TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

— Kan du stole på Wikipedia?

— Nei, du kan ikke stole på Wikipedia, like lite som du kan stole på noen andre leksikon, svarer daglig leder av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark), Frank Meyer.

— Har vi noen sinne kunnet stole på leksikon? spør han retorisk.

Meyer viser til situasjonen på slutten av 1920-tallet. Da var det Salmonsens konversationsleksikon som var standard-leksikonet i norsk hjem. Dette leksikonet ble gitt ut i København av Scultz forlagsboghandel i flere utgaver fra 1890-tallet og fram til 1930.

— Dette speilet et borgerlig verdensbilde, forklarer Meyer.

Salmonsens tid

Som en reaksjon på dette og andre leksikon lagde intellektuelle på venstresida i arbeiderbevegelsen et Arbeidernes leksikon. Det ble utgitt i årene 1932 til 1936, og mange av forfatterne kom til å prege etterkrigstida i ulike samfunnsposisjoner. For eksempel var det Karl Evang, helsedirektør fra 1938 til 1972, som var medredaktør for områdene «medisin, helselære og idrett».

På 1970-tallet kom Pax-leksikonet ut for å være en motvekt til det borgerlige samfunnssynet.

Meyer understreker at det alltid har vært en kamp sannheten.

— Er vi nå tilbake til Salmonsens tid, da borgerligheten dominerte leksikonverdenen?

— Ja, det er verre, sier Meyer.

Meyer selv bruker Wikipedia ofte, akkurat som de fleste andre nettbrukere. Blant skoleelever er Wikipedia-bruken enorm.

I midten av oktober holdt leder i Wikimedia Norge, Jarl Vines, en innledning for fagbladjournalistene i LO-familien om Wikipedia. Wikimedia Norge er foreningen som driver Wikipedia på norsk, nynorsk og samisk.

— Ungene våre bruker Wikipedia, det er der de henter informasjon, og da er det viktig at informasjonen som ligger der er korrekt, sa han.

Hver uke på Wikipedia

Ungdommens bruk av Wikipedia er grundig dokumentert. Forsker Marte Blikstad-Balas ved Institutt for Lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo gjennomførte i 2012 en undersøkelse blant 168 elever som gikk siste året i videregående i Oslo.

Undersøkelsen viste at 67 prosent av elevene oppgir å være på Wikipedia hver uke. 77 prosent sa at de ofte eller alltid vurderer om informasjonen de finner på Wikipedia er riktig. Et klart flertall sier også at de ofte eller alltid sammenligner informasjon fra Wikipedia med informasjon fra andre kilder. Undersøkelsen var en del av Blikstad-Balas’ doktorgradsarbeid.

Når Meyer leser en Wikipedia-artikkel, legger han vanlige kildekritiske kriterier til grunn.

— Hvem har skrevet artikkelen, hvilket formål er det skrevet med, kommer ulike meninger fram, er det brukt normative, verdiladete ord, er den beskrivende, er det kildehenvisninger...?

Det er ikke alltid han er fornøyd med det han leser.

— Det er relativt enkelt å manipulere Wikipedia. En forholdsvis liten gruppe kan gå inn og dominere innenfor et tema, forklarer han.

Han mener det er tydelig å se at det er stor aktivitet fra høyresida, og påpeker at det er fare for at Wikipedia blir svært skjevt.

— Dette er en stor ulempe for arbeiderbevegelsen, mener Meyer.

Tynt innhold

Meyer nevner noen artikler han har reagert på. Artikkelen om Arbeiderpartiet er svært tynn, spesielt fra tida før første verdenskrig. Den forteller lite om hva som skjedde. Det samme gjelder omtalen av de aller fleste LO-forbundene, med unntak av Fagforbundet. Artikkelen om kommunismens historie gir et svært skjevt bilde av kommunistenes vyer om et annet samfunn. På samme måte savner han viktige ting i artikkelen om Karl Marx, for eksempel Marx’ teorier om privatisering av fellesgoder i kapitalistiske samfunn.

— Dette er noe vi kjenner til daglig, og som er viktig for folk flest, sier Meyer.

Meyer påpeker både store og små feil. I artikkelen om LO-leder Gerd Kristiansen oppga Wikipedia for eksempel feil fødselsår.

Wikipedia Norges egen statistikk viser at det er 355 personer som aktivt redigerer nettleksikonet, og 58 personer som blir karakterisert som svært aktive redigerere. Antallet aktive redigerere er synkende. Det er mer enn halvert siden toppåret 2009. Da var det 800 aktive redigere.

Wikidugnad

Det er ingen krav til å begynne å redigere artikler på Wikipedia. Hvis en leser artikkel og oppdager en feil, kan en velge en fane og begynne å rette opp i artikkelen. Rettelsene blir synlige med en gang. Men rettelsene blir ettergått av Wikipedias valgte administratorer som får tilsendt en egen logg over rettelser som er gjort og sjekker om de tilfredsstiller Wikipedias kvalitetskrav. I tillegg til dette er det mulig for hvem som helst å reise diskusjoner om enkeltartikler. Hver eneste artikkel er utstyrt med en egen diskusjonsfane hvor det er mulig å reise diskusjon om artikkelen.

Arbark har lenge hatt på programmet å bruke mer ressurser på Wikipedia. En måte å få fram gode resultater på er å avholde en dugnad .

— Vi kan for eksempel samles her i lokalene på Youngstorget eller i andre byer en kveld for å lære hvordan man redigerer artikler. Men forut for en dugnad må vi — eller noen andre som føler seg kallet — sette opp en liste over emner og artikler som er viktige for arbeiderbevegelsen. Så kan vi se nærmere på de artiklene.

Det er ikke første gang det i så fall arrangeres egne dugnader for å forbedre Wikipedia-artikler. I 2010 arrangerte for eksempel Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten en egen dugnad for å rydde opp i helsebegrepene i Wikipedia.