Petter Pettersen

petter@lomedia.no

En times kjøretur øst for Bodø har det blitt produsert silisium ved smelteverket til Elkem siden 1967.

Tre produksjonsovner som går på strøm krever store mengder kraft – et fortrinn de og resten av norsk industri har nytt godt av gjennom mange år.

Men uten en fortsatt stabil og forutsigbart kraftpris, frykter de ansatte for framtida til bedriften.

– Det er gode kraftpriser som bidrar til at bedriften her går og tjener godt, sier operatør Johnny Larsen.

Mener krafta er vår

62-åringen har jobba ved verket de siste 41 årene, har vært innom flere deler av produksjonen og har opplevd mye.

– Nå er jeg her frivillig, fordi jeg kunne gått av med AFP om jeg ville, sier han med et smil.

Smelteverket har vært heldige fordi de ligger i en strømsone uten de høyeste prisene, men Larsen og resten av de ansatte følger uansett nøye med og har sterke meninger om kraftpolitikken som føres.

At energiloven ble endra i 1991 har han lite til overs for. Det gjorde en naturressurs, som skulle komme folk og bedrifter til gode, om til en handelsvare, ifølge operatøren:

– Vannkrafta er en naturressurs som eies av det norske folk, men som er gjort til en handelsvare som noen få selskaper skal tjene seg rike på. Det skurrer veldig i mine ører, sier han og legger til:

– Det vil være galimatias å ha en kraftpolitikk som gjør at den bedriften her ikke kan eksistere i framtida.

Kontroll på krafta

Larsen mener det må mer statlig styring til.

På den måten kommer strømmen til fellesskapet og det norske folk til gode, mener han.

I tillegg vil det sikre en forutsigbar og rimelig tilgang til krafta for industribedrifter som bruker store mengder strøm.

– Det er gode kraftpriser som bidrar til at bedriften her går godt. Når det er gode tider, blir det gode tider nedover i systemet også. Kraftprisen er én av innsatsfaktorene som virker inn på bunnlinja til bedriften.

De har vært skånet fra de verste strømprisene, men smelteverk-trioen advarer mot at bedriften ikke overlever med økte kraftkostnader. F.v.: Asmund Olav Jensen, Jan Harald Karlsen og Johnny Larsen.

Petter Pettersen

Larsen har med seg klubbleder Jan Harald Karlsen på sine resonnementer.

Han understreker at kraftprisene har vært et stort og avgjørende konkurransefortrinn for at vi har kunne ha industri rundt omkring i landet. Framtida bekymrer ham:

– Det handler om prioriteringer. Når det snakkes om å bygge datasentre og hydrogenfabrikker på omtrent hvert nes, som krever store mengder strøm, er det fare for at det ikke er nok kraft til alle, sier Karlsen.

Karlsen poengeter at dette også er virksomheter som ofte genererer få arbeidsplasser.

– Krafta har blitt en handelsvare og det er feil. Vi må først og fremst sikre de eksisterende bedrifter som er rundt i landet, før tildeling til nye virksomheter må sysselsettingsgraden blir prioritert.

Forslag på LO-kongressen

Strømprisen har vært veldig aktuelt de siste årene med skyhøye priser, både for privatpersoner og for industrien.

For LO og forbundene er det klart en viktig sak å sikre lavere priser for sine medlemmer.

Men det er også viktig for å sikre industriarbeidsplassers framtid – kanskje spesielt for industriforbundene Styrke og Fellesforbundet.

Sistnevnte har vedtak om demokratisk kontroll av krafta fra sitt landsmøte, og som en viktig sak under LO-kongressen. Det ligner det operatørene ved Elkem ønsker seg.

I innstillingen til kongressen er det ikke fullt så tydelige signaler, men de skriver at det et nasjonalt kraftoverskudd er avgjørende for norsk industri, og at «det må være et mål at Norge gjenetablerer konkurransedyktige kraftpriser».

Forbundet Styrke er i utgangspunktet fornøyde med formuleringene, men de er beredt på å ta kampen for krafta.

Hva som blir vedtatt, og om det blir kamp om ytterligere kraftpolitikk, får vi vite når delegatene samles på Youngstorget 5.–9. mai.

Millioner i økte kostnader

De høye strømprisene har rammet deler av industrien hardt. Ved smelteverket til Alcoa på Lista måtte de stenge én av tre produksjonslinjer på grunn av kostnadene i 2022.

Smelteverket sleit da prisene på strøm økte, og de i liten grad hadde langsiktige kraftkontrakter. Først i år starta de opp produksjon på linja igjen.

– Med sånne priser som det har vært sørpå til tider skjønner jeg ikke at det har gått rundt, sier klubbleder Karlsen ved Elkem Salten.

Elkem Salten er et av verdens største silisiumsmelteverk og bruker 117 000 kilowatt hver eneste time. Til sammenligning bruker en norsk enebolig i snitt mellom 20–25 000 kilowatt i året.

Men hvor dyrt kan det bli, og hvor mye har endringer på noen kroner og øre å si?

– En økning på ett øre i kraftprisen betyr 8,5 millioner i året i økte kostnader for oss. Så det er marginer det går på, svarer Karlsen.

Operatørene håper LO-kongressen og det politiske Norge følger i sporet Fellesforbundet – at vi må få tilbake mer statlig styring av krafta.