, fikk hun vite at hun hadde tvillinger i magen.  

– Jeg tror ikke jeg hørte et eneste ord som ble sagt i den sendingen.

– Men du kom igjennom?

– Ja, men det var nok ikke den skarpeste sendingen jeg har hatt.

Sosiale medier

I dag foregår det mye diskusjon på sosiale medier. Her egner verken humor eller ironi seg særlig godt, mener Sollund.

Du må være mye renere i kommunikasjonen fordi du mangler alt som handler om tonefall, ansiktsuttrykk, blikkontakt. Derfor er det så lett å bli misforstått.

Hun ser gjerne at vi passer litt bedre på hverandre i sosiale medier. Også når vi ikke er enige om alt. Hun er i en situasjon hvor hun ikke må bli dratt inn i diskusjoner hvor hun ikke bør være, men mener som et ideal at folk bør engasjere seg også på nettet. For de fleste er ikke ufine på nettet.

Og hun syns det er veldig synd hvis folk unngår diskusjoner, debatter og uenigheter fordi de tror at det er sånn som i de verste kommentarfeltene.

– I virkeligheten så er det jo ikke sånn.

– Får du som debattleder ofte tilbakemeldinger på at du tar stilling?

– Ja, hele tiden. Og fra alle kanter.

– Tar du det til deg?

– Ja, hvis det er noe jeg kjenner meg igjen i, må jeg tenke over det, men som regel er det bare fordi folk hører det de vil høre, etter mitt syn da.

Uenighet er ikke farlig

Når det gjelder debattklima, så er kanskje dagens USA skrekkeksemplet.

– Hva med den opplysende debatten du tar til orde for, har den livets rett?

– Vi er ikke USA, og jeg tror ikke vi kommer dit med det første heller. Men vi må være på vakt. Denne boka er et innlegg for at ikke vi skal gå i den retningen.

– Uenighet er ikke farlig, uenighet betyr ikke at den andre hater deg. Å lytte til hverandres meninger er en måte å vise respekt på, sier Sigrid Sollund.