JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ti råd for bedre kultur i skolen

Kompetanse og et nytt nasjonalt senter for kunstfag skal til for å gjøre skolen til best mulig kulturformidler, ifølge ekspertene.

mona@musikkultur.no

Ti gode råd for å gjøre kunst- og kulturfagene bedre ble overrakt to ministre idag. I høst ble en ekspertgruppe gitt i oppdrag å komme med forslag «som kan gi bedre koordinering og samlet innsats fra kunst- og kulturfaglige miljøer som har aktiviteter rettet mot skolen». Gruppa har bestått av eksperter innenfor kunst, kultur, utdanning, politikk og byråkrati, og de har jobbet et drøyt halvår.

Kompetansekrav

Skolen har en rolle som kulturbærer, kulturskaper og kulturformidler. Men mange har vært bekymret for at kvaliteten på kunst- og kulturfagene i skolen er for dårlig, og at fagene ikke er piroritert. Ekspertgruppa fikk derfor i oppdrag å foreslå tiltak som kan sikre at barn og unge får et helhetlig kunst- og kulturtilbud fra barnehagen opp gjennom hele opplæringsløpet. Høyere kvalitet, kompetanse, forenkling og koordinering er kjernen i forslagene fra ekspertene.

«Dårlig kvalitet, manglende tilbud eller fravær av kompetanse mens det gjennomføres opplæring eller tilbys opplevelse må opphøre», heter det i rapporten fra gruppa. Det er musikk i ørene til MFO-leder Hans Ole Rian

– Det der kan de sette to streker under! Jeg er så enig, sier Rian. Han er særlig fornøyd med at ekspertgruppa anbefaler generell kompetanseheving på alle nivå, og spesielt at det må kreves av lærere i kunstfag at de har dokumentert kompetanse.

– Dette har vi sagt lenge. Det bør gjelde for alle trinn, fra første klasse. Det er nettopp kommet krav om kompetanse for lærere som underviser i kunstfag på ungdomsskolen, men det bør gjelde fra første klasse, sier Rian.

Nytt nasjonalt senter

Sentralt i ekspertenes anbefalinger ligger at kulturfagene og kulturtilbud i utdanning skal styrkes og koordineres ved at det opprettes et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, plassert i Oslo. Senteret er ment å skulle sikre et helhetlig tilbud til barn og unge gjennom hele grunnopplæringa, både i form av kunstfag i skolen, kulturskole og tilbudene gjennom den kulturelle skolesekken.

– Det finnes et nasjonalt senter for kunst og kulturfag i utdanningen, som idag ligger i Bodø. Vi får samstemte rapporter fra fagmiljøene om at det trengs et senter med større rekkevidde og gjennomslagskraft. Vi foreslår derfor et nytt senter i Oslo, men fortsatt et regionalt senter i Bodø, sa leder for ekspertgruppa Eirik Birkeland da han la fram rapporten for statsrådene og pressen idag. Gruppa baserer mange av de andre forslagene i rapporten på nettopp opprettelsen av senteret, der de blant annet vil legge kulturskolerådet og Den kulturelle skolesekken inn.

Kirsti Saxi, leder i dagens senter i Bodø, er ikke imponert over forslaget.

– Jeg opplever det som at mye av kritikken mot dagens senter ikke er forankra i det vi faktisk holder på med og har som mandat, sier Saxi.

Ikke rett grep

Ekspertene foreslår å legge Den kulturelle skolesekken i det nasjonale senteret, og at kulturdepartementet skal «vurdere Rikskonsertenes skolekonsertordning». Direktør Turid Birkeland i Rikskonsertene er lunken til hele senteret.

– Grepet med å reetablere et nasjonalt senter i Oslo er ikke godt. Det er ikke mangel på strukturer i utdanningssystemet for å øke satsingen på estetiske fag. Det handler om politiske prioriteringer og politisk handling. Hvis politikerne vil satse på estetiske fag, så vedtar de det, sier Birkeland.

Ekspertrenes ti råd:

1. Anerkjenn verdien av kunst, kulturmøter og kulturell kompetanse – formuler politikk for et mangfoldig og inkluderende samfunn.

2. Sørg for politisk oppmerksomhet og engasjement for kunst- og kulturfag på alle ledernivå – bruk styringslinjene.

3. Utvid porteføljen til den politiske styringsgruppa for Den kulturelle skolesekken til også å omfatte kulturskolevirksomheten.

4. Styrk samarbeidet mellom kultur- og utdanningssektor – tydeliggjør oppgavedeling mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

5. Utnytt ressursene bedre og utvid kunnskapsgrunnlaget – samlokaliser og koordiner virksomheten gjennom et nytt nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

6. Støtt opp om utvikling og kvalitet i den lokale kulturelle grunnmuren med barnet og eleven i sentrum.

7. Still krav til fagkompetanse.

8. Ta initiativ som kan utvikle og forankre Den kulturelle skolesekken bedre i både utdannings- og kultursektoren.

9. Lag tydeligere profil for kulturskolesatsingen.

10. Øk bevisstheten og kunnskapen om yrker og næringsvirksomhet som krever yrkesfaglig utdanning i håndverksfag eller høyere kunstfaglig utdanning.

Annonse

Flere saker

Annonse

Ekspertrenes ti råd:

1. Anerkjenn verdien av kunst, kulturmøter og kulturell kompetanse – formuler politikk for et mangfoldig og inkluderende samfunn.

2. Sørg for politisk oppmerksomhet og engasjement for kunst- og kulturfag på alle ledernivå – bruk styringslinjene.

3. Utvid porteføljen til den politiske styringsgruppa for Den kulturelle skolesekken til også å omfatte kulturskolevirksomheten.

4. Styrk samarbeidet mellom kultur- og utdanningssektor – tydeliggjør oppgavedeling mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

5. Utnytt ressursene bedre og utvid kunnskapsgrunnlaget – samlokaliser og koordiner virksomheten gjennom et nytt nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

6. Støtt opp om utvikling og kvalitet i den lokale kulturelle grunnmuren med barnet og eleven i sentrum.

7. Still krav til fagkompetanse.

8. Ta initiativ som kan utvikle og forankre Den kulturelle skolesekken bedre i både utdannings- og kultursektoren.

9. Lag tydeligere profil for kulturskolesatsingen.

10. Øk bevisstheten og kunnskapen om yrker og næringsvirksomhet som krever yrkesfaglig utdanning i håndverksfag eller høyere kunstfaglig utdanning.